aid0001007, kristiansand, campus kristiansand, studiestart 2020, gruppe, mangfold, fadder

Flere afrikanere har fått nei fra norske utlendingsmyndigheter på søknad om oppholdstillatelse, blant annet for å studere ved Universitetet i Agder. Foto: Lisa Mari Bynes /UiA

Kvalifisert student, men fra «feil» land

I fjor høst startet han på bachelor i utviklingsstudier ved Universitetet i Agder (UiA). I februar fikk han avslag på oppholdstillatelse, og må skrinlegge studieplanene i Norge. Emmanuel Agyemang Opoku (30) fra Ghana er ikke alene. Studenter fra flere afrikanske land får avslag på oppholdstillatelse, selv om de har kommet inn på studier her.

Emmanuel Agyemang Opoku var kvalifisert og fikk studieplass på Global Development studies ved UiA i fjor høst.

Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) som behandler søknader om oppholdstillatelse som student, og Utlendingsnemnda (UNE) som behandler klagesaker.

Opoku søkte oppholdstillatelse, men fikk avslag fra UDI i juli. Han benyttet klageretten og startet studiet ved UiA, mens han ventet på ny vurdering fra UNE.

Ghanesiske Emmanuel Agyemang Opoku ble tatt opp ved globalstudiet på Universitetet i Agder, men han får ikke komme til Norge. Utlendingsmyndighetene nekter ham oppholdstillatelse. Foto: Privat


På grunn av pandemien la universitetet opp til at utenlands-studentene kunne følge undervisningen digitalt første halvåret.

Opoku tok 20 studiepoeng, og skulle reise til Norge denne våren, for å fortsette på bachelor ved UiA.

Det endelige avslaget fra UNE kom i februar. Nå må Opoku starte på et studium i hjemlandet Ghana.


Ville bidra til utvikling

Opoku forteller at det første avslaget var grunngitt i at han er relativt ung, ugift, og at han ikke hadde sterke nok økonomiske og sosiale bånd til hjemlandet.

Han skaffet derfor ny dokumentasjon på at han har sosiale bånd til hjemlandet og benyttet klageretten. Siden han hadde kommet inn ved UiA startet han studiet online. Han ble veldig overrasket da det endelige avslaget fra UNE kom i vinter.

– Det var et sjokk for meg. Jeg var sikker på at jeg kom til å få medhold i klagen og oppholdstillatelse, siden jeg hadde studierett og alle formaliteter var i orden. Han forteller at han hadde knyttet kontakter ved UiA og forberedt reisen.

Opoku ville studere Global Development for å kunne bidra til utvikling i hjemlandet sitt. Han sier at han ikke hadde planer om å bli værende i Norge etter fullført studie, men å reise hjem til Ghana.

– Siden Ghana er et utviklingsland, trenger vi menneskelige ressurser og kapasitet, slik at vi kan utvikle landet vårt. Vi må søke avansert kunnskap fra velutviklede land, for å bidra til denne utviklingen, sier Opoku.

Opoku mener det siste året nå er forgjeves, siden han ikke kan fullføre bacheloren hverken i Norge eller i Ghana.

– Akkurat nå prøver jeg å komme tilbake til min utdanningsinstitusjon her, men jeg kan ikke bruke det jeg har lært dette året, så det er tapt tid og ressurser, og jeg må starte på et nytt studium, sier Emmanuel Agyemang Opoku.

 

Ønsker studiemiljø som reflekterer hele verden

Hanne Haaland, som er leder på Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging ved UiA, er kritisk til UDIs praksis og mener det har skjedd en gradvis tilstramming.

– Vi synes det er veldig trist at flere av våre internasjonale studenter må avslutte en påbegynte bachelorgrad fordi de ikke får oppholdstillatelse, sier Haaland.

