En helsearbeider med munnbind henger opp desinfiserte nesekanyler og oksygenmasker til tørk utenfor sentralsykehuset i Blantyre i Malawi.

En helsearbeider henger opp desinfiserte nesekanyler og oksygenmasker til tørk ved sentralsykehuset i Malawis nest største by, Blantyre. Malawi er et av landene som har hatt en økning i dødstall som følge av pandemien siden nyttår. Foto: Thoko Chikondi / AP Photo / NTB

Kraftig korona-økning rammet det sørlige Afrika, nå kommer vaksinene

Helsevesenet i det sørlige Afrika er hardt presset etter en kraftig oppblomstring av covid-19 siden nyttår. Smittetoppen er nå på retur i de fleste landene. Nå kommer de første vaksinene.

Av Raphael Mweninguwe i Malawi, Jeffrey Moyo i Zimbabwe og Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 18.02.2021 06.44.21

Zambia er blant landene som er rammet, med en kraftig økning i antall smittede og dødsfall siden begynnelsen av januar.
 
– Situasjonen er alvorlig og kan beskrives som pandemiens andre bølge. Denne bølgen er farligere enn hva vi har sett tidligere. Der det før i gjennomsnitt kan ha vært ett dødsfall om dagen, er det nå ti døde om dagen, sier Peter Hangoma, økonom og helseforsker ved CMI og Universitetet i Bergen, og også tilknyttet University of Zambia.
 
Zambiske myndigheter ikke har gjort omfattende nedstengningstiltak, av frykt for å forverre landets økonomiske situasjon. Råd for å unngå smitte blir ikke alltid fulgt. Hangoma sier at mange har følt at de har vært nødt til å leve normalt for å skaffe inntekt og mat på bordet, og har ikke vært så bekymret for å bli syke.
 
– Jeg tror at dersom forholdene endrer seg, så vil det være på grunn av at befolkningen er reddere. Jeg tror at folk nå er mer oppmerksomme fordi mange kjenner noen som har dødd av covid. Det kan gjøre at de blir mer forsiktige, sier han.
 
Utviklingen i Zambia gjenspeiles i flere andre land i det sørlige Afrika. Sør-Afrika har vært hardest rammet gjennom hele pandemien – med nærmere 50 000 registrerte døde hittil, langt mer enn de andre landene i regionen tilsammen.
 
Fram til jul hadde resten av regionen sluppet unna de verste utslagene av koronaviruset. Det endret seg ved årsskiftet, da smittetallene skjøt i været også utenfor Sør-Afrika.
 
I Sør-Afrika er en ny variant av viruset, kjent som B.1.351, dominerende. Mange antar at det er denne virusmutasjonen som også ligger bak de høye smittetallene i mange andre land i regionen nå. Men det foreligger få gensekvenserte prøver fra Sør-Afrikas naboland. Derfor er det vanskelig å vite sikkert om det er denne virusvarianten som har drevet de siste utbruddene.
 

Utskrevet etter tre uker

I Malawi nådde de ukentlige smittetallene en topp på 6600 per uke midt i januar. Deretter falt smittetallene igjen. Den 92 år gamle pastoren Thom John Chipeta er en av dem som har overlevd pandemien etter tre uker på sykehus.
 
– Faren min var veldig syk, men han tror på Gud og på at Gud har oppgaver han vil at han skal utføre, sier datteren Shingai Chipeta til Bistandsaktuelt.
Pastoren driver et senter for foreldreløse barn, og mange var glade da de fikk nyheten om at han var på beina igjen. Datteren priser de ansatte i helsevesenet for jobben de har gjort.
 
Det samme gjør landets president Lazarus Chakwera, som understreker at landets helsearbeidere gjør en fremragende jobb.
 
Smittebølgen har gitt en økning i antall donasjoner av medisinsk utstyr og medisiner til helsesektoren i Malawi. Det er både frivillige organisasjoner, næringslivet og enkeltpersoner som gir. Oksygenflasker er noe av det som det samles inn penger til.
 
Landet gjennomførte i forrige måned en delvis nedstengning, som kan ha bidratt til å få smittetallene ned.
 

Frykter nye virusvarianter

Zimbabwe hadde ved årsskiftet ifølge offisielle tall 360 døde som følge av pandemien. I løpet av seks uker er tallet nå firedoblet til 1400. Smittetoppen var i forrige måned. De siste ukene har smittetallene falt.
 
Hilda Tendisa-Matarira er lege, klinisk patolog og professor ved University of Zimbabwe. Hun sier at situasjonen fortsatt er alvorlig. Tendisa-Matarira sier at det kan være opp mot 50 pasienter på hver av de om lag 500 helsesentrene rundt om i landet som tar imot pasienter med covid-19.
 
