Til forsiden

Mandag morgen var veien mot hovedstaden Naypyitaw og parlamentet barrikadert av militæret. De siste ukene har landets mektige hærsjef Min Aung Hlaing påstått at valget i november var preget av omfattende fusk. Sist uke antydet han muligheten for at hæren kunne gripe makten. Nå har det skjedd. Foto: Maung Lonlan / EPA / NTB

Vitset om militærkupp i Myanmar – så ble «tiden plutselig skrudd tilbake»

Sjokk og vantro preger reaksjonene etter militærkuppet i Myanmar. En kilde Bistandsaktuelt har snakket med i Yangon frykter blodbad dersom det nå blir gateprotester. Men flere Myanmar-kjennere mener kuppet faktisk kan være begynnelsen på slutten for de grønnkledde i Tatmadaw. – En tidsreise tilbake til diktatur, sier Aye Chan Naing, redaktør i Democratic Voice of Burma.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 01.02.2021 10.31.18

– Det er bare dager siden vi hørte om et potensielt militærkupp, men ingen trodde det kunne skje igjen, midt i en pandemi – folk vitset egentlig om det, sier en kilde bosatt i Myanmars finanshovedstad Yangon til Bistandsaktuelt.

Mobilnettet i Myanmar har vært nede store deler av dagen, men vi når henne via nett-telefoni. Kvinnen som Bistandsaktuelt tidligere har samarbeidet med på reportasjereiser sier hun i denne sammenheng vil uttale seg som «vanlig borger», at hun har det bra, men er preget etter at det i morges ble kjent at hæren tok makten bare timer før nasjonalforsamlingen skulle tre sammen første gang.

Aung San Suu Kyi og flere av hennes regjeringskolleger er arrestert.

«Militæret har tatt makten!»

«Maktovergangen er nødvendig for å bevare stabiliteten i landet», het det i en melding som ble kunngjort på den militæreide kanalen Myawaddy mandag morgen. Da Bistandsaktuelts kilde våknet, visste hun ingenting om det som hadde skjedd, men det hadde tikket inn meldinger fra flere venner.

«Militæret har tatt makten!». «Er du ok?». «Er du trygg?».

Soldater på gata i Myanmars hovedstad Naypyitaw mandag morgen. Foto: Str. / AFP / NTB

Og da sola var på vei opp, valgte hun å dra til et lokalt marked for å handle.

– Folk stod i kø for å kjøpe ris og andre nødvendige matvarer, men bortsett fra noen som hadde samlet seg i små grupper virket alt normalt.

Kvinnen i begynnelsen av tredveårene presiserer at hun bor i en stille del av byen, at situasjonen kan være annerledes i andre områder.

– To markedshandlere snakket om at de hadde sett militære veisperringer, men jeg hørte ingen andre snakke om det som har skjedd. Men militærets tv-kanal Myawaddy har jo annonsert at det nå er unntaktstilstand, så da har de jo tatt makten. Det er uvirkelig.

– Protester kan bli blodbad

Hun sier det nå florerer med falske nyheter på Facebook.

– Det er for eksempel en melding som ber folk gå ut i gatene og protestere. Den skal være fra Aung San Suu Kyi, men jeg tror den er falsk. Jeg skal i hvert fall holde meg i ro, for om mange demonstrerer kan det bli et blodbad.

Hun frykter at internett skal stenges, påpeker at hun ikke har et radio-apparat.

– Om også nettet stenges blir vi helt avskåret fra omverdenen.

THE NEW YORK TIMES / NYT / NTB MILITARY, MYANMAR, ASIA, POLITICS, COUP, GOVERNMENT

Det var relativt rolig der dette militæret kjøretøyet stod parkert sentralt i Yangon idag, men flere Bistandsaktuelt har snakket med frykter konsekvensene dersom folk tar til gatene for å protestere mot kuppet. Foto: New York Times / NTB

Hun forteller om et video-innslag som viser militærsupportere feirende på gata.

– Noen grupper har de siste dagene forsøkt å starte opptøyer som et påskudd for at militæret skulle gripe inn. Nå veiver nasjonalister og pro-militære sine flagg foran uavhengighetsmonumentet. Det er stygge bilder.

– Er du overrasket?

– Ja. Jeg trodde ikke de var så dumme, militæret satt jo på den reelle makten.

– Redd?

– Jeg er ok, men vi vet jo ikke hva som skjer nå – hva de neste dagene vil bringe. Alle i min generasjon kjenner historien, men har aldri selv opplevd noe slikt.

