Ingen norsk hjelpeorganisasjon har flere lokalt ansatte enn Flyktninghjelpen. Generalsekretær Jan Egeland styrer over en organisasjon med 7500 ansatte, hvorav omlag 7000 er lokalt ansatte. Foto: Flyktninghjelpen

Flyktninghjelpen: – Gode lønninger, men uten å skape en lokal lønnselite

Hvordan forholder Norges klart største bistandsorganisasjon seg når de skal avlønne sine omlag 7000 lokalt ansatte - og de rundt 500 internasjonale? Svar: De gjør omtrent samme analyse, men i to helt ulike markeder.

– Vi sammenligner oss med tilsvarende stillinger i det aktuelle markedet. For våre internasjonalt ansatte betyr det at vi må forholde oss til det globale lønnsmarkedet for hjelpearbeidere, mens for nasjonalt ansatte forholder vi oss til det lokale arbeidsmarkedet, sier HR-direktør i Flyktninghjelpen Gyda Ulleberg Bugge.

Hun forklarer organisasjonens prinsipper for avlønning som en kommentar til Bistandsaktuelts reportasje fra Øst-Afrika der lokalt ansatte innen bistand og diplomati og næringsliv kritiserer urettferdige lønns-forskjeller mellom lokalt ansatte og internasjonalt ansatte.

Flyktninghjelpen er den hjelpeorganisasjonen i Norge som har klart flest lokalt ansatte. Om lag 7000 av de drøyt 7500 medarbeiderne er lokalt ansatte i Flyktninghjelpens programmer – fordelt på rundt 25 land i Afrika, Asia og Latin-Amerika. De øvrige litt over 500 er internasjonalt ansatte. Hovedkontoret i Oslo har samtidig rundt 200 ansatte.

– Vårt mål er å ha et lønnssystem som sikrer at vi har både rettferdige
og konkurransedyktige lønninger, samtidig som vi ikke bidrar til å skape
en parallell økonomi i de landene vi jobber, sier hun.

 

Innhenter lønnsdata 

Utenriksdepartementet ser ut til å følge lignende hovedprinsipper for
lønnsfastsettelse som Flyktninghjelpen. Underdirektør i UDs kommunikasjonsavdeling Tuva Bogsnes opplyser at lønnen til lokalt ansatte skal fastsettes individuelt på bakgrunn av kvalifikasjoner og stillingens kompetansekrav, men i bunnen ligger vurderinger av det lokale lønnsnivået.

– Lønnen skal være tilpasset lønnsnivået i arbeidsmarkedet på
stedet, for tilsvarende stillinger. For å finne en sammenlignbar markedslønn
må stasjonene innhente lønnsdata fra relevante kilder, f.eks. offentlig lønnsregulativ, offentlig statistikk og bransjestatistikk, sier hun.

I tilfeller der det lokale arbeidsmarkedet er lite utviklet kan sammenligning med internasjonale selskaper, bistandsorganisasjoner og andre vestlige lands utenriksstasjoner være spesielt relevant, ifølge UD. 

 

– Ansetter lokale, med noen unntak

Ulleberg Bugge forteller at Flyktninghjelpen innførte det nåværende
lønnssystemet med vurderinger av lønnsnivået i lokale markeder i 2017.
Dette systemet vil dessuten snart bli evaluert internt.

– I perioden siden 2017 har det vært en raskere økning i lønningene til de lokalt ansatte enn for de internasjonalt ansatte, sier hun.

HR-direktøren understreker at lokalt ansatte ofte sitter på stor kompetanse og at de normalt vil bli foretrukket ved ansettelser. 

– Vi ønsker bare å ansette folk på internasjonale kontrakter der vi ikke
finner nasjonalt ansatte med de nødvendige kvalifikasjonene. Unntaket er
for landdirektører og regionaldirektører, og er knyttet til behovet vi har for
å sikre vår nøytralitet. 

 

Lokalt ansatte blir selv ex-pats 

HR-direktøren forteller også at det ofte skjer at lokalt ansatte går over
i internasjonale stillinger ved Flyktninghjelpens kontorer i andre land.

– I øyeblikket er den nest største gruppen internasjonalt ansatte i
Flyktninghjelpen fra Kenya, og vi har for eksempel også mange internasjonalt ansatte fra Jordan, Elfenbenskysten og Uganda, sier Ulleberg Bugge.

En utfordring er likevel å gjøre det mulig og attraktivt for nasjonalt
ansatte som har gått over i internasjonale stillinger å komme tilbake til
hjemlandet sitt.

– Da må de få en lønn som matcher deres kompetanse og erfaring, samtidig som vi ikke skaper lokale lønnseliter. Men det kan samtidig bety at det er behov for et større lønnsspenn, sier hun.


Opptil 27.000 kr per måned

Bistandsaktuelt har spurt Utenriksdepartementet om lønnsnivået for lokalt ansatte programme officers ved norske ambassader, den yrkeskategorien som kan minne mest om rådgivere og saksbehandlere på bistandssiden ved ambassadene.

UD opplyser at ambassaden i Dar es Salaam har både norske og tanzanianske lokalt ansatte programme officers, som avlønnes utfra de samme prinsipper. Deres månedslønn spenner fra 4,3 millioner tanzanianske
shilling (om lag 15.500 kroner) til 7,5 millioner (drøyt 27.000 kroner per
måned), avhengig av kvalifikasjoner, erfaring og ansiennitet.

Ambassadelønningene til lokalt ansatte ligger dermed godt under
lønnen til de utsendte norske, men langt over gjennomsnittet for statlig
ansatte i hjemlandet. En fast ansatt journalist i Tanzania tjener til sammenligning mellom 552.000 (2000 kroner) og 1,4 millioner shilling (drøyt 5000 kr), ifølge nettjenesten PayLab Tanzania.

 

– Et uløselig problem

– Dette er et problem som er uløselig, sier en tidligere norsk ambassadør i en kommentar til Bistandsaktuelt.

Med erfaring fra Øst-Afrika viser han til  enorme forskjeller i økonomisk evne når vestlige og afrikanske land sammenlignes, og påpeker at et lønnsnivå på internasjonalt nivå ville ha ødelagt for kompetansebygging i andre samfunnssektorer og underminert lokal økonomisk bærekraft.

Brutto nasjonalprodukt per person i Tanzania var i 2019 rundt 9300 kroner per person, omlag en syttiendedel av Norges. Norges BNP per person
var på 635.000 kroner.

Personalsjef i Flyktninghjelpen Gyda Ulleberg Bugge forholder seg til 7000 lokalt og 500 internasjonalt ansatte. Foto: Privat

Siste nytt

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 24.02.2021 11.26.56 Sist oppdatert: 24.02.2021 11.26.56