Eivind Senneset

Espen Villanger er leder for det nye senteret og forskningsleder ved CMI. Foto: CMI

Lanserer nytt læringslab for mer effektiv bistand

Hvert år investeres det enorme summer i utviklingsprogrammer. Men hvor effektive er egentlig disse programmene? Hva virker og hvorfor? Dette er spørsmål det nye Development Learning Lab skal gi svar på.

Development Learning Lab (DLL) er en ny satsing fra Chr. Michelsens Institutt (CMI), Norges Handelshøyskole og Universitetet i Bergen. Ambisjonen er å tette kunnskapshull og bidra til en mer effektiv bistand.

– Bakgrunnen for at vi etablerer DLL er at det er stort behov for kunnskap om hvilke programmer som virker best. Vi vet at selv om kunnskapen er der, betyr ikke det at vi har lært av den, sier Espen Villanger til Bistandsaktuelt. Han er leder for det nye senteret og forskningsleder ved CMI. Villanger har jobbet mange år med evaluering av norsk bistand.

Development Learning Lab lanseres i Universitetets Aula i Bergen og på nett torsdag 2. september. Her stiller en rekke framtredende stemmer i utviklingsdebatten, inkludert utviklingsminister Dag-Inge Ulstein og Stefan Dercon, professor i økonomisk politikk ved Universitet i Oxford og rådgiver for den britiske regjeringen.

 – Vi trenger noen strukturer for at vi skal kunne lære av all kunnskapen som er der ute. Det kan være hundrevis av forskningsartikler på enkeltemner, som mikrofinans, men det er umulig for dem som jobber på feltet å ha oversikt og kunnskap om det som finnens av forskning på feltet.

– Samtidig er det nesten ingen forskning på hvilke utviklingsprogrammer som virker eller som ikke gjør det – og heller ikke hvorfor. Ofte mangler utviklingsaktørene tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag.

 

Samarbeidet med KN og Redd Barna

Villanger forteller at DLL er inspirert av et pilotprosjekt mot kjønnslemlestelse i samarbeid med Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og det etiopiske forskningsinstituttet EconInsight Center for Development Research.

– Når vi samarbeider med Kirkens Nødhjelp og Redd Barna, ser vi at det er vanskelig for dem å lage de mest effektive prosjektene, når de ikke har tilgang til forskning på hvordan programmene virker.

– En viktig pilar i DLL sitt arbeid er å samle inn forskningsbasert kunnskap. Vi skal foreta gode kunnskapsoppsummeringer som er nyttige for de som skal bruke denne informasjonen og trekke ut eksisterende kunnskap slik at bistandsaktørene kan forbedre programmene sine.

– Og vi må legge til rette for læring. Alle aktørene er travle i jobben sin og det er ikke enkelt å håndtere all informasjonen på en god måte og lære av forskningen. Så DLL skal være en struktur som gjør at aktører som jobber med samme tematikken, som frivillige organisasjoner, FN-organisasjoner, Norad og ambassader, skal kunne sitte sammen og lære av hverandres erfaringer og lære av den forskningsbaserte kunnskapsoppsummeringen som DLL utarbeider, sier Villanger.

– Kongstanken er at de som gjennomfører bistandsprogrammene skal møte forskere og sammen skape bedre og nye programmer.

 

Kjønnslemlestelse

Han trekker fram et eksempel:

– Det er ikke sikkert at det som virker mot kjønnslemlestelse i Somalia, virker i Etiopia. I enkelte områder tror folk at det er et religiøst påbud å omskjære døtrene. I andre områder tror de dette skal gjøre det lettere å få giftet dem bort. Å få giftet bort døtrene tidlig er viktig i fattige områder, både for å skape bånd til andre og for å få færre munner å mette. Det er grunnleggende å forstå årsaken til kjønnslemlestelse for å designe program som er effektive mot dette. Det er viktig å forske på årsaken til og de underliggende komponentene til det vi arbeider mot.

Villanger sier at samarbeidet med Kirkens Nødhjelp og Redd Barna har vært helt essensielt.

 – Vi som forskere må forske på faktiske programmer som implementeres lokalt. Da må vi ha et partnerskap med disse aktørene, slik at vi har en felles agenda om å finne ut hva som virker.

 

Mikrofinans er så mangt

Villanger trekker fram mikrofinans som et annet eksempel. Her er det viktigste å skaffe oversikt over de forskjellige typene mikrofinans og hva de kan løse.

– Mikrofinans kan være alt fra rene selvforsikringsordninger for veldig fattige, til store vekst- og jobbskapingsprogrammer. Her kan aktørene ha forskjellige problemer de vil løse, enten de vil lage forsikringsordninger for veldig fattige eller skape vekst i urbane områder. Ulike program, krever helt ulik design.

Development Learning Lab er i dialog med Norad om finansiering.

– Når vi gjør forskning sammen med en frivillig organisasjon er kostandene for høy i forhold til det en enkelt organisasjon vil se seg tjent med. Men kunnskapen vi får, er ikke bare nyttig for én aktør, men for alle aktørene som driver med denne typen programmer. Det kan bli store ringvirkninger av det vi gjør, framhever Espen Villanger.

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 27.08.2021 09.24.40 Sist oppdatert: 27.08.2021 09.24.40