STRINGER / Reuters / NTB

Erwin van’t Land forteller at da pandemien banket på døra, førte det til en sterk økning i arbeidet for hans kolleger ute i felt og ved de operasjonelle sentrene i verden. Her fra arbeidet i Libanon. Foto:NTB

Leger Uten Grenser: Pandemien har satt fortgang i arbeidet mot diskriminering

– Pandemien har hjulpet Leger Uten Grenser med å løfte fram de lokalt ansatte og gjøre oss mindre vestlige og mer globale, sier Erwin van’t Land, avtroppende generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge. Organisasjonen ble i fjor kritisert internt for rasisme og diskriminering.

Av Ester Nordland Sist oppdatert: 09.03.2021 07.32.12

I et internt brev i fjor sommer ble den internasjonale hjelpeorganisasjonen kritisert for å være «institusjonelt rasistisk» og videreføre en tenkemåte med røtter i de europeiske landenes fortid som kolonimakter. Brevet, som ble sendt ledelsen i Leger Uten Grenser ­– Médecines Sans Frontières (MSF) – i fjor sommer, ble underskrevet av 1000 nåværende og tidligere ansatte. 

Her heter det at europeere dominerer viktige avgjørelser, at vestlige får de fleste toppjobbene og at lønningen er urettferdige. Organisasjonen opererer i mer enn 70 land, men mange av de viktige avgjørelsene tas ved fem operasjonelle sentre, som alle er i Vest-Europa.

Erwin van’t Land sier Leger Uten Grenser hadde fokus på dette og var i ferd med å rette opp skjevheter også før den interne kritikken dukket opp i kjølvannet av Black Lives Matter- bevegelsen. Pandemien har satt forgang i arbeidet.   

– Pandemien har hjulpet på to fronter, sier van’t Land til Bistandsaktuelt.

– Vi har ikke kunnet fly så mange rundt på kloden og har måttet gjøre mye mer arbeid via video og telefon. Dette er nok noe vi vil ta med oss videre når pandemien en gang er over. I tillegg har våre dyktige og selvgående lokalt ansatte kolleger i prosjektlandene i enda større grad fått ta del i koordinerende roller. De har i økt grad måttet klare seg uten like mange kolleger som blir fløyet inn fra vestlige land. Det har de mestret på imponerende vis lokalt.

 

Black Lives Matter

Erwin van’t Land forteller at drapet på George Floyd og Black Lives Matter -bevegelsen også førte til en mobilisering i egen organisasjon.

– Det har vært bra for oss. Vi fikk et ekstra press mot oss for at vi ikke skulle bevege oss for sakte mot en mer likhetstankegang i organisasjonen.

– Det har vært et element av forutinntatthet til fordel for vestlige i vår organisasjon. I Norge har vi en blandet stab med folk fra Syria, Jemen, Pakistan og Mail – for å nevne noen. Men vi er ikke alltid sikre på om vår politikk skaper best mulig dynamikk i organisasjonen. Vi må se om det er holdninger som påvirker oss uten at vi er klar over det.

Erwin van’t Land går i slutten av oktober av som generalsekretær i Leger Uten Grenser etter seks og et halvt år, og han håper det blir mange gode søkere på stillingen som nå skal lyses ut.

Stillingen er for fire år, med mulighet for to år ekstra. På grunn av van’t Lands verv i den internasjonale ledergruppen, har han ledet organisasjonen et halvt år på overtid.

– Det er viktig å få inn friskt blod regelmessig med nye ideer og perspektiver, sier den avtroppende generalsekretæren som er utdannet journalist fra Nederland der han jobbet med radio og TV. Hans radiodokumentarer om konflikten i Nord-Irland vakte oppsikt. I 1985 søkte han seg til Leger Uten Grenser som kommunikasjonsmedarbeider og har jobbet flere steder i organisasjonen.

 

Utfordrende tid

Van’t Land sier at covid-19-pandemien har vært utfordrende for Leger Uten Grenser.

– Det har først og fremst vært vanskelig å flytte personell og forsyninger. Men det har også vært krevende for mange av våre ansatte å måtte jobbe på hjemmefra uten å kunne møte hverandre fysisk.

– Men det har også vært utfordrende å samle inn penger til arbeidet vårt. I Norge står private gaver for 100 prosent av finansieringen. Vi aksepterer ikke penger fra regjeringer. Så vi er avhengige av å samle inn penger der folk beveger seg. Men det arbeidet har blitt avbrutt mange ganger det siste året da vi ikke kan kontakte folk på gata eller banke på dørene til folk. Å tilpasse oss dette har ført til mye kreativitet. Vi har økt vårt engasjement på telefon og på sosiale medier. Facebook er blitt enda viktigere for å dele det vi er opptatt av og er blitt en enda mer interessant plattform for pengeinnsamlinger.

