– Det at klimatilpasningsprosjekter setter folk i en verre situasjon i møtet med klimaendringene, er urovekkende, sier Lisa Schipper, professor ved Environmental Change Institute, Universitetet i Oxford. Her fra et flomområde i  Bangladesh. Foto: NTB

Ny norsk-britisk studie: Klimabistand kan virke mot sin hensikt

Klimatilpasningsprosjekter kan være sårt tiltrengte, men har i mange tilfeller gjort situasjonen verre for allerede sårbare grupper.  Det viser en studie ledet av NMBU på Ås og Universitetet i Oxford.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 25.01.2021 16.32.45

Aktører med makt får mer makt. Folkegrupper blir tvunget på flyttefot. Andre blir låst fast i usikre jobber og i områder som er sårbare for klimaendringer. Sosiale og økonomiske ulikheter forsterkes. Noen steder får lokalbefolkningen en falsk trygghet.

– Det er viktig at det brukes midler på klimatilpasning. Men en viktig lærdom er at tiltak må utformes og styres mye mer gjennom reell deltakelse av marginaliserte grupper. Vi må snu en tendens til ovenfra-og-ned-ekspertvelde, sier professor i internasjonale miljø- og utviklingsstudier, Siri Eriksen til Bistandsaktuelt.

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein har trukket fram klimatilpasning som et viktig satsingsområde for norsk bistand. Regjeringen arbeider nå med en strategi om klimatilpasning, forebygging mot naturkatastrofer og sultbekjempelse. Den ventes å foreligge i løpet av 2021.

 

Behov for nye tenkemåter

Internasjonale aktører må tenke nytt for å sikre at bistand faktisk fører til sårbarhetsreduksjon, mener forskerne bak studien. Den er et resultat av at tidligere utviklingsminister Nikolai Astrup (H) under et besøk på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBU i 2018 ba professor Siri Eriksen om dokumentasjon på at klimatilpasningsprosjekter kan ha negative virkninger. Hun svarte gjennom raskt å mobilisere sitt internasjonale nettverk.

20 forskere har under ledelse av NMBU og Universitetet i Oxford vurdert 33 ulike studier.

De fant ut at mange internasjonalt finansierte klimatilpasningsprosjekter snarere enn å redusere sårbarheten for klimaendringer faktisk forsterker, flytter eller skaper nye kilder til sårbarhet i utviklingsland. 

Artikkelen er publisert i World Development.

 

Urovekkende

­– Det at klimatilpasningsprosjekter setter folk i en verre situasjon i møtet med klimaendringene, er urovekkende, sier Lisa Schipper, professor ved Environmental Change Institute, Universitetet i Oxford, ifølge en pressemelding.

– Våre funn går lenger enn utilsiktede negative konsekvenser og kan tyde på at det er en risiko for at klimatilpasningstiltakene blir redskap for marginalisering og maktmisbruk. Til tross for gode intensjoner og fordeler for noen grupper, hadde klimatilpasningstiltakene vi så på, ofte negative konsekvenser for allerede marginaliserte grupper.

Studien viser at tvangsforflytning av befolkningsgrupper er et av de mest ekstreme ovenfra-og-ned-tiltakene som skaper sårbarhet. For eksempel har gjeterfolk i Etiopia blitt tvunget til å bli bofaste og finne andre måter å brødfø seg på, og mennesker har blitt tvangsforflyttet og har samtidig tapt sine rettigheter til landområder. Dette har ofte ført til svakere matvaresikkerhet, tap av innflytelse og enda større sårbarhet for gruppen.

I Etiopia var dette en del av landets strategi for en klimatilpasset grønn økonomi, en strategi som Norge har støttet deler av. 

 

Norskstøttede prosjekter

Flere norskstøttede prosjekter inngår i studien. Det finnes ingen rask og lett metode eller løsning for å bøte på klimaendringer, konkluderer rapporten.

Malawi er et av landene som trekkes fram der Norge var en av flere givere. For å få raske tilpasningsresultater henvendte man seg til lokalsamfunn og nettverk man kjente fra før, mens de mest marginaliserte gruppene i avsidesliggende områder forble oversett.  

– En studie vi så på var om Norfund-finansierte ‘green-economy’-tiltak i Tanzania, som også inkluderte klimatiltak. Den viser hvordan antakelser om hva som er ‘god utvikling’ (en spesiell form for green growth og investeringer i kommersielt landbruk) likevel ledet til marginalisering av småbønder. De mistet landrettigheter og fikk økt sårbarhet, sier Eriksen.

