AAMIR QURESHI / AFP / NTB  Women, Horizontal

Omtrent 300 kvinner samlet 11. september til en støttemarkering for Taliban på et universitet i Kabul. Kvinnene var tildekt fra topp til tå i tråd med den nye kleskoden Taliban har innført for kvinnelige studenter. Flere talere erklærte støtte til det nye regimet. Markeringen fikk Bahar Jalali til å reagere. Foto: Aamir Qureshi / AFP / NTB og Privat

Kjoleprotest mot Taliban på Twitter ble global kampanje

Historiker Bahar Jalali startet en fargerik Twitter-kampanje i protest mot Talibans nye klesregler. Siden har afghanske kvinner over hele verden hengt seg på og vist fram tradisjonelle drakter.

Denne uken vakte en gruppe kvinnelige studenter oppsikt i Afghanistans hovedstad. De holdt en markering til støtte for Taliban i heldekkende, svarte drakter på et universitet i Kabul. Markeringen kom som følge av at nye utdanningsregler ble varslet, som kjønnssegregert undervisning og strenge kleskoder. Kvinnene stilte seg bak Taliban-regjeringens politikk ved å holde taler, vifte med flagg, samt skjule ansikter og hender. Da den afghanske historikeren Bahar Jalali så bildene fra markeringen, ble hun opprørt.

– Jeg har aldri sett disse draktene før, jeg syntes de så skumle ut. Jeg ville ikke at verden skulle tro at dette er afghansk kultur. Jeg ville vise hvor rik og fargerik den er, sier hun.

En skinnende, grønn kjole med blomsterbroderier var det som skulle til. Jalali lastet opp et bilde av seg selv med det tradisjonelle, afghanske klesplagget på Twitter før hun la seg. Da hun våknet neste morgen, var kampanjen blitt global. Under emneknaggene #AfghanistanCulture og #DoNotTouchMyClothes spredte den seg raskt blant afghanske kvinner forskjellige steder på kloden.

– Jeg hadde ikke trodd at det kom til å bli stå stort, at det skulle gå viralt. Men vi er mange som har behov for å fortelle vår egen historie om Afghanistan, sier hun.

– Det handler om mer enn noen stykker med tøy. Å vise fram disse draktene er en form for kulturell motstand.

 

Fra sorg til nettkamp

Jalali er selv fra Kabul og har undervist i historie på det amerikanske universitetet i byen. Hun var også med på å bygge opp landets første program for kjønnsstudier, der hun foreleste om likestillingsprinsipper for kvinner og menn. I august 2016 overlevde hun et terrorangrep mot universitetet, der 13 mennesker ble drept, inkludert syv studenter. Trolig var det Taliban som sto bak. Nå bor Jalali i Washington DC i USA, og følger utviklingen i hjemlandet på avstand.

– Det har truffet meg veldig hardt å se Taliban komme til makten. Jeg følger situasjonen i sorg, for jeg vet hva dette kan bety for afghansk identitet, kultur og historie. Men i stedet for å gi etter for sorgen, ville jeg prøve å kjempe imot, sier Jalali.

Universitetet hun arbeidet på, går en usikker fremtid i møte. Nettsiden er nede, og Jalali tror det kommer til å bli stengt. Historikeren holder kontakten med en del av sine tidligere studenter. Noen har reist fra landet de siste årene, andre har blitt evakuert den siste måneden og en del bor fortsatt i Kabul.

 

Å representere Afghanistan

De fleste afghanske kvinnene som har deltatt i Jalalis Twitter-kampanje den siste uken, bor ikke lenger i landet. De har delt bilder av klesdrakter i gult, rødt, grønt og blått på avstand. De kvinnelige studentene som uttrykte støtte til Taliban, hadde med seg en plakat der det sto: «Kvinner som har forlatt Afghanistan, kan ikke representere oss». Jalali mener det er feil å diskreditere diasporaens protester.

– Gjennom flere tiår har flere av Afghanistans fremste intellektuelle, aktivister og kunstnere måtte rømme landet, fordi det har vært for farlig for dem å bo der. Men selv om de har måttet dra, betyr ikke det at de ikke er afghanere og kjenner kulturen. De er vel så skikket til å representere afghansk kultur som andre, sier hun.

Jalali mener kvinner som har reist kan vise at de som fortsatt oppholder seg der, og som motsetter seg den nye regjeringen, ikke er alene.

– Vi kan støtte den kritiske massen som fortsatt befinner seg i landet, og som prøver å demonstrere mot Taliban, sier hun.

 

En delt studiehverdag

Den siste uken har Afghanistans utdanningsminister kunngjort landets nye undervisningspolitikk, som går ut på at kjønnssegregert undervisning er en betingelse for at kvinner skal kunne ta høyere utdanning. Om det blir mangel på kvinnelige lærere, kan det bli aktuelt at menn underviser kvinner bak et forheng, eller gjennom en annen teknologisk løsning, uttalte minister Abdul Baqui Haqqani. I tillegg blir hodeplagget hijab obligatorisk ved universitetene. En av kvinnene som deltok i markeringen til støtte for de nye reglene, uttalte at «de som ikke går med hijab skader oss», og at klesplagget «ikke var en individuell ting», ifølge AFP. Jalali tror de nye reglene kan gjøre det vanskelig for afghanske jenter og kvinner å få tilgang til utdanning – særlig på universitetsnivå.

– Jeg tror de kan hindre unge kvinner i å studere effektivt, fordi det er en emosjonell påkjenning å leve i denne nye, omveltende virkeligheten. Når som helst kan Taliban hindre dem i å komme til universitetet. Det er ikke sikkert de vil holde ord om at kvinner skal få studere, sier hun.

De siste tjue årene har antall jenter i det afghanske skolesystemet gått opp til to og en halv million, lese- og skriveferdigheter hos kvinner har nesten doblet seg og ligger nå på 30 prosent, ifølge FNs organisasjon for undervisning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. Bahar Jalali ser ikke særlig lyst på fremtiden for kvinner i hjemlandet.

– Jeg er ikke håpefull. Denne kjoleprotesten er en liten greie, men uttrykker noe større. Klær er tett knyttet til identitet, og vi vil at afghanske kvinner skal få vise hvem de er, sier Jalali.

 

Publisert: 15.09.2021 12.26.46 Sist oppdatert: 15.09.2021 12.26.46