– Både den engelske og den sørafrikanske varianten av koronaviruset finnes nå i regionen. Snart vil vi ha begge variantene tilstede i Zimbabwe. En tredje bølge vil kunne bli svært alvorlig, sier hun, og beskriver situasjonen som et kappløp mot viruset.
 
Menneskerettighetsaktivister mener at tallene for antall som er smittet av korona er betydelig underrapportert. Samtidig får Bistandsaktuelt opplyst at det er en urovekkende mangel på personlig verneutstyr ved noen sykehus.
 
– Vi unngår akuttavdelinger, der de mest kritisk syke koronapasientene ofte blir innlagt, fordi vi mangler verneutstyr, fortalte en sykepleier ved et sykehus i Harare, som ønsket å være anonym.
 

Helsearbeidere er overveldet

I nabolandet Mosambik er tilstanden også vanskelig. Alexandra Malm, talsperson for Leger Uten Grenser, opplyser til Bistandsaktuelt at helsearbeidere i landet er overveldet av arbeidsmengden. Antallet ukentlige nye tilfeller av covid-19 i Mosambik har gått noe ned siden toppen i januar, men ligger fortsatt på nærmere 5000 per uke.
 
Av andre land i regionen har også Lesotho og Eswatini (som før desember 2018 het Swaziland, red.anm.) hatt markerte økninger i smitte siden nyttår.
Håpet for mange er vaksinene, men landene i det sørlige Afrika har ligget langt tilbake i det globale vaksinekappløpet.
 
Tirsdag ble AstraZenecas vaksine, produsert av partnere i India og Sør-Korea, godkjent for nødbruk av Verdens helseorganisasjon (WHO). Den kan dermed distribueres gjennom vaksinesamarbeidet Covax, som skal gi lav- og mellominntektsland rettferdig tilgang på vaksiner. AstraZenecas vaksine har fått en nøkkelrolle i den internasjonale innsatsen, fordi den er billig og dessuten ikke trenger superkald lagring.
 
En studie basert på 2000 deltagere i Sør-Afrika har imidlertid vist at AstraZeneca-vaksinen er lite effektiv mot den sørafrikanske virusvarianten når det gjelder å forhindre mild og moderat sykdom. Studien kunne ikke konkludere om vaksinens effekt på alvorlig sykdom.
 

Sør-Afrika starter vaksinering

Sør-Afrika, som allerede har fått levert en million doser av denne vaksinen, har i stedet denne uka startet vaksinering av helsepersonell med en vaksine utviklet av det amerikanske selskapet Johnson & Johnson.

Denne er foreløpig ikke godkjent i noe land, men har vist lovende resultater, også under tidligere uttesting i Sør-Afrika. Vaksineringen av helsepersonell foregår som en såkalt observasjonsstudie.
 
I første omgang skal 80 000 helsearbeidere vaksineres, men planen er å trappe opp innsatsen ytterligere i ukene som kommer, ifølge internasjonale nyhetsbyråer. Det foreligger planer om å seinere i år starte produksjon av Johnson & Johnson-vaksinen i Sør-Afrika.
 
Denne uka mottok også Zimbabwe 200 000 doser av vaksinen utviklet av det kinesiske selskapet Sinopharm, som en gave. Landet planlegger å kjøpe ytterligere 600 000 doser fra samme produsent.
 
WHOs ekspertgruppe for vaksiner har anbefalt alle land å ta i bruk AstraZeneca-vaksinen, og Covax skal etter planen begynne å distribuere denne innen utgangen av februar.
 

Anbefaler Norge kontant-bistand

Helseforsker Peter Hangoma mener at ønsket om å få fram vaksiner ikke må overskygge alle andre tiltak for å bremse spredningen av pandemien. Et vesentlig problem i fattige land er at flertallet av befolkningen ikke har råd til å la være å på gå markedet eller utføre annet arbeid som kan gi smitterisiko.
 
– Akkurat nå investerer Norge og andre giverland mye i å skaffe vaksiner. Men etter mitt syn er det også viktig å finne tiltak som kan bidra til at folk i fattige land kan etterleve smittevernstiltakene. Kontantoverføringer er et slikt tiltak som kan bidra til å unngå at de tar risiko, sier Hangoma.
 
Kontantbistand er ikke bare viktig for å sikre matsikkerhet, men kan også bidra til bedre smittevern under koronapandemien ved at de som mottar den endrer atferd, mener han.
 
– I fattige land er flertallet fattige og trenger bare små pengeoverføringer for å ikke ta risiko. Om de får 500 kroner kan de fleste fattige familier leve godt på det i en måned, og da trenger de ikke å dra til steder med mye trengsel for å overleve. Dette er en type løsninger som vi vet kan virke, men det får ikke nok oppmerksomhet, sier økonomen.
Publisert: 18.02.2021 06.44.21 Sist oppdatert: 18.02.2021 06.44.21