– Globale fond har samme problemer

NMBU-professoren viser også til at Norge bidrar inn i internasjonale finansieringsfond, som Green Climate Fund og Adaptation Fund. I utgangspunktet mener hun at dette er veldig bra, men at det må vises stor varsomhet i utformingen av prosjektets ulike elementer: planlegging, finansiering, implementering og evaluering.

– De samme problemene eksisterer her som i andre klimatilpasningsprosjekter: De blir styrt ovenfra og ned gjennom eksperter, og vanskelige byråkratiske prosedyrer som ekskluderer de mest sårbare. Samtidig blir de mest grunnleggende årsakene til sårbarhet som marginalisering og skjeve maktrelasjoner ikke tatt fatt i. Det blir en slags avpolitisering av klimatilpasning, sier Eriksen.

Hun viser også til at noen prosjekter bidrar til falsk trygghet i lokalbefolkningen. 

– I Bangladesh ble for eksempel kystlinja oppgradert med ny og kostbar infrastruktur for å beskytte mot tropiske stormer. På den måten ble folk oppfordret til å bli værende i et høyrisikoområde, istedenfor å etablere seg på steder og med aktiviteter som vil være langt mer bærekraftige på sikt, forklarer hun.

 

Negative drivkrefter

Studien peker ut fire hovedforklaringer på utilsiktede negative konsekvenser av klimatilpasningsprosjekter:

  • Overfladisk forståelse av hva som skaper sårbarhet på det enkelte sted, som manglende likestilling mellom kjønnene, forholdet mellom etniske grupper eller ulik adgang til naturressurser av systemiske eller historiske årsaker.
  • Manglende involvering av lokalbefolkningen i utformingen og gjennomføringen av prosjektene.
  • At klimatilpasningsprosjektene blir integrert i pågående utviklingsprosjekter uten hensyn til om utviklingsprosjektene faktisk i utgangspunktet tar hensyn til hva som skaper sårbarhet for klimaendringer.
  • Manglende teoretisk og praktisk forståelse av hva «vellykket» klimatilpasning er.

 –  Å bare etterlyse mer penger for å finansiere klimatilpasningstiltak hjelper ikke om det er eliten som får pengene, og ved å berike seg på klimatiltak gjør de situasjonen enda vanskeligere enn før for marginaliserte befolkningsgrupper. Funnene viser at med mindre vi tenker nytt om klimatilpasning, vil nye prosjekter sannsynligvis gjenta de samme mønstrene som gjør folk mer sårbare overfor klimaendringene, sier Eriksen

 

Ny type kunnskap

Hun mener det må åpnes opp for flere typer kunnskap og en bevissthet rundt det mangfold av verdier og interesser som styrer et klimatilpasningsprosjekt.

– Det er viktig med en dypere og bredere forståelse både av sosiale, politiske og miljømessige årsaker til sårbarhet, slik at tiltakene kan rette seg mot årsaker heller enn symptomene. Årsakene er ikke bare lokale, prosesser som skaper sårbarhet skjer også på nasjonalt og internasjonalt nivå, sier Eriksen.

– Det er helt meningsløst å diskutere tall og hvor mye klimatilpasning skal koste. Vi påviser at mange av prosjektene rett og slett ikke fungerer. Det burde være utgangspunktet for debatten videre, sier miljøforsker Schipper ved Oxford University i en kommentar.

Denne uken arrangeres en høyprofilert internasjonal konferanse om klimatilpasning. Utviklingsminister Ulstein innledet mandag.

Siri Ellen H. Eriksen, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås.

Med mindre vi tenker nytt om klimatilpasning, vil nye prosjekter sannsynligvis gjenta de samme mønstrene som gjør folk mer sårbare overfor klimaendringene

Siri Eriksen, professor i internasjonale miljø- og utviklingsstudier.

Bergius et al. (2018) describe how ‘green economy’-oriented public-private partnerships in Tanzania supported by the Norwegian Fund for International Development (Norfund), including investments in agriculture, conservation, and climate measures, entailed the forced replacement of small-scale farming and livestock herding with wetland conservation and commercial farming. This transformation of land use and production systems has increased the vulnerability of many households, in addition to undermining the economic sustainability of agricultural production.

Adaptation interventions and their effect on vulnerability in developing countries: Help, hindrance or irrelevance? World Development 141 (2021)
Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 25.01.2021 16.32.45 Sist oppdatert: 25.01.2021 16.32.45