Siphiwe Sibeko / Reuters / NTB

En av de nye satsningsområdene for norsk bistand er et eget klimafond som skal bidra til at land erstatter kullkraft med ren energi - her fra kullkraft-landet Sør-Afrika. Foto: NTB

Klimasatsingen: – For liten og for langt unna Paris-mål

STATSBUDSJETTET 2022: Solberg-regjeringen skryter av at de har satt av 8,2 milliarder kroner til klimatiltak – en økning på 1,9 milliarder fra 2021. Utviklings- og miljøorganisasjoner mener det er langt unna målet, og stusser på noen av prioriteringene.

«Vanskelig å tolke og for lite», mener Naturvernforbundet. «Rett og slett ikke godt nok», mener Utviklingsfondet. «Langt unna vår rettferdige andel», mener WWF. «Klimatilpasningen må finansieres med nye midler» krever Spire. «Globale fellesgoder må ikke belastes de fattigste», mener Digni og Kirkens Nødhjelp.

 

Klimasatsingen

Den nye klimasatsingen som ligger i forslaget til statsbudsjettet for 2022 dukker opp under mangfoldige poster i bistandsbudsjettet:

Miljø og klima-posten er på 1,48 milliarder (opp fra 1,12 mrd i saldert budsjett for 2021). Økningen på 356,2 millioner kroner skal i hovedsak benyttes til oppfølging av strategien for klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og sultbekjempelse. I tillegg foreslår den avgåtte regjeringen å øke bidraget til Den globale miljøfasiliteten (GEF) med 130 mill. kroner, 90 mill. kroner til Tilpasningsfondet og 20 mill. kroner til FNs partnerskap for handling om grønn økonomi (PAGE).

Bærekraftig hav og tiltak mot marin miljøforsøpling er satt opp med 157 millioner (nedgang på 175 millioner sammenlignet med saldert budsjett for 2021.)

Klimatilpasningstiltak økes med totalt 500 millioner i økning, men dette er fordelt gjennom flere budsjettområder: Regionbevilgninger, sivilt samfunn, regionale utviklingsbanker og fond.

Fornybar energi-posten får 396 millioner – i tillegg til investerer også Norfund i ren energiprosjekter.

Norfund skal bruke en milliard kroner fra egenkapital til det nye klimainvesteringfondet. I tillegg er det satt av en milliard kroner utenom bistandsbudsjettet.

Klima og skogsatsningen over budsjettet til Klima- og miljødepertementet  er på 2,9 milliarder.

 

Enda større behov

Klimarådgiver Aled Dilwyn Fisher i Naturvernforbundet mener at det er bra at klimafinansiering har økt litt, men mener at den totalt sett har falt etter 2013. Han mener det er blitt vanskeligere å tolke hvorvidt klima- og miljøhensyn ivaretas i bistandsbudsjettet.

– Selv om Norge nå kan være på vei mot en dobling av klimafinansiering innen 2025, er dette langt fra nok til å møte Norges rettferdige andel av global klimafinansiering basert på vårt historiske ansvar og vår økonomiske kapasitet. Rapporten Norway’s Fair Share of the Paris Agreement (2018) viste at kostnadene kunne være så høye som 65 milliarder årlig (basert på 50 milliarder til fornybar energi og 15 milliarder til tilpasning). Siden den gangen har forskning vist at tilpasningskostnadene globalt kan bli enda større, sier Fisher til Bistandsaktuelt.

Han stiller også spørsmål ved det nye klimainvesteringsfondet som Norfund skal forvalte.

– Dette vil hjelpe der investeringer i fornybar energi kan erstatte kull. Men et slikt fond når ikke nødvendigvis de som trenger støtte mest. Investeringene vil rettes mot selskaper og prosjekter som kan gi størst avkastning. Disse er ikke alltid de samme som initiativene som gir tilgang til ren energi til flest mennesker i tråd med bærekraftsmål 7, sier Fisher.

– Mange mennesker i Sør har ikke tilgang til strømnettet. Derfor er småskala, desentralisert energi helt avgjørende for å gi så mange som mulig tilgang til ren energi i 2030. Dette er ikke nødvendigvis en umiddelbart lønnsom investering for et fond eller selskap, men lønner seg for de som trenger tilgang til energi. Derfor er det skuffende at fornybarbistand ble kuttet kraftig i fjor og kuttes litt igjen i år, sier Dilwyn Fisher.

