Redd Barna har over tid slitt med en lønnssystem som har skapt mye intern misnøye. Men i fjor tok generalsekretær Birgitte Lange ( nr. 4 fra høyre bak) grep og igangsatte en total omlegging av hvordan lønningene fastsettes. Det har gitt resultater: langt flere er nå fornøyd med lønna si. Bildet er fra et møte mellom Redd Barna og Utenriksdepartementet tidligere i år. Foto: Redd Barna.  

«Lønnsrevolusjon» i Redd Barna - tok grep etter flere år med intern misnøye

 I flere år har mange ansatte i Redd Barna vært misfornøyde med lønna si. I fjor synes bare rundt to av ti ansatte at egen lønn var rettferdig. Men organisasjonen tok grep og endret hele lønnssystemet. Nå er seks av ti fornøyd med det de tjener.

– Vi hadde en lønnspolitikk som ikke fungerte. Faktisk har vi i alle årene jeg har jobbet i Redd Barna hatt en synkende opplevelse av rettferdig lønn. Vi hadde ikke ryddige og tydelige måter å fastsette lønn på. Dette førte blant annet til lønnsforskjeller vi ikke ønsket. Tallene fra i fjor der bare 23 prosent var fornøyd med lønnen sin viser dette, sier Christopher Molstad.

 

Måtte ta grep

Han er HR-sjef i Redd Barna, en organisasjon som med sine 240 ansatte i Norge og en omsetning på rundt 1,2 milliarder kroner i 2020, er en av landets største bistandsorganisasjoner. For mange en veldig attraktiv arbeidsplass.

Men misnøyen med lønn internt har altså vært voksende over tid.  Og i fjor bestemte generalsekretær Birgitte Lange og resten av ledelsen seg for å ta grep. De ville ha en total omlegging av lønnspolitikken i Redd Barna

Sammen med fagforeningslederne fikk HR-sjef Molstad et krevende oppdrag: De skulle sammen utforme en helt ny lønnspolitikk, lage et rammeverk som operasjonaliserte den nye lønnspolitikken, sette opp nye lønnsnivåer samt fastsette lønn for alle stillinger basert på den nye lønnspolitikken.

Hovedformålet med det nye lønnsprosjektet har var å utjevne lønnsforskjellene i organisasjonen samt å skape mer åpenhet om lønnsnivåer og hvordan lønnene til alle ansatte ble bestemt.

– Det var en ganske formidabel jobb. Vi begynte i januar i fjor og ble først ferdig i juni i år. Det har vært en veldig spennende prosess. Ingen av oss som satt i arbeidsgruppa var eksperter på lønn i utgangspunktet. Vi måtet finne veien sammen.

 

 

Veldig sensitivt

– Lønn er jo et ganske sensitivt felt, også i bistandsbransjen. Har det vært mye bråk?

– Nei, det vil jeg ikke si. Men det har vært mange gode diskusjoner. Som du sier – lønn er utvilsomt sensitivt. Og faktisk kanskje mer sensitivt i bistandsbransjen enn i en del andre bransjer. Mange tenker nok at de kunne tjent mer andre steder og da blir det ekstra viktig at man får en lønn man opplever er riktig og rettferdig innenfor rammene.

Resultatet av arbeidet til Redd Barna er en helt ny lønnspolitikk.  I løpet av et års tid har organisasjonen endret hvordan lønnen til de ansatte fastsettes. Blant annet har Redd Barna gått helt vekk fra at lønnen er direkte knyttet til «ytelsen» til hver enkelt medarbeider.

– Det er nok en av de største omleggingen: Vi har gått bort fra den direkte koblingen mellom lønn og prestasjon. Vår mening er at det er så mange ting utover egen innsats som påvirker ytelse at det ikke er riktig å knytte lønn til det. Vi opplever også at det er vanskelig å måle ytelse konsistent i en organisasjon med så mange forskjellige jobber og leveranser.

Molstad påpeker at forskningen viser at lønn ikke er det som motiverer folk mest i en jobb.

– For de aller fleste er det andre ting enn lønn som er viktig for motivasjon. Særlig spennende arbeidsoppgaver, muligheten til å utvikle seg og opplevelse av mestring. Når det er sagt så er det selvsagt også viktig at lønna fastsettes på en måte som de fleste mener er retterferdig og forståelig, sier Molstad.

Kompleksiteten og ansvaret i jobben har nå blitt de viktigste kriteriene for lønnsfastsettelse i Redd Barna. Det gis også tillegg for utdannelse og ansenitet. Enkelte stillinger som blir vurdert som særlig konkuranseutsatte får også noe tillegg. 

Redd Barna ønsker ikke å oppgi konkrete lønnstall for ansatte i dag, men da Bistandsaktuelt i 2015 spurte en rekke organisasjoner om snittlønn var den gjennomsnittlige lønna i Redd Barna 509 000 kroner. 

 

 

Enklere og tydeligere

Molstad poengterer også at det å frikoble lønne fra vurderinger av ytelse og prestasjon har medført en rekke fordeler og forenklinger internt. For eksempel: Når Redd Barna nå lyser ut nye stillinger er lønnen ferdig fastsatt. Det er ikke rom for individuelle forhandlinger som tidligere kunne føre til uønskede lønnsforskjeller. De slipper også å bruke tid og ressurser på slike individuelle lønnsforhandlinger

– Å vurdere ansattes ytelse tar mye tid, og vurderingene av prestasjonene er ofte ganske subjektive. I tillegg er det i vår bransje ganske moderate summer som skulle fordeles etter ytelse. Vi har derfor sett at både de som får uttelling for ytelse og de som ikke får det blir misfornøyde. Måten vi gjorde dette på tidligere hang rett og slett ikke på grep for Redd Barna, sier han.

 

Langt flere fornøyde

Resultatene av «lønnsrevolusjonen» i Redd Barna er først og fremst at lagt flere i dag er fornøyd med lønn i Redd Barna: Seks av ti ansatte opplever nå rettferdig lønn i Redd Barna, et tall som ifølge Molstad er på høyde med de beste i det generelle markedet.

Han opplyser at mange stillinger har endret lønnsnivå og at det nå er mindre lønnsforskjeller i organisasjonen enn det var før.

– Er det noen som har gått ned i lønn?

– Nei, det har vi ikke kunnet eller villet. Totalt sett har vi økt lønnsbudsjettet noe, men vi ligger fortsatt på gjennomsnittet for bransjen. Jeg tror den største gevinsten er en lønnspolitikk som de ansatte opplever som åpen og mer rettferdig og en lønnspolitikk som er utviklet av HR og fagforeningene sammen.

– Tror du erfaringene dere har gjort i Redd Barna kan være nyttige for andre organisasjoner?

– Ja, det tror jeg absolutt. Det er ganske stor interesse for dette, jeg har presentert hva vi har gjort for flere store organisasjoner. Det er for tidlig å si alt om hvordan ny lønnspolitikk vil virke over tid, men vi har mye nytte av å lære av hverandre i bransjen, både av det som fungerer og det som ikke fungerer så bra, sier Molstad.

 

Lønn er utvilsomt sensitivt. Og faktisk kanskje mer sensitivt i bistandsbransjen enn i en del andre bransjer.

Christopher Molstad, KR-sjef Redd Barna
Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 21.12.2021 07.40.37 Sist oppdatert: 21.12.2021 07.40.37