Indiske paramilitære patruljerer gatene i Srinagar, hovedbyen i den indisk-kontrollerte delen av Kashmir. Tirsdag var alle forretninger i byen stengt for å markere 8-årsdagen for drapet på en kashmirsk leder i New Dehli. Foto: Mukhtar Khan/ AP / NTB

Kashmir ulmer – journalister og sivile rammes

Voldelige konflikter, angrep på pressefriheten og militær nervekrig preger det omstridte området Kashmir. Både Pakistan, India og Kina har militær tilstedeværelse.

Av Javaid Naiikoo, i Srinagar Sist oppdatert: 11.02.2021 09.01.11

– I 2020 så vi det største antallet brudd på våpenhvilen i Jammu og Kashmir noensinne, uttalte nylig politisjefen i det indiskstyrte Kashmir, Dilbagh Singh.

Ifølge politisjefens tall har 225 opprørere, 60 indiske soldater og 38 sivile mistet livet i løpet av fjoråret, i over hundre operasjoner for å slå ned på opprørsaktiviteter mot indisk styre i Kashmir.

– Pakistan bruker dette som et redskap for å dytte opprørere over på vår side. Hvert brudd på våpenhvilen har imidlertid fått et passende svar av våre sikkerhetsstyrker, sa politisjefen.

 

Stadige brudd på våpenhvilen

Sammenstøt ved grensen og brudd på våpenhvilen mellom India og Pakistan har blitt en hverdagslig sak, som førte til en rekke drap og ødeleggelser på begge sider i løpet av fjoråret. I én slik hendelse i november i fjor ble elleve personer drept, seks av dem sivile. Over 20 ble skadet.

Ifølge den indiske hæren brøt Pakistan uprovosert våpenhvilen langs kontrollinjen mellom de indisk- og pakistanskkontrollerte delene av Kashmir i fire distrikter.

Ødeleggelse av sivil eiendom fra sikkerhetsstyrkenes side økte i første halvår i 2020, ifølge en rapport fra menneskerettighetsorganisasjonen Jammu-Kashmir Coalition of Civil Society (JKCCS). Resultatet var at mange familier ble hjemløse.

 

Drap uten lov og dom

Voldelige hendelser oppstår hyppig. Som eksempel viser menneskerettighetsorganisasjonen til en hendelse 17. juli i fjor der tre ungdommer fra Rajuori, på grensa mellom Jammu og Kashmir, forsvant. Ifølge deres familier hadde de reist til Shiopian for å arbeide, men endte opp med å bli drept.

Det indiske militærets versjon er en helt annen. Ifølge dem var de tre tilknyttet en militant opprørsgruppering. Indiske militære talsmenn sier at deres soldater skal ha bli angrepet, beskutt og kastet granater mot, under en søkeoperasjon. Soldatene skal ha besvart ilden og bedt dem om å overgi seg, helt til mørket fikk soldatene til å trekke seg tilbake.

Neste morgen skal de ha gjentatt oppfordringen om å overgi seg, men ble på ny beskutt. De skal deretter ha besvart ilden inntil de angivelige terroristene var døde.

Familiene til de tre avviser imidlertid dette, og hevder at de indiske soldatene lyver om omstendighetene rundt deres død.

Saken ble etterforsket av det lokale politiet, som avdekket at hendelsen hadde blitt iscenesatt av den indiske offiseren Bhoopendra Singh i samarbeid med flere andre. Offiseren skal ha gitt falsk informasjon til sine kolleger og overordnede om de tre mennenes identitet.

– De valgte bevisst å bryte vanlige protokoller, og plantet ulovlige våpen og materialer på likene etter å fjernet identifikasjonsbevis fra dem, og hevdet at de var terrorister, heter det i politiets etterforskning.

 

Journalister i fare

I 2020 har det vært en kraftig økning av saker der politiet slår ned på journalister. I et av tilfellene ble journalisten og forfatteren Gowhar Geelani anklaget for «ulovlige aktiviteter» etter å ha delt poster i sosiale medier, og siktet under den strenge antiterrorloven unlawful activities prevention act.