 

Ikke rettferdig andel

– Regjeringen legger opp til å bruke én prosent av brutto nasjonalinntekt på bistand. Det er bra! De øker støtten til klimafinansiering, men vi er langt unna vår rettferdige andel på 65 milliarder kroner, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF, Verdens naturfond.

Hun er også kritisk til at bistandsprogrammet mot marin forsøpling reduseres med 180 millioner kroner.

–  Den utgående regjeringen svikter fullstendig Norges globale ambisjoner for å bekjempe den globale plastforsøplingskrisen. Den nye regjeringen må reversere dette kuttet og tvert imot øke bistandsprogrammet mot marin forsøpling. 

– Dette kuttet vil føre til at viktig arbeid for å stanse de enorme forsøplingsproblemene i utviklingsland vil stoppe opp. I år kom FN med en rapport som viser at det er de mest sårbare gruppene i utviklingsland som rammes hardest av marin forsøpling. Oppblomstring av bakterier og virus i villfyllinger, farlig røyk fra ukontrollert forbrenning av plast, og forurensing av drikkevann, marine ressurser og jordsmonn rammer fattige lokalsamfunn i Afrika og Asia i raskt økende omfang, sier Andaur.

 

Trenger nye midler

Leder i Spire, Julie Rødje, mener det er skuffende at økningen i bistandsbudsjettet skjuler andre nødvendige poster som klimatiltak.

– Klimatilpasningen må finansieres med nye midler, ikke som en del av bistandsbudsjettet, sier hun.

– Pandemien og miljøkrisa bidrar til å øke de globale forskjellene enormt. Det er derfor bare riktig og viktig at bistandsbudsjettet økes. Samtidig er det behov for en helhetlig politisk styring. Vår petroleumsindustri har stor negativ effekt for verdens fattigste, og Norges historiske ansvar tilsier en 65 milliarder årlig i klimatiltak utover vanlig bistandsbudsjett. Dette ansvaret må med andre ord fylles med nye midler, sier Spirelederen som mener både global klima- og vaksinerettferdighet må være sentrale prioriteringer framover. 

 

Raskere grep

– Økende sult, ulikhet, klimaendringer og naturtap – er de største krisene verden står overfor. Vi trenger en utviklingspolitikk som tar dette innover seg. Ernas siste statsbudsjett fører oss i riktig retning – men det er et godt stykke igjen enda, sier Jan Thomas Odegard, leder for Utviklingsfondet.

Han mener det er småbøndene som står i frontlinjen for klimaendringene.

– Forslaget om å tredoble støtten til klimatilpasning innen 2025 er rett og slett ikke godt nok. Norge har forpliktet seg gjennom Paris-avtalen om at tilpasning skal utgjøre halvparten av klimafinanseringen, og FNs generalsekretær ber innstendig om at økningen må skje mye raskere enn dette budsjettet legger opp til. Støre må ha en mer ambisiøs lovnad i kofferten når han reiser til klimatoppmøtet i Glasgow i november, understreker Odegard.

 

Globale fellesgoder

Digni mener satsning på det nye klimafondet og ren energi er positivt.

– Regningen for globale fellesgoder må imidlertid ikke skyves til verdens fattigste. Vi mener derfor at klimapolitikk og behovet for å kutte i klimagassutslipp bør finansieres gjennom egne klimasatsinger og andre poster enn bistandsbudsjettet, sier Hjalmar Bø, generalsekretær i Digni.

Kirkens Nødhjelp advarer en ny regjering mot å i årene fremover fortsette å hente det meste av midlene til helt nødvendig videre økning i global klimafinansiering fra bistandsbudsjettet. Organisasjonen på¨peker at det er Norge og andre rike land som i all hovedsak har stått for utslippene som har skapt klimaendringene. Derfor kan det ikke i fortsettelsen først og fremst være bistandsbudsjettet som skal brukes til å betale Norges egen klimaregning.

– Tar vi stadig mer penger til klimafinansiering fra bistandsbudsjettet, blir det naturlig nok mindre penger igjen å fordele på fattigdomsbekjempelse i fattige land, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp.

Publisert: 12.10.2021 15.54.56 Sist oppdatert: 12.10.2021 15.54.56