To kjøletårn til et kullkraftverk kollapser som følge av en planlagt ødeleggelse.

Kjøletårn ved et kullkraftverk i Zaozhuang i Shandong-provinsen i Kina kollapser under en kontrollert ødeleggelse. Kina har lovet å slutte å bygge kullkraftverk i utlandet. Det vil bety mange færre nye kullkraftverk i utviklingsland. Ny rapport beregner den årlige effekten til inntil 12 ganger Norges utslipp. Foto: China Stringer Network / Reuters / NTB

Kinas kutt i kull kan tilsvare 12 ganger norske utslipp

Kinas løfte om å stoppe finansiering av nye kraftverk i utviklingsland kan bety kutt i CO2-utslipp tilsvarende 12 ganger Norges årlige utslipp av klimagasser.

President Xi Jinping, som ikke har reist utenlands siden pandemien startet, deltok ikke på klimatoppmøtet COP26 i Glasgow. Allerede på FNs generalforsamling i New York i september lover han imidlertid at Kina ikke lenger vil bygge kullkraftverk i utlandet. Han lovet også økt støtte til fornybar energi.

Tidligere har en rekke andre land og internasjonale utviklingsbanker sagt det samme.

Kina har de siste åra vært det viktigste enkeltlandet når det gjelder finansiering av kullkraft i utviklingsland, særlig i Asia.

 

12 ganger Norges utslipp

Hva betyr de kinesiske løftene i praksis? En ny rapport fra Global Development Center ved Boston University sier at Xis løfte fra september kan bety at nye kullkraftverk med en samlet kapasitet på 101 GW vil bli skrinlagt.

Om samtlige av disse skrotes, betyr det at verden vil unngå årlige utslipp på 594 millioner tonn CO2. Det tilsvarer 12 ganger Norges utslipp av klimagasser i fjor.

Utgangspunktet er at alle prosjekter med kinesisk deltagelse stoppes. Det gjelder både de som er finansiert av offentlige eller private kinesiske banker, og de som bygges av kinesiske selskaper. Dessuten legges det til grunn at også kullkraftverk under bygging stanses.

Kina har ifølge rapporten foreløpig ikke utformet hvordan Xis løfte skal omsettes i praktisk politikk, og det legges fram en råd til kinesiske myndigheter om hvordan den positive klimaeffekten kan gjøres så stor som mulig.

Rapporten advarer om at andre land, som Japan og Sør-Korea, ikke har stoppet planlagte kullkraftverk, selv om de har lovet å ikke finansiere nye.

 

– Dette er alvorlig ment

Jon Evang, fagansvarlig for energi i miljøstiftelsen ZERO, gir rapporten rett i at det vil ha stor betydning hvordan Kinas stans i finansiering av kullkraft utenlands gjennomføres i praksis.

Han understreker at det er mye som står på spill, om verden skal greie å begrense global oppvarming til under 1,5 grader.

– Å stanse investeringer i kullkraft er noe av det viktigste vi kan gjøre, sier Evang til Bistandsaktuelt.

Derfor er det viktig hvordan Kinas nye politikk på området utformes. Evang mener at det er god grunn til å ta løftene på alvor.

– Signalene de har sendt er at dette er alvorlig ment, sier han.

 

Forventer satsing på fornybar

Han sier at det også er forventinger til at Kina vil bidra til å bygge opp fornybar energi til erstatning for den kullbaserte energiproduksjonen som vil falle bort.

– Mange land har bruk for mer energi, og vi må flytte frigjort kapital fra kull til fornybar energi. Derfor er det viktig at Kina har varslet at de vil trappe opp innenfor fornybar energi. Også norsk kapital og norske selskaper bør settes i arbeid her, sier Evang.

Kina har tidligere varslet at landet ikke selv vil begynne å fase ut kullkraft før i 2026. Evang sier at Kinas fortsatte satsing på kull innenlands antagelig kan tilskrives en kombinasjon av kortsiktig energimangel og langsiktige industriambisjoner.

– I tillegg er det en ambivalens i Kinas forhold til kull. Det ligner litt på den situasjonen Norge er i. Vi har inntekter, arbeidsplasser og verdiskapning fra produksjon og forbruk av kull, sier Evang.

 

To av tre kullkraft i Asia kan bli skrinlagt

Asia er den delen av verden som har flest kullkraftverk under planlegging. Ifølge den amerikanske organisasjonen Global Energy Monitor (GEM) vil antallet planlagte kullkraftverk i Asia bli redusert med to tredeler om alle prosjekter med norsk støtte stanses.

I noen land, som Bangladesh og Sri Lanka, vil nesten alle planlagte kullkraftverk bli stoppet, heter det i en ny rapport fra GEM. Også endrede nasjonale planer i land som Indonesia og Filippinene tilsier at det blir færre nye kullkraftverk i åra som kommer.

Ifølge rapporten har det ikke blitt inngått noen nye avtaler om finansiering av nye kullkraftverk i Asia hittil i år.

Slutterklæringen fra COP26 i Glasgow sa at verden skal «nedfase» bruken av kull. Jon Evang i ZERO mener dette på langt nær er nok.

– Enigheten i Glasgow ble bedre enn fryktet, men å erstatte «utfasing» med «nedfasing» svekker kraften i sluttdokumentet, og er et uheldig styringssignal. Samtidig er det første gang temaet nevnes, og det er usikkert hvor stor betydning kullformuleringen får, sier han.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 18.11.2021 08.29.07 Sist oppdatert: 18.11.2021 08.29.07