Carl Osmond/REX / Shutterstock editorial / NTB  MIGRANT, WEALD, NAVAL, SAFETY, TAKING, PEOPLETRAFFICKING, FROM, RESCUES, AFRICA, MEDITERRANEAN, NAVY, NORTH, IMMIGRATION, COME, 13, INBETWEEN, IMMIGRANT, COAST, IMMIGRANTS, FOR, ITALY, IS, ONBOARD, PREPARING, SEA, AT, 400, Crime, THIS, CRISIS, PASSENGERS, SURVIVORS, PASSENGER, REFUGEES, A, MAY, 28969337, ROYAL, MIGRANTS, REFUGEE, HUMANITARIAN, LIFE, Military, MIGRATION, OP, BULWARK, MISSION, PLACE, HMS, ILLEGAL, OVER, RESCUE, 2015, Not-Personality, BRITISH

Menneskehandel utgjør det mest gjennomgripende kriminelle markedet over hele Afrika og det har økt med 5,6 prosent siden 2019. Menneskehandel omfatter alt fra slavehandel, tvangsrekruttering av barnesoldater til seksuell “trafficking” og handel med organer. Foto: NTB

Krimvekst i Afrika – økt menneske- og kokainhandel under pandemien

Den organiserte kriminaliteten i Afrika har økt under pandemien. Menneskehandel er det største kriminelle markedet i Afrika. Kokainmarkedet har opplevd størst økning siden 2019.

Organisert kriminalitet forårsaker enorm sosial, økonomisk, politisk og miljømessig skade i Afrika, med alt fra menneskesmugling, seksuell utnytting, korrupsjon, bedrageri, hvitvasking av penger og krypskyting på truede dyrearter.

Organisert kriminalitet skader styresett og er en selvforsterkende sirkel som truer fred og sikkerhet.

Menneskehandel ligger på topp, men på plassen etter kommer ulovlig våpenhandel. På tredjeplass på lista over de største kriminelle aktivitetene i Afrika, står handel med ikke-fornybare ressurser som gull, diamanter og olje.

Det viser Africa Organised Crime Index for 2021.

The Organised Crime Index er laget av det EU-støttede Enhancing Africa’s Response to Transnational Organised Crime-programmet (ENACT). Det er ledet av Institute for Security Studies ISS, INTERPOL og Global Initiative Against Transnational Organized Crime. 160 eksperter har vært involvert i arbeidet.

– Dette verktøyet er laget for å måle nivåer av organisert kriminalitet og motstandsdyktighet mot organisert kriminalitet. Hensikten er ikke å liste opp hvilke land som gjør det bra og hvilke dårlig, men å få en mer objektiv forståelse av transnasjonal organisert kriminalitet. Og hva som gjør mest skade på samfunnet, sa Jesper Petersson på en pressekonferanse på Zoom i forrige uke da rapporten ble lansert. Petersson er EUs talsperson for prosjektet.

 

Verre i 42 land

Rapporten viser at den organiserte kriminaliteten i Afrika ble verre i 42 land og bare bedre i 12 land mellom 2019 og 2021. Afrika er på andreplass i verden, etter Asia, når det gjelder omfanget av slik kriminalitet. DR Kongo ligger på første plass på listen over land i verden som er mest påvirket av organisert kriminalitet og Nigeria ligger på femte plass.

Sentral-Afrika har størst økning i kriminaliteten, mens Øst-Afrika fortsatt er den regionen med mest organisert kriminalitet.

Botswana, Kapp Verde, Mauritius, Rwanda og Senegal gjør det bra på målingene. De skårer både høyt på landenes motstandsdyktighet mot kriminalitet og ligger lavt når det gjelder omfanget av organisert kriminalitet.

 

Taper milliarder

Det er beregnet at Afrika taper over 88 milliarder dollar på kriminelle aktiviteter. Dette representerer 3,7 prosent av kontinentets bruttonasjonalprodukt, ifølge UNCTADS 2020-rapport om økonomisk utvikling i Afrika.

– Det kriminelle økosystemets hjul fortsatte å spinne under covid-19, sier Marks Shaw som er direktør for Global Initiative Against Transnational Organised Crime.

