STR/NurPhoto/Shutterstock / Shutterstock editorial / NTB  BEACH, FROM, INTEREST, HUMAN, EASTERN, HEALTH, WORLD, CREATING, SAND, COAST, DAILY, FOR, IS, SAHOO, IT, AWARENESS, AS, AT, EVE, MANAS, INDIA, MAR, 65, 23, A, TUBERCULOSIS, STATE, SEA'S, ARTIST, BY, ODISHA, PURI, SEEN, VISITORS, LIFE, HUM, KM, 2021, INDIAN, ODISHA'S, TB, AWAY, SCULPTURE, CITY, BENGAL, MARCH, 98506894, BAY, BHUBANESWAR, DAY, CAPITAL

Sandkunstner Manas Sahoo i Puri, India vil gjøre besøkende til stranden klar over at det i dag er Verdens tuberkulosedag. Foto: NTB

Kampen mot tuberkulose satt kraftig tilbake av covid-19

Selv om flere i lav- og mellominntektsland dør av tuberkulose enn av covid-19, er kampen mot tuberkulose satt helt i skyggen av pandemien. På rekordtid er det lagd en vaksine mot covid-19, men fortsatt har man ikke en god vaksine mot tuberkulose. – Det mangler politisk vilje, sier Mona Drage i LHL International på Verdens tuberkulosedag.

Av Ester Nordland Sist oppdatert: 24.03.2021 08.03.19

Kampen mot tuberkulose har blitt satt kraftig tilbake på grunn av covid-19-pandemien. I de hardest rammede landene er diagnostisering og behandling rykket tilbake til 2008-nivå.

I dag er det Verdens tuberkulosedag – en FN-dag som avholdes 24. mars hvert år. 24. mars 1882 var datoen da legen Robert Koch annonserte at han hadde funnet bakterien som fører til tuberkulose.

Ifølge de siste tuberkulose-tallene fra Verdens helseorganisasjon (WHO) ble mer enn ti millioner mennesker diagnostisert med tuberkulose og 1,4 millioner døde av sykdommen i 2019.

Selv om covid-19 tok over for tuberkulose som den vanligste dødsårsaken av en smittsom sykdom, dreper tuberkulose fremdeles flere mennesker enn covid-19 i lav- og middelinntektsland.

– På mindre enn ett år greide man å utvikle en vaksine som har greid å kontrollere, og forhåpentligvis stoppe, covid-19-pandemien, sier Thokozile Phiri Nkhoma, som sitter i styret til Stop TB Partnership til The Guardian.

– Men selv om tuberkulose har eksistert siden faraoenes tid, er den eneste godkjente vaksinen 100 år gammel og virker ikke ordentlig – i hvert fall ikke på voksne, sier han.

 

Tuberkulosedagen

I anledning tuberkulosedagen arrangerer Landsforeningen for hjerte og lungesyke sin internasjonale tuberkulosestiftelse (LHL International) et møte der blant annet utviklingsminister Dag Inge Ulstein deltar. Temaet er hvordan det internasjonale samfunnet skal bekjempe tuberkulose.

– Allerede på tuberkulosedagen for et år siden var vi bekymret for hva konsekvensen av covid-19 ville bli, sier Mona Drage som er daglig leder for LHL International til Bistandsaktuelt.

– Når hele samfunn stenges ned, hindrer det diagnose og behandling for andre sykdommer. Og både tuberkulose og covid-19 er på mange måter like. Det er infeksjonssykdommer som angriper lungene, og de har mange av de samme symptomene. Det er derfor de samme helsearbeiderne som blir satt i sving, og man bruker de samme diagnostiske verktøyene.  Disse verktøyene – Gene Expert-maskiner – er derfor nå ikke lenger ledige til å diagnostisere tuberkulose, fordi alt blir brukt til covid-19.

 

Økt stigma mot hoste

Mona Drage sier at pandemien har gjort folk ekstra redde.

– Det er allerede stigma og frykt rundt tuberkulose, men nå er det ekstra mye redsel for hosting og harking. Så det er også blitt vanskeligere å få testet seg på grunn av mer frykt og mindre mulighet til å oppsøke helsevesenet når samfunnet er stengt ned.

– I 2020 er dermed mange færre tuberkulosetilfeller blitt diagnostisert. Det betyr at de som ikke får diagnose heller ikke får behandling, og går rundt og smitter flere. Og flere blir syke og dør. Det blir en kjedereaksjon. Det er ikke bare forferdelig for dem det gjelder. Men det forplanter seg og rammer enda flere.

Noen land har likevel snudd trenden og klart å få diagnostiseringen opp igjen på det nivået det var før.

 

Tester for begge deler

– I India har de begynt å teste folk med hoste både for covid-19 og for tuberkulose. Det er kostnadskrevende, men det lønner seg i det lange løp, sier Drage som peker på at både Gene Expert-maskinene og kassettene som brukes i dem er dyre.

