RICARDO ARDUENGO / Reuters / NTB

Covid-19 og drapet på presidenten i landet har gjort en vanskelig situasjon på Haiti enda verre. Ifølge FN-organisasjonen Unicef trenger nå hvert tredje barn matforsyninger for å overleve. Bildet er fra 27.juli i år og viser en mor med to barn som har søkt tilflukt på en lokal skole etter at hjemmet deres ble brent ned av en gjeng i hovedstaden Port au Prince. Foto: Ricardo Arduengo/Reuters/NTB

Haiti: – Drapet på presidenten gjør vondt verre

Den humanitære situasjonen på Haiti var allerede på vei i feil retning. Så kom pandemien. Så ble presidenten drept i sitt eget hjem. FN melder nå at 4.5 millioner vil ha behov for nødhjelp i år. Det er nær halvparten av landets befolkning.

Haiti var allerede et svært fattig land da jordskjelvet i 2010 rammet landet svært hardt (se faktaboks). I løpet av de elleve årene som har gått siden skjelvet, har landet falt 20 plasser på FNs levekårsindeks. Likevel, frem til 2018 var det forsiktig håp å spore i bedre vannforsyning og gjenoppbyggingen av hovedstaden, skoler og sykehus etter skjelvet.

Men nå slår UNICEF alarm:

Antallet barn som blir lagt inn på sykehus med alvorlig symptomer på underernæring har økt med 26 prosent sammenlignet med året før. Èn av tre barn trenger matforsyninger for å overleve, skriver de i en pressemelding fra 9 juli.

«Dette er den verste humanitære situasjonen på flere år, og situasjonen blir verre for hver dag» sier Bruno Maes, UNICEF representant på Haiti.

 

OCHA varslet allerede tidligere i år at 40 prosent av befolkingen har behov for humanitær hjelp, først og fremst mat.

 

Frykter kaos 

7. juli kom meldingen: Haitis president, Jovenel Moïse, var skutt og drept i sitt eget hjem. Kona, Martine Moïse, ble skadet, men overlevde angrepet.

I følge informasjonen som har kommet ut i etterkant, ble ingen andre skadet eller drept i angrepet som ble utført av leiesoldater. Hvem som bestilte drapet er foreløpig usikkert, men ulike teorier florerer i sosiale medier og i internasjonal presse.

– Folk  her er i fullstendig sjokk. Hele landet er i sjokk. Spesielt barna spør; hvorfor, hvorfor? Datteren min spør meg hver dag. Det er så mange teorier om hva som egentlig skjedde, men umulig å vite hva som er sant.

Det er lederen for Kirkens Nødhjelps kontor Prospery Raymond, som forteller på telefon fra Port au Prince, hovedstaden på Haiti. Han sier at akkurat nå er det er roligere i byen enn det har vært på lenge.

– Men jeg frykter det er et stille før stormen. Det er vanskelig å vite hva som venter oss i ukene som kommer, jeg frykter stor uro, sier Raymond, som selv er haitianer og bor i hovedstaden.

Og det er nettopp det UNICEF også frykter –  at økt vold og opptøyer skal gjøre det enda vanskeligere å nå fattige familier både i byen og på landsbygda med medisiner og mat. Allerede før presidentdrapet ble veier sperret og mange organisasjoner forhindret fra å levere nødvendigheter. I hovedstaden er det gjengvold som hindrer leveranser.

– Det er bare én hovedvei ut av hovedstaden hvis du skal reise vestover. Alle organisasjoner har opplevd store problemer med å komme seg ut. Gjengoppgjør og skuddvekslinger mellom gjenger og politiet gjør sikkerhetssituasjonen svært krevende.

Prospery Raymond sier KN kommer seg ut i felt, men de er avhengig av hjelp fra FN for å få det til.

– I tillegg er det for lite penger som kommer inn til nødhjelp og matimporten er redusert på grunn av pandemien, sier Raymond til Bistandsaktuelt.

 

Endelig covid-vaksine 

Haiti blir ofte beskrevet som «det fattigste landet på den vestlige halvkule». Svak stat, enorm fattigdom, vold, kaos, politiske opptøyer og naturkatastrofer. Og som i resten av verden, kom også pandemien til øya i fjor.

– Haiti har ikke blitt forskånet fra pandemien. Men det er ikke mulig å stole på tallene som angir antall smittede og døde av covid-19. Nå ser det faktisk ut til at det foregår en opptrapping av antall smittede, sier Johan Hindahl, som er landansvarlig for Kirkens Nødhjelp. KN har jobbet på Haiti siden 1987.

Han forteller til Bistandsaktuelt at myndighetene forsøke seg med å oppfordre folk til selvisolasjon, men det var umulig å gjennomføre.

– De fleste på Haiti jobber i uformell sektor og har dagbaserte inntekter. De har så liten fortjeneste at de ikke kan være hjemme mange dager før familien begynner å sulte.

14. juli ankom de første 500 000 dosene med vaksine hovedstaden i Haiti – gitt av USA gjennom Covax-initiativet. Inntil da var Haiti det eneste landet på det amerikanske kontinentet som ikke hadde mottatt én eneste dose.

Hindahl foteller at at det ikke finnes noe fungerende statistisk sentralbyrå på Haiti. Derfor er det også vanskelig å måle forbedringer.

– Vi ser gjennom vårt arbeid at det er mulig å gjøre noe på grasrotnivå, som å skaffe rent vann og sanitær. Men det store bildet er ikke positivt. Det som trengs nå er politikere og partier som er opptatt av den fattige befolkningen og hvordan deres liv kan forbedres.

 

 

 

Jordskjelvet på Haiti

Tirsdag 12. januar 2010 rammes Haiti av et jordskjelv som måler syv på Richters skala. Etter bare litt mer enn ett minutt ligger store deler av byen i grus. Til sammen dør mellom 200 000 og 300 000 mennesker under sammenrast betong eller i kaoset som fulgte. 1,5 millioner ble husløse. 16 000 offentlige ansatte omkom. 30 av landets 49 sykehus ble ødelagt og 4200 skoler raste sammen. Kriseberedskapen i det fattigste landet på den vestlige halvkule var dårlig. Politisk ledelse i Utenriksdepartementet bestemte raskt at Norge skulle gi betydelig støtte til gjenoppbygning. På tre år, fra 2010 til 2012, ga Norge over 800 millioner kroner i bistand til Haiti. Den internasjonale bistanden til Haiti er blitt kraftig kritisert og flere evalueringer har kritisert både den humanitære innsatsen og den langsiktige bistanden. 

Publisert: 30.07.2021 10.59.31 Sist oppdatert: 30.07.2021 10.59.31