En gruppe prester går gjennom skogen ved Menagesha Medhane-Alem og Mariam-klosteret som inngår i skogbevaringsprosjektet støttet av Kirkens Nødhjelp. Foto: Hilina Abebe /NCA

Kirker og moskeer med norsk-støttet skogsatsing i Etiopia

Hellige skoger tilknyttet kirker og klostre har i tusenvis av år vært viktige grønne øyer i et stadig mer utarmet landskap i Etiopia. Med norsk støtte satser nå ortodokse og evangeliske kristne, samt muslimer, på å bevare og utvide disse skogene som en del av landets store treplantingsprogram.

Flyr man over Etiopia ser man ofte små øyer med trær i et landskap der jordbruk har overtatt eller jorda er karrig og utarmet. I over 1000 år har den etiopisk ortodokse kirken, som er en av verdens eldste kirkesamfunn, bevart «kirkeskogene» rundt kirker og klostre.

– Det er en sterk kobling mellom troen og å bevare skogene,  sier Yemane Salih, ansvarlig  for skogprosjektet i Kirkens Nødhjelp i Addis Abeba.

I et par år har organisasjonen støttet pilotprosjekter ved seks kirker og klostre for å lære hvordan skogene best kan bevares og hvordan de kan utvides.

 

Forankret i troen

Halvparten av Etiopias befolkning på 120 millioner mennesker tilhører den ortodokse kirken. Av de rundt 70 000 lokale kirker og klostre er det 35 000 som har skoger. Disse kan variere i størrelse fra en halv hektar til 2000 hektar. Mye av dette er urskog.

Erkebiskop Abune Aregawi. foto: Hilina Abebe /NCA

– Skapelsesberetningen er viktig i den etiopiske kirken. Vi har et ansvar for å tjene skapelsen og Gud. Trær og alt som lever i skogen er knyttet til oss mennesker og er viktig i vår teologi. Vi har et ansvar for å beskytte naturen. Trær er planetens lunger, de er del av livet, sier erkebiskop Abune Aregawi til Bistandsaktuelt.

Yemane Salih påpeker at de godt bevarte kirkeskogene er såkalte hotspots for biologisk mangfold med ulike planter, dyr og innsekter. De er frøbanker. Erkebiskopen velger en mer bibelsk metafor:

– Skogene er symbol på Noas ark i Det gamle testamentet. Mennesker og det som var levende ble tatt vare på i arken, sier Abune Aregawi.

De siste årene har erkebiskopen selv plantet godt over hundre trær. Hans bispedømme får en viktig rolle i skogprosjektet som støttes av ferske penger fra Norges skogsinitiativ.

Skalere opp

I første omgang skal Kirkens Nødhjelp med støtte fra Norad skalere opp pilotprosjektet til å omfatte 1500 ulike religiøse institusjoner vest og sørvest i landet. For å dekke både kristne og muslimer snakker man nå om «Abrahams skoger» - Abraham var far til tre religioner: jødedom, islam og kristendom.

Mange av kirkeskogene ved kirkene har overlevd i over tusen år. Foto: Hilina Abebe

– Ved å skape samarbeid mellom religiøse samfunn og mellom lokalsamfunn er dette også et fredsprosjekt. Vi skal ikke bare øke størrelsen på skogene, men håpet er å plante skogkorridorer mellom de ulike «Abraham-skoger», sier Yemane Salih.

Målet er å doble skogdekket i 10 distrikter eller woredas i løpet av de nærmeste fem årene. Det er et stort behov.

 

Klima og miljøkrise

I løpet av de siste 40 årene har skogdekket sør, vest og sørvest i Etiopia blitt redusert med over 40 prosent, ifølge etiopiske forskere. Dette fører til lokale klimaendringer med høyere temperaturer, utarming av jorda, vannmangel og færre plantearter. Det fører til dårligere muligheter for mennesker å brødfø seg.

– Befolkningen i Etiopia vokser raskt og folk trenger jord for å dyrke mat. De hogger trær og brenner for å gjøre dette. Nå forsøker myndighetene å snu trenden, sier erkebiskopen.

 

Treplanting i stor skala

I 2019 lanserte statsminister Abiy Ahmed en storstilt treplantingsaksjon med en årlig treplantingsdag. Mer enn 4 millioner trær skal være plantet. Regjeringens mål er å doble skogdekket i landet innen 2025.

En munk ved Mengaesha-klosteret planter et tre i forbindelse med statsministerens treplantinginitiativ. Foto: Hilina Abebe /NCA

Men det er uklart om dette har egentlig vært en suksess. Regjeringen hevder at 80 prosent av plantene har overlevd, men dette er ikke blitt verifisert. Andre mener det riktige tallet er nærmere 20 – 30 prosent.

Lederen for paraplyorganisasjonen Population Health & Environment Etiopia Consortium, Negash Teklu har tidligere sagt til Bistandsaktuelt at overlevelsesraten for frøplantene er overdrevet og at langt under det offisielle tallet. Blant annet er det tegn på at flere av frøplantene har regnet bort, ble plantet i dårlig jord, eller ikke var egnet for miljøet der de ble plantet.

– Det burde ikke kun være en endagskampanje som skjer årlig. Det burde være noe som engasjerer alle i befolkningen, uansett hvor de er, året rundt, sa Negash.

Kirkens Nødhjelp mener at treplantingen i kirkens regi har derimot vært vellykket.

– Gjennom kirkeskog-pilotprosjektet plantet vi rundt en million trær. Nærmest 100 prosent av disse har overlevd takket være at kirkelederne og deres lokalsamfunn har passet på, sier Yemane Salih.

 

Alternative inntekter

Håpet er at det nye prosjektet med hellige skog vil bli en del av myndighetenes skogsatsing og inngå i sertifiserings- og beskyttelsesplanene.

Mange av skogene i Etiopia trues av folk som hogger ned tærne for å kunne lage trekull.

– Målet vårt å fremme alternative inntektskilder for disse menneskene. En av ideene er honningproduksjon der produktene kan markedsføres under en slags felles «Helligeskog»-logo. Det er også mulig å skape jobber i drivhusene er plantene dyrkes fram, sier Yemane Salih.

Erkebiskopen tror ikke det blir noe problem å få folk til å slutte opp om prosjektet.

– Skog er tett forbundet med troen. Det som er utfordringen er å lære folk moderne metoder å ta vare på skogen og plante nytt, sier Abune Aregawi.

Publisert: 02.07.2021 07.17.29 Sist oppdatert: 02.07.2021 07.17.29