Hærsjef Min Aung Hlaing avbildet idet han forlot et valglokale i Naypyitaw 8. november. Nå har han grepet makten i Myanmar. Arkivfoto: Aung Shine Oo / AP / NTB

Hæren har kuppet makten – Aung San Suu Kyi pågrepet

Hæren i Myanmar har grepet makten, få timer før den nyvalgte nasjonalforsamlingen skulle tre sammen for første gang. Landets leder Aung San Suu Kyi er pågrepet.

Av NTB Sist oppdatert: 01.02.2021 07.23.47

Myanmars hærsjef Min Aung Hlaing skal lede landet, mens visepresident Myint Swe rykker opp til å bli fungerende president, erklærer hæren, som innfører unntakstilstand i ett år.

Myint Swe er en tidligere general, kjent for å ha ledet en brutal aksjon mot buddhistmunker i 2007. Han er nær alliert av tidligere juntaleder Than Shwe.

Maktovergangen er nødvendig for å bevare stabiliteten i landet, het det i meldingen som ble kunngjort av en oppleser på den militæreide fjernsynsstasjonen Myawaddy mandag morgen.

Noen timer før hæren varslet omverdenen om kuppet, kom det meldinger om at regjeringssjef og fredsprisvinner Aung San Suu Kyi, landets president Win Nyunt og flere regjeringsmedlemmer var blitt pågrepet i sine hjem i løpet av natten.

 

Kupp

– Vi har hørt at presidenten og landets leder er blitt pågrepet i Naypyidaw og at de ble fraktet bort av hæren, sa en talsmann for Suu Kyis parti NLD, Myo Nyunt.

– Med situasjonen som vi ser utspiller seg nå, må vi anta at hæren gjennomfører et kupp, la han til.

Han var da i landets største by Yangon og snakket med internasjonale nyhetsbyråer via telefon. Han la til at han regnet med å bli pågrepet.

Partiet til Aung San Suu Kyi ber folket i landet motsette seg statskuppet som de militære lederne har gjennomført.

Handlingene til militæret er i strid med grunnloven og velgernes vilje, heter det i en uttalelse som er lagt ut på Facebook-siden til NLD, som inntil nå har vært Myanmars regjeringsparti.

Nyhetsbyrået AP har ikke klart å finne ut hvem i partiet det er som la ut meldingen.

BBC meldte om soldater i gatene både i hovedstaden Naypyidaw og i Yangon i morgentimene. I hovedstaden ble telefon- og internettforbindelse kuttet. Myanmars statlige TV-kanal MRTV skrev på Facebook at tekniske problemer hindret stasjonen fra å kringkaste.

Soldater har også oppsøkt boligene til lederne i landets regioner og fraktet dem bort, ifølge familiemedlemmer.

Videre har opposisjonspolitikere, skribenter og aktivister blitt pågrepet, og noen lokale journalister har gått i skjul av frykt for at de risikerer det samme, skriver New York Times.

Innenriks flyruter ble innstilt og landets hovedflyplass i Yangon er stengt, ifølge innbyggere i området.

 

– Valgfusk

Mandagens kupp skjedde få timer før nasjonalforsamlingen skulle tre sammen for første gang etter valget som ble holdt 8. november.

Suu Kyis parti NLD vant valget, som var landets andre demokratiske valg etter 49 år med militærdiktatur.

De siste ukene har landets mektige militære påstått at valget var preget av omfattende fusk, og hærsjefen Min Aung Hlaing utelukket i forrige uke ikke muligheten for at hæren kunne gripe makten. Frykt for kuppforsøk førte til advarsler fra verdenssamfunnet.

Lørdag forsikret hæren at den skulle overholde grunnloven.

Hæren fremmer i sin melding mandag morgen anklager mot valgkommisjonen i landet og hevder at den har oversett det de militære kaller «store uregelmessigheter» i valget.

Men få mennesker i Myanmar mener pågripelsene gjennom natten bare skjedde fordi hæren var bekymret over valgfusk. Bekymringer om at hæren kunne komme til å gripe inn, startet allerede i oktober da valggjennomføringen ble avlyst i mange av områdene i landet der det bor etniske minoriteter, påpeker New York Times.

 

– Tegnene var der

– De faretruende advarslene var godt synlig hele tiden, sier U Khin Zaw Win, som leder en tankesmie i Yangon.

En tidligere politisk fange, Khin Zaw Win, hadde i flere måneder advart om et mulig fremstøt fra hæren.

– Jeg vil til og med si det slik at dette er et kupp som kunne ha blitt avverget politisk. Dette kommer ikke som noen overraskelse. Det var ikke et spørsmål om hvis, men når, sier han.

Historikeren Thant Myint-U, som har skrevet flere bøker om Myanmar, frykter for fremtiden.

– Dørene har akkurat åpnet opp for en annerledes og nesten garantert mørkere fremtid, sier han.