Bare timer før Geelani ble siktet hadde det indiske redaktørforbundet uttrykt sin dype bekymring over hvordan lovene ble brukt til å kneble journalister i byen Srinagar. Dette var et «grovt maktmisbruk», sa organisasjonen i en uttalelse, der «den eneste grunnen kan være å skremme journalister».

Politiet uttaler på sin side at Geelani er anklaget for «å ha begått ulovlige handlinger gjennom sine poster på sosiale medieplattformer, som er fiendtlige til Indias integritet, suverenitet og sikkerhet».

– De ulovlige handlingene inkluderer å glorifisere terrorisme i Kashmir, å skape misnøye med landet og skape frykt i befolkningen, som kan føre til nye brudd på den offentlige freden og statssikkerheten, heter det i uttalelsen. Ifølge politiet har flere stått fram og anklaget Geelani for trusler.

Tidligere har to andre journalister, The Hindus korrespondent Peerzada Ashiq og den unge fotografen Masrat Zahra, blitt arrestert. I likhet med Geelani ble også Zahra innbrakt for innlegg hun hadde postet på sosiale medier.
Ashiq ble på sin side avhørt om en artikkel som var publisert i avisa. En politirapport har blitt registrert over en «falsk» nyhetsartikkel, men verken Ashiq eller The Hindu har blitt navngitt.

Etter at India trakk tilbake den spesielle statusen til Jammu og Kashmir i august 2019, har flere journalister i Srinagar blitt innkalt til politiavhør. Journalister og mediefolk har klaget over trakassering og knebling av pressefriheten, og krevd at anklager mot dem blir trukket tilbake.

 

Spenning med Kina

En ny krise brøt ut i mai i fjor, da Kina sendte soldater inn i Ladakh-regionen av Kashmir. Midt i pandemien var den indiske hæren uforberedt på dette.

Situasjonen forverret seg da 20 indiske soldater ble drept av den kinesiske hæren i et sammenstøt i Galwan-dalen. Soldater fra begge sider brukte batonger, klubber og steiner, som førte til både skader og dødsfall.

Etter dette har det gjort flere forsøk på å de-eskalere situasjonen ved grensa, men så langt har de ikke vært vellykket. Kina kontrollerer nå ytterligere 1500 kvadratkilometer av Kashmir-regionen, og har nektet å gå tilbake til situasjonen slik den var før mai.

Ifølge en rapport står indiske og kinesiske stridsvogner bare noen meter fra hverandre på enkelte steder. Samtidig er over 100 000 soldater fra begge landenes hærer stasjonert på høyder mellom 3000 og 4500 meter, der temperaturene kan gå ned til -30 grader.

– Fordi Beijing har et enormt militært overtak, har New Delhi i stedet valgt å straffe Kina økonomisk. Det har de gjort gjennom å forby kinesiske apper og begrense kinesiske selskapers mulighet til å delta i offentlige anbud. Indias begrensede økonomiske makt over Kina har imidlertid gjort at disse tiltakene har vært lite effektive. Selv om den indiske hæren har gjort enkelte manøvrer på sin side (av det som i praksis er den effektive grensa), har den passet på å unngå noen alvorlig militær opptrapping eller utløse noen krigshandlinger, heter det i rapporten.

Eksperter tror at India ikke tåler noen militær konflikt med Kina på dette tidspunktet. Enhver form for krig med Kina vil også tvinge India til å forlate sin strategisk uavhengige politikk, og tvinge dem inn i en politisk vanskelig allianse med USA.

Både India og Pakistan har gjort krav på Jammu og Kashmir siden 1947, og de to atommaktene har så langt utkjempet tre kriger over territoriet. Regionen er nå delt mellom det indiskstyrte og det pakistanskstyrte Kashmir.

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 11.02.2021 09.01.11 Sist oppdatert: 11.02.2021 09.01.11