Vi har dessverre erfaring med at søkere fra enkelte afrikanske land får avslag på oppholdstillatelse for å studere på bachelornivå

Hanne Haaland

– Vi får søknader fra hele verden til studieprogrammene, men vi har dessverre erfaring med at søkere fra enkelte afrikanske land får avslag på oppholdstillatelse for å studere på bachelornivå. Søkere fra land som Kamerun, Somalia, Eritrea og Etiopia får stort sett avslag.

For oss er det verdifullt med et studiemiljø som reflekterer hele verden, men dessverre får ikke alle muligheten, selv om de kvalifiserer faglig.
– Vi har mistet mange sterke kandidater på grunn av denne praksisen, legger hun til.

Hanne Haaland. Foto: Privat

 

– Et tap for universitetet

Hun mener utviklingsstudiet taper på at studenter som Emmanuel ikke får tilgang, ved at de mister et mangfold.

– Det ligger jo en gevinst i dette for oss som institusjon, som får lov til å ha disse studentene hos oss. Studentene representerer ulike erfaringer, og den meningsbrytningen som oppstår gjør studiet langt mer interessant. De er viktige kulturbyggere og ambassadører, også i sitt eget hjemland.

Hun forteller at det å ha studenter fra afrikanske land har hatt stor betydning for hvordan de samarbeider og tenker om utdanning og utvikling på instituttet.

– Det er så mange ting som er positivt for vårt eget system, sier hun engasjert. Jeg synes det blir et enormt fokus på det negative og at man ikke ser på hva vi faktisk kan vinne på å gi mennesker muligheten til å ta en internasjonal utdannelse. At det er gunstig både for dem og oss, legger hun til.  

 

– Urettferdighet satt i system

I fjor høst valgte instituttet å tilby digital undervisning til internasjonale studenter som ikke fikk anledning til å komme til Norge, på grunn av pandemien. Men digital undervisning er unntakstilstand på bachelornivå, da bachelorprogrammet i Global Development Studies er campus-basert og krever tilstedeværelse.

Instituttet kunne ikke love at vårsemesteret ble fulldigitalt, siden de fulgte pandemiutvikling uke for uke. Da grensene åpnet for innvekslingsstudenter, ble også internasjonale gradsstudenter anbefalt å komme til Norge. Av studiets bachelorstudenter ankom en student fra Colombia og en fra Sør-Korea i januar, mens de afrikanske studentene fikk avslag.

– For meg er dette en urettferdighet satt i system og resultat av en politisk dreining, sier Haaland. Hun har ikke tenkt å endre Universitetets opptak av utenlandsstudenter som følge av UDIs praksis.
– Nei, det ville være en fallitterklæring, slår hun fast.

 

UDI viser til utvandringspotensial

Studenter fra flere afrikanske land får avslag fra UDI dersom de ikke kan vise svært sterk tilknytning til hjemlandet. Dette setter instituttet på UiA i en situasjon der de gir studenter opptak, fordi de er faglig godkjent, samtidig som de erfarer at studenter fra visse afrikanske land sannsynligvis ikke vil få oppholdstillatelse.

«De vanligste grunnene til at vi avslår søknader om studietillatelser, er fordi vi ikke tror at søkeren vil reise hjem etter at studiet er ferdig», står det skrevet på UNEs nettside. I 2020 var det bare 3 prosent av klagene som førte til endrede vedtak.

Avslaget til Emmanuel Opoku er grunngitt i hans tilknytning til hjemlandet og forholdene i Ghana. UNEs vurdering er at det ikke er sannsynlig at klageren vil returnere til hjemlandet. Det vises til at han er relativt ung, ugift og ikke har barn. Disse forholdene tilsier, ifølge UNE, at klageren ikke har en betydelig tilknytning til hjemlandet, sett opp mot det relativt store utvandringspotensialet, som det heter i svarbrevet på klagen fra Opoku. Det blir vist til at han heller ikke har jobb i hjemlandet, som han kan returnere til. UNE mener derfor det ikke er sannsynlig at han vil forlate Norge når tillatelsen utløper.

