Franske soldater på flybase i Mali.

Franske soldater på en flybase i Mali. Franrike legger nå om strategien for sin militære innsats mot jihadister i Sahel-regionen. Foto: Jerome Delay / AP / NTB

Jihadist-opprør i afrikanske land styrker seg

Jihadistopprøret i Sahel-regionen og andre steder i Afrika sprer seg, og Frankrike reduserer sitt militære nærvær.

Så langt i år har 500 mennesker blitt drept av jihadister i Sahel-regionen i Vest-Afrika, ifølge Human Rights Watch. Verden har også blitt rystet av flere barnekidnappinger i Nigeria den siste tiden, mens en jihadistgruppe i Mosambik tidligere i år angrep en kystby.

– Volden øker i omfang, antall flyktninger øker og stormaktene har ikke ressurser til å håndtere den, sier Hans Brun, sikkerhetsanalytiker og tidligere terrorforsker ved Sveriges Forsvarshøgskole, til nyhetsbyrået TT.

Sahel-regionen, som består av det tørre savannebeltet sør for Sahara og omfatter blant andre Mali, Burkina Faso, Niger og Tsjad, er det mest utsatte området.

Jihadistopprøret i Mali strekker seg tilbake til 2012 og har spredd seg til flere av nabolandene, mens islamistgruppen Boko Harams opprør i nordlige Nigeria kan spores tilbake til 2008.

 

Vil ha felles styrke

I forrige uke var blant andre USAs utenriksminister Antony Blinken og vår egen utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i Roma der de deltok på et ministermøte i den USA-ledede koalisjonen som kjempet mot ekstremistgruppa IS. Der sto blant annet utviklingen i Sahel-regionen på dagsordenen.

– Vi vet at mange landsbyer har falt i hendene på terrorister, og vi er bekymret for spredningen av islamistiske terrorgrupper i Afrika, sa Italias utenriksminister Luigi Di Maio i forbindelse med møtet.

Italia tok til orde for en felles styrke mot IS på det afrikanske kontinentet, et forslag som fikk støtte fra Blinken.

 

Mer passiv rolle

Selv om volden i Sahel-regionen øker, har Frankrike besluttet å avslutte den militære operasjonen Barkhane, som siden 2013 har kjempet mot jihadistgrupper i området. Landet vil i stedet være en del av en internasjonal innsats.

Frankrike kunngjorde tidligere i juli at samarbeidet med maliske regjeringsstyrker er gjenopptatt med mål om å bekjempe terrorisme i Mali og resten av Sahel-regionen. Den tidligere kolonimakten har om lag 5000 soldater i Mali.

Mange tror avgjørelsen betyr en mer passiv rolle for de franske soldatene. De skal primært trene og utdanne afrikanske styrker, ifølge president Emmanuel Macron.

– Det er dyrt og tar veldig lang tid. I tillegg er det et følsomt politisk spørsmål i Frankrike. Hvis du blir, vil dine egne soldater bli rammet og skadd. Hvis man trekker seg, blir feltet igjen ledig for jihadistene, sier Brun.

Frankrike har vært tungt involvert i Sahel, men sju år etter at landet sendte styrker dit og fikk med seg blant andre USA, FN og EU, har lite bedret seg.

 

Høy straffrihet

Nylig trakk Michelle Bachelet, FNs høykommissær for menneskerettigheter, fram straffriheten som har pågått i Mali lenge. Hun oppfordret de maliske myndighetene til å etterforske alle mistenkte menneskerettighetsbrudd, inkludert de begått av militæret.

– Det er behov for store politiske og sosiale satsinger, ellers kan deler av Afrika havne under jihadistisk kontroll, sier Brun.

Klimaendringer og fattigdom blir beskrevet som de underliggende faktorene som den internasjonale militære alliansen vil satse på i arbeidet med å bekjempe vold fra jihadistgrupper i Afrika. Det har foreløpig kommet begrenset med informasjon om den nye innsatsen.

– I noen land er staten korrupt og voldelig, og den blir derfor et sikkerhetsproblem. Da kan folk bli tvunget inn på den jihadistiske siden, sier Brun.

 

Komplekse løsninger

– Man kan ikke vinne over jihadistene med militære midler alene. Sosiale og politiske reformer er også nødvendig, som investeringer i utdanning, bekjempelse av korrupsjon og overgrep i afrikanske land, sier Brun.

Han sier at jihadistene tilpasser strategien sin til motstanden og varierer avhengig av geografi og økonomiske forhold.

– Hovedstrategien er å svekke staten ved å fjerne politi og militære, drepe politikere og overta byer og territorium, sier Brun.

Selv om den internasjonale innsatsen har spilt på flere strenger, har den primært vært basert på militære løsninger. Mali, Burkina Faso og Niger, landene som er hardest rammet av opprøret, har også brukt betydelige ressurser på å bekjempe opprøret på militært vis. (NTB)

Siste nytt

Publisert: 05.07.2021 10.58.54 Sist oppdatert: 05.07.2021 10.58.54