– Myanmar er et land som allerede er i krig med seg selv, det har flust med våpen, millioner av innbyggere som knapt klarer å skaffe seg mat, og det er dypt splittet langs religiøse og etniske skiller, sier han.

– At det var mulig å få i stand noe som helst fremgang mot demokrati det siste tiåret, var nærmest et mirakel. Jeg er ikke sikker på at noen vil være i stand til å kontrollere det som skjer videre, sier historikeren til New York Times.

 

FN fordømmer

FNs generalsekretær António Guterres fordømmer pågripelsen av Aung San Suu Kyi, Win Myint og andre politiske ledere.

– Han gir uttrykk for dyp bekymring rundt erklæringen om maktoverføring til hæren. Utviklingen representerer et alvorlig slag mot demokratiske reformer i Myanmar, sier talsmannen Stephane Dujarric.

Guterres viser til valget 8. november, der Suu Kyis parti NLD fikk klar støtte fra folket.

– Generalsekretæren oppfordrer det militære lederskapet til å respektere folkets vilje, til å overholde demokratiske normer og til å løse enhver uenighet via fredelig dialog, sier Dujarric.

 

USA advarer

Det hvite hus advarer hæren om konsekvenser og krever umiddelbar løslatelse av Suu Kyi og de øvrige som er pågrepet.

– USA er motstander av ethvert forsøk på å endre utfallet av det nylige valget eller på å hindre Myanmars demokratiske overgang og kommer til å innføre tiltak mot de ansvarlige hvis disse skrittene ikke blir reversert. Vi følger situasjonen tett og står sammen med befolkningen, som allerede har gjennomgått så mye i sin kamp for demokrati og fred, sier president Joe Bidens talskvinne Jen Psaki.

Australia var det første landet som sendte ut en offisiell reaksjon da meldingene om pågripelsene kom.

– Vi oppfordrer hæren til å respektere rettsprinsippene, til å løse tvister via lovlige mekanismer og til å umiddelbart løslate alle sivile ledere og andre som er blitt ulovlig pågrepet, sier utenriksminister Marise Payne.

 

Norge fordømmer

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) reagerer kraftig på nyheten om at Myanmars militære har grepet makten i et kupp.

- Norge fordømmer nattens kupp i Myanmar, sier Søreide.

- Landets militære ledelse må løslate landets demokratisk valgte ledelse. Partene må finne en fredelig løsning gjennom dialog og respekt for demokratiske prinsipper og godt styresett, krever hun.

- Det som har skjedd i løpet av natten er et stort tilbakesteg for demokratiprosessen i Myanmar, konstaterer Søreide.

Mobilnett stengt i Myanmar – Telenor svært bekymret

 

– Telenor Group er svært bekymret for situasjonen i Myanmar, sier Telenors kommunikasjonsdirektør Cathrine Stang Lund til Dagens Næringsliv.

Telenor gikk tungt inn i Myanmar da Aung San Suu Kyi ble løslatt fra husarrest og militærjuntaen åpnet for valg. I dag er Telenor blant de største utenlandske investorene i Myanmar, skriver avisen.

Telenor Myanmar har en markedsandel på rundt 35 prosent i landet.

Mandag morgen, norsk tid, var telefon- og internettforbindelser blitt stengt.

– Vår hovedprioritet er å sørge for at ansatte i Telenor Myanmar er trygge, sier Lund. (NTB)

Om Myanmar

 
  • Hovedstad er Naypyidaw, største by er Yangon.
  • Anslagsvis 55 millioner innbyggere, fordelt på et areal dobbelt så stort som Norge.
  • Tidligere britisk koloni, uavhengig i 1948. De militære grep makten i 1962.
  • I august 1988 slo regimet hardt ned på demokratibevegelsen, som marsjerte i hovedstadens gater.
  • I 1990 ble det holdt valg. Nasjonalligaen for demokrati (NLD) med Aung San Suu Kyi i spissen vant, men militærjuntaen annullerte resultatet.
  • Militærjuntaen innledet i 2011 demokratiske og økonomiske reformer. Verdenssamfunnet svarte med å heve sanksjoner og åpne for handel og samarbeid.
  • NLD sikret seg flertall i Myanmars nasjonalforsamling under valget i november 2015.
  • Under valget i november 2020 sikret NLD seg på nytt flertall.
  • Grunnloven gir landets militære hver fjerde representant i nasjonalforsamlingen og dermed vetorett over grunnlovsendringer.
  • Landet har fått sterk internasjonal kritikk for behandlingen av den muslimske rohingya-minoriteten. Siden høsten 2017 har regjeringsstyrker drevet over 800.000 rohingyaer på flukt til Bangladesh.
  • I en omfattende rapport konkluderer FN-etterforskere med at folkemordet mot de gjenværende rohingyaene fremdeles pågår. Over 390 landsbyer er ødelagt, og 10.000 mennesker er blitt drept så langt i konflikten, ifølge FN. (NTB)

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 01.02.2021 07.23.47 Sist oppdatert: 01.02.2021 07.23.47