– Demokratier er mer motstandsdyktige mot organisert kriminalitet, sier Mark Shaw som er direktør for Global Initiative Against Transnational Organised Crime. Foto: Privat

– Våre data fra 2019 viste utbredt organisert kriminalitet, der ingen region var spart for skadevirkninger påført av ulovlige økonomier. I 2021 viser våre tall at det er verre, med mer kriminalitet og mindre motstandsdyktighet.

DR Kongo har den høyeste kriminaliteten, etterfulgt av Nigeria. Kenya, Sør-Afrika, Libya og Mosambik ligger også på topp-ti lista. Ghana hadde den høyeste økningen i organisert kriminalitet, først og fremst på grunn av menneskehandel.

 

Mer kriminalitet under pandemien

Under pandemien har kriminelle styrket seg. Forsøk på å stanse viruset ga store tap for vanlig lovlig næringsliv, men til tross for nedstengninger og restriksjoner på bevegelser, har organisert kriminalitet klart å tilpasse seg mer effektivt enn lovlige virksomheter.

– Covid-19-pandemien har åpnet opp nye veier for kriminaliteten, men også satt fart i mange av trendene som allerede var i gang. Afrika har blitt dratt enda mer inn i den kriminelle økonomien. Mange som driver ulovlig har vært gode på å tilpasse seg den nye situasjonen, sier Mark Shaw.

For eksempel var det en klar økning i kriminaliteten på nett, og handel med falske medisiner og beskyttelsesutstyr økte. Mens produksjon av narkotika og transittruter enten har blitt opprettholdt eller flyttet seg.

Sentral-Afrika er den regionen som har opplevd størst økning i kriminaliteten de siste to årene. Dette henger i stor grad sammen med pandemien. Større grupper av mennesker er blitt utsatt for utnytting. Fauna og flora-kriminaliteten har økt og truer sårbare arter og økosystemer, da skogvokterprogrammer og liknende ligger nede. Det har vært mer ulovlig hogst og en storstilt handel med dyreprodukter har økt etterspørselen etter for eksempel elfenben, horn fra neshorn og bein fra løver.

 

Menneskehandel

Menneskehandel utgjør det mest gjennomgripende kriminelle markedet over hele Afrika og det har økt med 5,6 prosent. Menneskehandel omfatter alt fra slavehandel, tvangsrekruttering av barnesoldater til seksuell “trafficking” og handel med organer.

Når det gjelder ulovlig handel med ikke-fornybare ressurser som olje, gull og diamanter, peker noen land seg ut. Libya er et eksempel på et land med mye olje-smugling, mens det smugles gull fra Sør-Sudan og DR Kongo. Zimbabwe og Den sentralafrikanske republikk har mye ulovlig handel med diamanter.

Også narkotikahandelen i Afrika er økt. Cannabis er det narkotiske stoffet det handles mest med i Afrika. Marokko leder an, etterfulgt av Sudan og Nigeria. Mosambik har en utbredt handel med heroin og syntetiske stoffer, mens handel med syntetiske stoffer er stort i Den sentralafrikanske republikk.

Handelen med kokain har vist en sterk økning, særlig i Vest-Afrika. De sju største landene når det gjelder handel med kokain er alle i denne regionen. Den eneste narkotika-typen der salget har minsket er heroin. Det er uklart hvorfor.

 

Få mafia-grupper

–  De fleste afrikanske landene har ikke problemer med mafia-liknende grupper. Det vil si navngitte, sterkt organiserte, hardbarka kriminelle. Men enkelte land, som mitt eget land Sør-Afrika, har slike grupper, forteller Mark Shaw.

I rapporten trekkes terrorgruppa al-Shabaab i Somalia fram som et eksempel på en mafia-liknende gruppe, selv om det ikke er helt typisk på grunn av dets ideologiske overbygning. al-Shabaab har infiltrert myndigheter og økonomiske strukturer i landet i et slikt omfang at de har klart å opprette et parallelt system med skattlegging og retterganger.