Han sier Leger Uten Grenser i denne perioden også har gjort noe de ikke har gjort før, som å se på hva de kan bidra med her hjemme. I Norge har de for eksempel bidratt med teknisk støtte og rådgivning om smittevern for Kirkens Bymisjon og på Bærum Sykehus.

 

Mer arbeid ute

Erwin van’t Land forteller at da pandemien banket på døra, førte det til en sterk økning i arbeidet for hans kolleger ute i felt og ved de operasjonelle sentrene i verden. 

– Her i Norge har det også vært intenst, men vi har spart mye tid og penger på ikke å måtte reise til møter.

Han sier det i den første tiden etter pandemi-utbruddet var vanskelig å rekruttere helsearbeidere, da de trengtes innenlands. Men at de i starten av pandemien uansett ikke kunne fly helsepersonell til andre land, på grunn av nedstengningene.

– Nå øker det igjen med folk som vil og får reise ut. Og fordelen er at mange helsemedarbeidere nå har økt erfaring med smitteutbrudd og derfor er enda mer egnet enn før koronaen.

– For to uker siden hadde vi en digital informasjonskveld for å rekruttere nye feltarbeidere, og interessen var stor. Kan hende det betyr at vi reflekterer mer over hva det betyr å leve gjennom en pandemi med en potensielt dødelig sykdom. Det har bidratt til økt empati for mange, tror van’t Land

 

Må få vaksine

Den avtroppende generalsekretæren mener det er synd at helsearbeidere og andre som skal reise ut ikke blir prioritert når det gjelder vaksiner.

– MSF globalt har begynt å jobbe for at feltarbeidere får delta i vaksineprogram i sine respektive land før de reiser ut i felt. I dag er ikke de som skal reise ut på oppdrag for å yte helsehjelp og støttefunksjoner i andre land, en prioritert gruppe i vaksinekøen.

Han kritiserer videre rike land for å ha støvsugd markedet for vaksiner og etterlyser mer global solidaritet fra de vestlige landenes styresmakter for å vaksinere mennesker i lav- og mellominntektsland.

45.000 mennesker jobber for Leger Uten Grenser rundt i verden. 90 prosent er lokalt ansatte. I år og i fjor var det jo unntakstilstand og få reiser. Men i ett normalår har Leger Uten Grenser mellom 80 og 120 avreiser i året. De regner det i avreiser, da en medarbeider kan dra på mer enn et prosjekt i løpet av ett år.

Selv om leger, sykepleiere og psykologer utgjør kjernen i oppdragene til Leger Uten Grenser, er majoriteten av feltarbeiderne ikke-medisinsk personell. De har stort behov for folk innen internasjonal logistikk, finansiell administrasjon, kulturelle tilretteleggere, rørleggere og elektrikere og en rekke andre yrkesgrupper, noe som er viktig for dem å få frem i rekrutteringsarbeidet sitt.

 

Vil bli i Norge

Hva skal du gjøre når du går av?

– Det vet jeg ikke ennå. Jeg har flyttet mye på meg, men liker meg i Norge og håper jeg finner noe som gjør at jeg kan bli Norge, sier han som har videreutdannet seg innen coaching og ledelse. Han forteller at norske Leger Uten Grenser er sentralen for coaching i organisasjonen internasjonalt. 

– Dette er så langt den beste jobben jeg har hatt. Det er en svært meningsfull jobb for en helt utrolig gjeng med folk. De gjør en veldig viktig jobb for folk i krise, sier Erwin van’t Land.

 

©Kilian Munch  Leger Uten Grenser, ©Kilian Munch

 – Dette er så langt den beste jobben jeg har hatt, sier Erwin van’t Land som skal slutte i jobben som generalsekretær i Leger Uten Grenser. Foto: Leger uten grenser

Foto: Kilian Munch

Leger Uten Grenser

  • Leger Uten Grenser (Médecins Sans Frontières, MSF) er en upartisk og uavhengig medisinsk ikke-statlig organisasjon, kjent for sitt medisinske arbeid i krigsområder, utviklingsland og epidemiområder.
  • Leger Uten Grenser ble grunnlagt i 1971, etter Biafra-krigen.
  • Leger Uten Grenser hadde i 2019 en omsetning på 1,6 milliarder euro (16,6 milliarder kroner). Den er med sine 45 000 ansatte en av verdens største humanitære hjelpeorganisasjoner med operasjoner i mer enn 70 land. I de landene organisasjonen har prosjekter er om lag 90 prosent lokalt ansatte.
  • Leger Uten Grensers ansatte består av medisinsk personell som leger, sykepleiere og psykologer, og ikke-medisinsk personale som vann- og sanitæringeniører, mekanikere og logistikkarbeidere.
  • Over 95 prosent av Leger Uten Grensers midler kommer fra private givere. Slik er Leger Uten Grenser totalt uavhengig staters ulike politiske føringer for hjelp.
  • Leger Uten Grenser mottok i 1999 Nobels Fredspris.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 09.03.2021 07.32.12 Sist oppdatert: 09.03.2021 07.32.12