Ulrika Åkesson påpeker at det er verdens fattigste som ofte rammes hardest av klimaendringer. Foto: Sida

Klima-perspektivet må prege all bistand, mener Sida og Norad

Koronapandemien har vært et tilbakeslag for kampen mot ekstrem fattigdom, samtidig som konsekvensene av klimaendringer er stadig mer tydelig. – Både kampen mot fattigdom og klima må speiles i bistanden, sier Ulrika Åkesson i SIDA. Norad satser på grønnere bistand framover.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 27.01.2021 07.51.25

Fagdirektør Ulrika Åkesson i det svenske utviklingsdirektoratet Sida, ser ingen motsetning i bistandsmålene om å bekjempe fattigdom og satse på klimabistand.

– Sida har fem perspektiver som skal prege all bistand: Likestilling, miljø og klima, rettigheter, fred og sikkerhet og fattige menneskers perspektiv. Dermed er miljø og klima med i alt vi støtter, sier Åkesson til Bistandsaktuelt. Onsdag deltar hun på Noradkonferansen.

Grunnlaget for Sidas støtte til samarbeidsland tar utgangspunkt i en fler-dimensjonal fattigdomsanalyse.

Åkesson påpeker at de fattige, som ofte er direkte avhengig av naturen, er de mest sårbare ved klimaendringer og miljøødeleggelser. Det betyr at det er deres situasjon, behov, forutsetninger og prioriteringer som må stå sentralt.

– Klimaendringer er den største utfordringen vi står overfor i verden. Det må avspeiles i bistanden, sier Åkesson.

I den nye Norad-strategien skal direktoratet bidra "til en grønnere verden". Norad-direktør Bård Vegar Solhjell sa på Noradkonferansen at «målet er at all norsk bistand skal være i tråd med Paris-avtalen». Norad skal gå foran som et godt eksempel ved blant annet å redusere reisevirkomheten og sørge for at klima-perspektivet er med i prosjektplanene.

Men som flere talere påpekte under Noradkonferansen er det ikke alle norske bistandsprogrammer som reduserer de negative klima-avtrykkene. Olje for utviklingprogrammet, investeringer i reiseliv og noen ekportbedrifter ble trukket fram.

 

Press på budsjetter

Gjenåpning av samfunn etter korona-nedstengninger har allerede ført til press på bistandsbudsjetter i mange land. Samtidig snakkes det om å «gjenoppbygge eller gjenåpne grønnere og bedre».

Vind og solenergi utgjør i dag bare 3 prosent av kraftforsyningen i afrikanske land. Det viser en analyse gjort av forskere ved Oxford . Resultater fra analysen, som omfatter 2500 kraftanlegg i Afrika, er publisert i tidsskriftet Nature Energy. Vannkraft øker ren energi-andelen til rundt en tredjedel. Men noe dramatisk må gjøres om bruk av sol- og vindkraft skal økes kraftig de neste 10 årene, mener forskerne.

Må man tenke nytt om hvordan man skaffer penger til klimarelaterte prosjekter?

– Viktig for oss å være katalytisk – bruke garantier for å mobilisere kapital. Dette blir viktig ut fra et klimaperspektiv framover. Gavebistand er begrenset mens det er behovet for så mye mer i våre samarbeidsland.  Innen fornybar energi jobber vi mye med Challenge Funds og ulike måter å få private aktører til å engasjere seg og jobbe i den retning vi vil, sier Åkesson.

 

Gir garantier

Sida har for eksempel gitt garantier til crowdfunding-selskapene Trine, Lendahand samt selskapet Sunfunder, som gir lån til små og middelstore bedrifter innen fornybar energi.

– Trine har etter to års virksomhet generert 63 millioner kroner. Vi i Sida har subsidiert administrasjonskostnadene med rundt en million. Prosjektet har ført til 50 000 strømtilkoblinger siden 2018, sier Åkesson.

De samme tankene gjør seg også gjeldende i Norad og Norfund.

– Katalytisk bistand er viktig. Norad etablerer nå en garantiordning for fornybar energi, sa Solhjell.

Nylig inngikk Norad en avtale med investeringsselskapet Empower New Energy. 1,8 millioner bistandskroner ble brukt til risiko avløsning.

– Dette kan på sin side utløse 5 millioner dollar i investeringer, påpekte Solhjell.

 

Trenger 20 milliarder i investeringer

En fersk Norad-analyser av norske private direkteinvesteringer i utlandet har regnet på hvor mye norske bedrifter og privatpersoner må investere i utviklingsland for at Norge skal gjøre sin rimelige del av jobben med å finansiere bærekraftmålene.

Svaret er omtrent 20 milliarder kroner i friske penger hvert år frem til 2030.

– Det aller viktigste er hva landene selv gjør med hensyn til skatteinntekter og privat sparing, men pengestrømmer fra utlandet kan spille en avgjørende rolle, understreker Erik Feiring som står bak analysen. 

Norge kan bidra betydelig til bærekraftig utvikling i våre partnerland gjennom en kombinasjon av bistand, direkteinvesteringer og overføringer fra utenlandsboende, er hovedbudskapet i den ferske Norad-analysen, skriver norad.no. 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 27.01.2021 07.51.25 Sist oppdatert: 27.01.2021 07.51.25