–  Mer vanlig i Afrika er organiserte kriminelle nettverk. Slike løsere, mer fleksible og dynamiske kriminelle grupper er en stor utfordring for kontinentet, og de holder et sterkt grep om en rekke kriminelle aktiviteter, sier Shaw. 

Og utenlandske aktører opererer også i den kriminelle økonomien. Det kan være alt fra narkotrafikanter fra Latin-Amerika til våpensmuglere fra naboland. Halvparten av Afrikas 54 land er plaget av slike kriminelle aktører i betydelig eller alvorlig grad. Dette gjelder særlig Vest-Afrika.

 

Kriminelle infiltrerer staten

– Men der Afrika skiller seg ut globalt er betydningen av kriminelle grupper som er inni eller som har nær relasjon til myndighets-strukturer, sier Mark Shaw og peker på at slike «state-embedded actors» har vokst seg mektige ved å få større innflytelse over statlige ressurser og institusjoner. Eritrea og Sør-Sudan er eksempler er land der dette er et stort problem.

Disse aktørene har vist størst økning de siste to årene. Dette tror forskerne har en sammenheng med pandemien. Fordi andre pengekilder tørket opp, ble det viktigere for kriminelle å kontrollere statlige ressurser og institusjoner. Nedgangen i den regulære økonomien førte til mer flyt i den uformelle og ulovlige økonomien. Nedstengninger, arbeidsløshet og vansker med å skaffe seg penger, har gjort deltakelse i den irregulære og ulovlige økonomien nødvendig for mange.

Pandemien har også gjort at myndigheter flere steder har hatt større mulighet til å slå ned på kritiske røster under påskudd av bekjempe viruset.

 

Væpnede konflikter

Svake stater gir grobunn for at organisert kriminalitet kan blomstre. Rapporten viser at ulovlige økonomier, som handel med narkotika, ulovlig gruvedrift og våpensmugling, er drivere når det gjelder konflikt og ustabilitet.

Politisk ustabilitet og flere væpnende konflikter har også økt etterspørselen etter våpen og ført til mer spredning av ulovlige våpen på kontinentet. Det involverer utallige kriminelle aktører som de som er knyttet opp mot staten, militser, terroristgrupper og kriminelle nettverk. Et viktig særtrekk er at land som er rammet av konflikt, som Libya, Somalia, Sør-Sudan og Den sentralafrikanske republikk, skårer lavt på evnen til å stå imot kriminalitet.

– Kriminelle økonomier fletter seg ofte inn i økonomier og institusjoner i land som opplever vold, terrorisme, opprør og krig. Ustabilitet forårsaket av konflikt er til betydelig hinder for at myndighetene kan svare effektivt på organisert kriminalitet. Det sier Martin Ewi som er ENACTs koordinator for Sør-Afrika når det gjelder organisert kriminalitet.

 

Demokratier er mer motstandsdyktige

Rapporten har tatt for seg de afrikanske landenes motstandsdyktighet mot organisert kriminalitet. Et av de viktigste forsvarsverkene er politisk lederskap og styringsevne. De som er mest beskyttet er land som har et åpent og ansvarlig styresett, mye internasjonalt samarbeid, et godt lovverk og et straffesystem som virker effektivt i forhold til pågripelser og håndhevelse av lover. Det gjelder også land med territoriell integritet og evne til å forhindre hvitvasking av penger og mulighet til å regulere økonomien.

En forbedring siden 2019 har vært mer internasjonalt samarbeid, og bedre støtte til ofre for kriminalitet og bedre beskyttelsesprogram for vitner.

– Et viktig funn er at demokratier er mye mer motstandsdyktige mot organisert kriminalitet enn hybrid-regimer eller autoritære stater. Det betyr at åpne samfunn med aktive media og sivilsamfunnsorganisasjoner, der det er mer åpenhet om hva myndighetspersoner og institusjoner foretar seg, er den beste vaksinen mot ulovlige markeder og organisert kriminalitet. Det gir motstandsdyktighet og evne til å svare, sier Mark Shaw.

 

 

Publisert: 30.11.2021 06.52.01 Sist oppdatert: 30.11.2021 06.52.01
Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.