Hun sier at aktivistvenner nå «har gått under jorda» – og at hun selv vil være anonym av frykt for hva det kan bety å fortelle omverdenen om det som skjer.

– De sier det skal være unntaktstilstand i ett år, men dette vil vare lengre. Med koronasituasjonen var alt så usikkert – og nå dette. Det gjør meg trist.

– Hva tenker du det internasjonale samfunnet nå må gjøre?

– Jeg vet ikke om de kan gjøre noe. Du er fra Norge, sant?

– Ja...?

– Hvorfor ble Telenor med på å stenge ned mobilnettet i Rakhine, hvordan kunne de bli med på noe sånt? Det er utrolig viktig at internasjonale selskaper og vestlige land ikke støtter opp om militærregimet. De må vise at de bryr seg om Myanmars folk, at vi ikke står alene i dette. Det er bra at andre lands myndigheter fordømmer kuppet, men jeg vet ikke om det vil hjelpe. Dersom det inluderer økonomiske sanksjoner kan det kanskje legge et press på de militære lederne.

– En komplett uforståelig tidsreise

Bistandsaktuelt har også snakket med Aye Chan Naing, redaktør i tv-stasjonen Democratic Voice of Burma (DVB). Han befinner seg for tiden i Norge, og sier det er komplett uforståelig hvorfor militæret valgte en slik manøver nå.

– Fra sitt ståsted, hadde de jo innrettet seg så bra. Grunnloven fra 2008 gav dem enorm makt, i tillegg var det jo slik at Aung San Suu Kyi måtte «ta støyten» og svare for alt det som ikke går bra i Myanmar. Jeg tror dette blir en hodepine for de militære, sier Aye Chan Naing.

DVB-redaktøren påpeker at Myanmar hadde sett positiv utvikling siden 2012.

– Det var fortsatt mye som ikke var perfekt, men også mye som var blitt veldig mye bedre. Nå reiser vi tilbake i tid.

Aye Chan Naing sier tiden etter november-valget i Myanmar har lignet den USA har vært gjennom, med løgner om juks og at valgresultatet var manipulert.

– Det virker nesten som om hærsjefen er inspirert av Trump.

DVB-redaktøren er i jevnlig dialog med kolleger i Myanmar.

– Kollegaene mine forteller at flere kjente aktivister er pågrepet, i tillegg til Aung San Suu Kyi og hennes regjeringskolleger, sier Aye Chan Naing.

– Ryktene florerer

Han sier det er en uoversiktelig situasjon.

– Det florerer rykter om matpriser og mange drar til markeder for å hamstre. Noen butikker er allerede tomme, ifølge mine kolleger i Myanmar.

Den burmesiske hæren Tatmadaw har tatt oppstilling ved strategiske punkter i Myanmars hovedstad Naypyitaw. Foto: Stringer / Abaca / Anadolu / NTB

Aye Chan Naing frykter at situasjonen kan eskalere, og tror folk kommer til å bli sinte når de forstår omfanget av det som har skjedd.

– Folk protestere når de får med seg hva som har skjedd. NLD vant en overlegen seier i november, men det handlet ikke bare om en støtte til NLDs politikk, det var også et valg mot de militære. Samtidig tror jeg nok militæret er godt forberedt. Dersom det blir demonstrasjoner er jeg redd for at vi får se lignende scener som under safranrevolusjonen, der militæret tyr til vold. De har malt seg selv inn i et hjørne og er liksom nødt til «å gå hele veien». Det kan bli stygt.

– Men hvor ser du Kina i den situasjonen som nå utspiller seg?

– Jeg ville tenkt at militæret trengte «en velsignelse» fra kinesiske myndigheter for å gjøre dette, men nå er jeg mer usikker. Kinesiske myndigheter har hatt tett dialog med Aung San Sau Kyis regjering de siste årene, så at de nå skal ha «snudd» er jeg usikker på. Men at Kina kan spille en viktig rolle i denne situasjonen er jeg overbevist om. Spørsmålet er hvilke signaler som nå kommer fra Beijing.

Redaktøren mener kuppet har tydeliggjort at militæret har sin helt egne logikk.

– Den er basert på løgner, slik de har holdt på i tiår etter tiår. Da demokrati-bevegelsens protester ble brutalt slått ned i 1988, sa de militære lederne også at unntakstilstanden skulle vare i et år. Men den gang varte militærstyret i mer enn 20 år, så jeg frykter dette kan bli langvarig igjen, sier Aye Chan Naing.

Militæret er nok godt forberedt. Dersom det blir demonstrasjoner, er jeg redd vi får se scener som under safranrevolusjonen i 2007

Aye Chan Naing, redaktør i Democratic Voice of Burma.

