Mundra Thermal Power Station er det største private kullkraftverket i India. Forurensning fra kullkraftverk er et problem i mange utviklingsland. Foto: Rebecca Conway/The New York Times/ NTB

KrF ønsker milliardfond for å stanse kullkraft – og mindre til tropisk regnskog

Et eget norsk klimafond for ren energi, finansiert utenfor bistandsbudsjettet, med en kapitalinnsats fra staten på 10 milliarder kroner. Tredobling av norsk bistand til klimatilpasning og matsikkerhet. Mindre penger til tropisk regnskog. Dette vedtok KrF-landsmøtet.

Det nye klimafondet er tenkt brukt til investeringer i fornybar energi i utviklingsland der det i dag er store utslipp. Gjennom et slikt fond mener KrF det er mulig å mobilisere privat kapital til å investere i sol, vind eller vannkraft slik at man kan unngå bruk av kullkraft.

– Dette fondet kan bli Norges viktigste framlegg på klimatoppmøtet i Glasgow til høsten – og bidra til å mobilisere flere til å tenke langs samme bane, sier Sturla Henriksbø, som leder KrFs internasjonale utvalg og er andrekandidat ved stortingsvalget fra Akershus KrF.

Etableringen av fondet skal ikke føre til en svekkelse av andre deler av bistanden, men holdes utenfor dagens bistandsbudsjett.

 

Kamp mot kull

– Verdens fattige land er helt avhengige av mer energi for å arbeide seg ut av fattigdom – og kull og annen fossil energi er fortsatt mange steder den enkleste og billigste løsningen. Vi har ingen rett til å komme med en moralsk pekefinger og fortelle dem at de må velge fornybare energikilder av hensyn til klima, sier Henriksbø.

– Heldigvis kan vi med enkle grep gjøre det mulig for dem å velge fornybar energi. Sol og vind, i kombinasjon med lagring, er stadig mer konkurransedyktig. Ved å gi tilgang på rimelig nok kapital til de nødvendige investeringene, kan vi gjøre fornybar energi til det åpenbare valget, sier han til Bistandsaktuelt.

Det internasjonale energibyrået (IEA) skriver for eksempel i en rapport at India vil trenger ny energi de neste 20 årene som tilsvarer EUs energiforbruk. Det vil kreve 1400 milliarder dollar i investeringer.

 

Matsikkerhet

I det samme vedtaket sluttet KrF-landsmøte seg til det som er blitt en politisk markeringssak for utviklingsminister Dag-Inge Ulstein: Klimatilpasning og matsikkerhet.

I landsmøtevedtaket heter det at:

«Uten tilpasningstiltak vil klimaendringene kunne føre til en nedgang i global jordbruksproduksjon på opp mot 30 prosent fram mot 2050. Samtidig vil den globale etterspørselen etter mat øke med 50 prosent. Flom, tørke og ekstremvær er en grunnleggende årsak til at mer enn 40 millioner flere mennesker lever i sult i dag sammenlignet med for bare tre år siden. Den pågående pandemien har forsterket problemene kraftig, ved at nye grupper har mistet sitt levebrød og havnet i fattigdom.»

Landsmøtet vil tredoble innsatsen på klimatilpasning og matsikkerhet fram mot 2025. Forslaget fra Viken KrF fikk overveldende flertall.

 

Mindre til tropisk regnskog

I en avstemning fredag ettermiddag gikk flertallet på landsmøtet inn for at partiet ikke skal forplikte seg til å opprettholde den norske klima- og skogsatsingen. Solberg-regjeringen arvet satsingen på tropisk skog fra Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering, og har videreført den.

I dag settes det hvert år av omlag tre milliarder kroner av bistandsbudsjettet til vern av tropisk skog. Sentralstyret i partiet, som gikk inn for å ta punktet ut av programmet for perioden 2021-2025, begrunnet det med at resultatene ikke har vært gode nok, og at Riksrevisjonen har pekt på mangel på dokumenterte resultater.

«Vi mener at noen prosjekter er gode, men KrF bør ikke låse seg til å opprettholde finansieringen på et så høyt nivå de neste fire årene, men heller være åpen for å kunne prioritere andre internasjonale klimainitiativ eller klimatilpasning,» mente sentralstyret.

Partiet vil heller stå friere til å bruke pengene på andre tiltak.

– Våre politikere vil nå stå ganske fritt til å vurdere om dette er den beste bruken av bistands- og klimamidler, sier Henriksbø til Bistandsaktuelt.

Han peker på at mye av skogpengene har blitt stående ubrukt på bok, og viser til at skogsatsingen utgjør en vesentlig del av det samlede bistandsbudsjettet.

– Dette er penger som må komme fram til dem som trenger det mest, mener Henriksbø.

Publisert: 30.04.2021 13.09.42 Sist oppdatert: 30.04.2021 13.09.42