 

Stort utvandringspotensial?

Vi har stilt spørsmål til UNE om hva som menes med stort «utvandringspotensial», og hva som regnes som sterk nok tilknytning til hjemlandet.

Terje Østraat. Foto: UNE

– Spørsmålene knyttet til utvandringspotensial og tilknytning til hjemlandet henger sammen. I vurderingen vil individuelle forhold ved søkeren og generelle forhold i søkerens hjemland, være av betydning, skriver avdelingsleder i UNE, Terje Østraat.

– Når det gjelder generelle forhold i hjemlandet, så vil økonomiske, sosiale og politiske forhold i landet/regionen inngå i vurderingen. Vi ser på om det er en konfliktsituasjon i det landet søkeren kommer fra, antall asylsøknader til Norge og Schengen fra dette landet, levekårene der, og vår erfaring med tidligere søknader fra det aktuelle landet eller regionen

Inndeling i landgrupper

UDI har en inndeling basert på forhold i søkeres hjemland. Ghana er i oransje gruppe og studenter derfra regnes å ha et vesentlig utvandringspotensial til Norge og Schengen. UDIs regelverk slår fast at det derfor kan være vanskelig for borgere av disse landene å få visum: «Her inngår også vår erfaring med visumsøkere fra disse landene de siste årene», står det i retningslinjene.


– I praksis brukes inndelingen i landgrupper for visumpraksis (grønn, gul, oransje og rød gruppe), som utgangspunkt for vurderingen av returforutsetningene i det enkelte land. Dersom søkeren er i grønn gruppe, er sjansen stor for å få midlertidig oppholdstillatelse. I gul, oransje og rød landgruppe blir det gradvis vanskeligere, forklarer Østraat.

Landgrupper

UDIs inndeling i landgrupper for visumpraksis, som utgangspunkt for vurderingen av returforutsetningene i det enkelte land:

Grønn gruppe

Gul gruppe

Oransje gruppe

Rød gruppe

– Søkerens individuelle situasjon i hjemlandet kan styrke sannsynligheten for at vedkommende vil returnere ved tillatelsens utløp. Her ser vi på om søkeren har familie i hjemlandet, eiendom, arbeid/verv eller andre sosiale/økonomiske forpliktelser. Hvis søkeren kan dokumentere tidligere reisevirksomhet og for eksempel har vært i Schengen, så styrker det returforutsetningene. Dersom søkeren tidligere har vist oppholds hensikt, for eksempel ved å søke om beskyttelse eller annen oppholdstillatelse, svekker dette søkerens returforutsetninger. At nær familie av søkeren har utvandret kan også ha betydning for vurderingen.

Er det riktig at søkere fra visse afrikanske land stort sett får avslag på oppholdstillatelse for å studere på bachelornivå, og hva er grunnlaget for denne praksisen?

– For å få innvilget en studietillatelse i Norge, så må formålet med oppholdstillatelsen være utdanning på heltid. Fordi en studietillatelse ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, må det i tillegg være sannsynlig at utlendingen reiser hjem etter endt opphold. Hvilket nivå klageren skal studere på, vil kunne være et av momentene som vurderes her. For eksempel vil formålet med en søknad på mastergradsnivå anses som sterkere, fordi utlendingen skal studere på et høyere nivå, og allerede har en bachelorgrad i bunn, forklarer Østraat.

 

– Alle søknader ses på individuelt

Får studenter fra disse landene en god nok individuell behandling av søknadene sine?

– Ja, Utlendingsnemnda behandler alle søknadene individuelt.

Hva vil det si at en student på 30 år blir regnet som «ung»?

– Alder er en del av helhetsvurderingen. Generelt sett vil yngre personer kunne ha et større utvandringspotensial enn eldre personer, skriver avdelingsleder i UNE, Terje Østraat.

Publisert: 28.05.2021 07.49.40 Sist oppdatert: 28.05.2021 07.49.40