Ikke sikkert at Kina uten videre er glad for et militærkupp i nabolandet, eller vil se seg tjent med å beskytte militæret

Kjell Magne Bondevik, styreleder ved Oslosenteret.

At Myanmar taper på dette er åpenbart, men militæret taper nok mer enn de vinner nå

Audun Aagre, Myanmarkjenner og Utsyn-spaltist.

Bondevik: Tror Aung San Suu Kyi fryktet dette

– Kuppet viser at militæret hadde den egentlige makta, sier tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik. Flere Myanmar-kjennere tror kuppet kan være begynnelsen på slutten for generalene.

Kjell Magne Bondevik, tidligere statsminister og styreleder ved Oslosenteret, påpeker overfor Bistandsaktuelt at Aung San Suu Kyi gjentatte ganger ba om tålmodighet i demokratiprosessen.

– Jeg tror det var fordi hun fryktet det som nå har skjedd. Det var nok kanskje også noe av bakgrunnen for den forsiktighetene hun viste offentlig om rohingya-spørsmålet. At dette kom nå, handler nok om at militæret mislikte sterkt hvordan det lovlige valget i november styrket hennes posisjon.

– Kan norske myndigheter gjøre noe?

– Vi sitter i Sikkerhetsrådet, der Norge må ta opp denne saken snarest. Sikkerhetsrådet må fordømme kuppet, kreve at det lovlig valgte Parlamentet må få inntre, og at Aung San Suu Kyu og andre arresterte løslates. De militære har tidligere vist at de er følsomme for signaler fra det internasjonale samfunnet. Nå er det viktig at vi sier klart fra om at et militært styre er uakseptabelt.

– Men tror du seniorgeneral Min Aung Hlaing vil høre på internasjonale protester?

– Det er å frykte at han og de ande militære lederne ikke vil høre på et slikt budskap, men verdenssamfunnet har ikke noe annet valg enn tydelig fordømmelse. Og Kina blir viktig her. Det er nemlig ikke sikkert at de uten videre er glad for et militærkupp i nabolandet eller vil se seg tjent med å beskytte de militære. Kina har store økonomiske interesser i Myanmar – og Kinas respons kan nok bidra til å vippe dette den ene eller andre veien. For har militæret Kina mot seg, kan dette bli vanskelig.

– Taper mer enn de vinner

Også tidligere leder i Myanmarkomiteen, nå Utsyn-spaltist i Bistandsaktuelt, Audun Aagre er svært overrasket over nattens hendelser.

– Det er ufattelig trist å se politikere og ledere i sivilsamfunnet bli fengslet i dag, mange av dem har vært fengslet før, sier Audun Aagre til Bistandsaktuelt.

Han mener kuppet er militærets reaksjon på at de har mistet kontrollen i et land som har gjort relativt sett store framskritt innen demokrati og utvikling de siste årene.

– De er utfordret på ulike fronter i borgerkrigen og fikk svært liten støtte i valget. Rakhine-krisen har ført til at de ikke har mye å tape med tanke på investeringer, sier Aage.

Han mener likevel kuppet er overraskende.

– At Myanmar taper på dette er åpenbart, men jeg tror militæret taper mer enn de vinner. Jeg er derfor overrasket over at de velger å skru tiden tilbake.

Slutten for generalene?

Dét er Prio-forsker Stein Tønnesson enig med Aagre i:

– Kuppet er en desperat handling fra en militærleder som ser at makten er i ferd med å renne ut mellom fingrene, sier Tønnesson til NTB.

Ifølge forskeren har dagens kuppmakere dårligere forutsetninger enn de som tok makten i 1962. Han viser til at Ne Win ble mer og mer upopulær etter hvert, mens Min Aung Hlaing sliter fra starten fordi han går imot Aung San Suu Kyi som har en slags heltestatus blant flertallsbefolkningen i landet.

– Tiltaler og sanksjoner fra internasjonalt hold gjør at han har et svært dårlig utgangspunkt for å få militærstyret til å fungere.

Kristian Stokke, Myanmar-kjenner og professor ved Universitetet i Oslo, tror folk nå vil demonstrere. Til NTB uttrykker han en frykt for at militæret kan bruke maktmidler mot eventuelle demonstranter.

– Det er fare for at militæret vil reagere, og dette kan eskalere konflikten. Det er en reell trussel for at militæret – som ifølge dem selv skal gjenopprette ro, orden og stabilitet – nå vil si at de må bruke maktmidler, sier Stokke.