Hun forteller at tuberkulose gjennom flere år har vært underfinansiert.

– Men de siste årene har man fått til masse.  Dessverre har covid-19-pandemien nå reversert alt som har vært av framskritt de siste 12 årene. Og dette er trist, særlig fordi tuberkulose er en sykdom som i all hovedsak rammer fattige og bringer fattige ut i enda mer elendighet.

Drage sier at tuberkulose ikke er så smittsomt som korona-viruset. Du blir gjerne smittet av de du bor med. Og tuberkulose trives der det er trangboddhet og folk har dårlig immunforsvar. Folk som har dårlig ernæring, er hiv-positive eller har andre ubehandlede sykdommer blir lettere rammet.

 

– Prioriterer ikke en bedre vaksine

Hvorfor har man kommet så kort når det gjelder utviklingen av en effektiv vaksine mot tuberkulose?

– Hovedårsaken er at tuberkulose ikke rammer kjøpesterke grupper i vestlige land. Og selv om det finnes i rike land, er det de fattigste i disse landene som rammes. I Norge er det i hovedsak nyankomne migranter fra land med høy forekomst som får det, sier Drage og forteller at Norge er et av de landene med minst tuberkulose i verden.

– Det har vært lite politisk vilje til å bli kvitt tuberkulose. Man ser det så tydelig nå, når man ser hvor fort man har klart å få en covid-19-vaksine på plass. Og ikke bare en vaksine – men mange! På en måte gir det håp. Man ser at det kan være mulig. Det er dette vi ønsker å diskutere med utviklingsministeren. Hvordan vi kan ta det beste av det vi har sett i covid-19-responsen for å bruke det i kampen mot tuberkulose framover.

Mona Drage sier at tuberkulose er en sykdom som finnes over hele verden. LHLs International jobber i Tanzania, Malawi, Zambia, Sudan, Russland, Romania og Norge.

– Vi støtter pasientorganisasjoner som jobber med å finne folk som har tuberkulose, diagnostisere dem og følge dem opp under den langvarige behandlingen.

 

Farlig med både covid-19 og tuberkulose

Data fra India og Sør-Afrika viser at de som er smittet både av covid-19 og tuberkulose har tre ganger så stor sjanse for å dø, som dem som bare er smittet av tuberkulose.

Peter Sands er administrerende direktør for The Global Fund for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria. Han sier det ser ut til å være lys i enden av tunnelen når det gjelder covid-19.

– Men for de samfunnene vi snakker om her – de som har høyest risiko for tuberkulose – ser det mørkt ut nå, sier Sands til The Guardian.

Erlend Grønningen er lege og feltarbeider for Leger uten Grenser. Han skriver doktorgrad om tuberkulose utenfor lungene ved senter for internasjonal helse ved Universitet i Bergen.

– Det vi har observert i våre tuberkulose-prosjekter er at vi oppdager færre tilfeller. Færre kommer for å få hjelp og en diagnose. Dermed øker risiko for at folk dør, sier Erlend Grønningen til Bistandsaktuelt. Han sier at risikoen for å dø av tuberkulose i lungene er på mellom 50 og 80 prosent.

Han peker på at det er utfordrende at verdenssamfunnet har fått en ny sykdom som påvirker lungene. Nå er det blitt enda mer stigma mot å ha hoste.

 

Ble kalt «tæring»

– Tuberkulose går hånd i hånd med fattigdom. I Norge ble sykdommen kalt «tæring». Men den ble utryddet her før det fantes effektive medisiner, fordi levekår og helsevesen ble bedre. ­

– Med covid-19 ser vi dessverre at økonomiske framskritt kan være tapt, og at flere faller tilbake i ekstrem fattigdom. Tuberkulose er forbundet med underernæring og mange steder rapporteres det om utrygghet når det gjelder matvareforsyningene.

– Samtidig ser vi mange land har omprioritert penger fra tuberkulose-programmer til covid-respons. Dette er bekymringsfullt, særlig fordi vi allerede har sett en underfinansiering av disse programmene.

Grønningen forteller at å få slutt på tuberkulose-epidemien i 2030 er FNs bærekraftsmål nummer 3.

– Hvis enda flere tilfeller ikke blir oppdaget, må verdenssamfunnet i årene framover ha særlig fokus på å sikre adekvat finansiering til bekjempelse av og forskning på sykdommen.

– I 2019 satte FN som mål at man skulle skaffe tilveie 13 milliarder USdollar for å nå målene som var satt for å bekjempe tuberkulose, men man oppnådde bare å få inn 6 milliarder, sier Erlend Grønningen.

Mona Drage er daglig leder for LHL International. Foto: LHL

Erlend Grønningen er lege og feltarbeider for Leger uten Grenser. Foto: Ryan Rodrick Beiler/Leger Uten Grenser

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 24.03.2021 08.03.19 Sist oppdatert: 24.03.2021 08.03.19