Rwenzorisolfugl som sitter på en blomst

Regnskogen i Kongo-bassenget i Sentral-Afrika er verdens nest største. Den rommer mer enn 10 000 dyre- og plantearter, blant dem rwenzorisolfugl. Ny avtale med Den demokratiske republikken Kongo skal verne verdifulle deler av regnskogen. Foto: Mary Evans Picture / NTB

COP 26: Kongo lover å beskytte verdens nest største regnskog

Verdens nest største regnskog lagrer mer karbon årlig enn Norge slipper ut på 30 år. En halv milliard dollar legges nå på bordet for å verne den. – En avgjørende viktig del av den globale klimakampen, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Regnskogen i Kongo-bassenget i Sentral-Afrika krymper år for år, men er full av liv. Skogen spiller en viktig rolle for det globale klimaet, og tar fortsatt opp langt mer karbon enn den slipper ut.

Årlig er det beregnet at trærne i Kongo-bassenget fanger inn og lagrer hele 1,5 milliarder tonn CO2. Det tilsvarer 4 prosent av verdens totale utslipp av klimagasser – eller 30 ganger norske utslipp. Norges utslipp av klimagasser tilsvarer 49 millioner tonn CO2 i året (opptak i skog ikke inkludert).

Det viktigste og største landet i Kongo-bassenget er Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo), som i nesten to tiår har vært preget av krig og konflikt og et skjørt styresett. 60 prosent av regnskogen i Kongo-bassenget ligger i DR Kongo.

 

Skal bremse avskoging

En ny avtale som ble presentert av DR Kongos president Felix Tshisekedi og Storbritannias statsminister Boris Johnson på klimatoppmøtet COP 26 i Glasgow tirsdag innebærer at DR Kongo forplikter seg til å gjennomføre en rekke tiltak for å ta vare på regnskogen. Til gjengjeld skal landet motta en halv milliard dollar over fem år.

Central African Forest Initiative (CAFI) og DR Kongo er de to partene i avtalen. Norge har en sentral rolle i CAFI, og har siden 2015 arbeidet gjennom CAFI for å stoppe avskoging i denne delen av Afrika.

CAFI omfatter i tillegg til DR Kongo også fem andre sentralafrikanske land. Norge, Tyskland, Nederland, Frankrike, EU og Sør-Korea har vært de finansielle bidragsyterne. Belgia og Storbritannia er nå også blant deltagerne.

 

NTB_lbygf_1BIcY.jpg

President Felix Tshisekedi i DR Kongo på talerstolen på klimatoppmøtet COP 26. Kongo lover nå omfattende tiltak for å ta vare på sin del av verdens nest største regnskog. Foto: Paul Ellis / AP / NTB

I den nye avtalen mellom CAFI og DR Kongo forplikter landet seg til å stoppe avskogingen på dagens nivå og deretter arbeide for en gradvis reduksjon. CAFI og DR Kongo skal samarbeide om å gjenreise skog på areal tilsvarende 11 millioner fotballbaner. Dette er områder som er helt eller delvis avskoget i dag. 30 prosent av landets areal skal få vernestatus.

 

– Avgjørende viktig del av klimakampen

– Dette er et samarbeid med mange givere, med et omfattende og ambisiøst program som tar sikte på å både bremse avskoging og bekjempe fattigdom. Å bevare Kongo-bassenget – verdens nest største regnskog – er en avgjørende viktig del av den globale klimakampen, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide i en epost.

Han slår fast at verden må arbeide for å kutte utslipp av klimagasser, men samtidig også sørge for å styrke naturens evne til å fange og binde karbon. Målet er å unngå at global oppvarming skal overstige 1,5 grader.

Barth Eide sier at den nye avtalen vil ha positiv virkning på biologisk mangfold og nedbørsmønster på det afrikanske kontinentet, noe både folk og landbruk er avhengig av.

 

Opprettholder hogstforbud

I ukene fram mot klimatoppmøtet har det vært hard kritikk fra en rekke miljøorganisasjoner av at den kongolesiske regjeringen i sommer varslet at den ville oppheve et midlertidig forbud, også kalt moratorium, mot nye hogstkonsesjoner. DR Kongo har nå trykket på pauseknappen i dette spørsmålet.

I den nye avtalen heter det at det midlertidige moratoriet skal bestå inntil nye arealplaner for bruk av skogområdene er på plass. Disse planene skal finansieres av CAFI. I praksis kan dette punktet i avtalen bety at nye hogstkonsesjoner er utsatt ett år.

Avtalen rommer også at DR Kongo forplikter seg til å arbeide for å halvere bruken av trekull i de store byene. Bruk av trekull og ved legger et enormt press på skogressursene. Innbyggerne i hovedstaden Kinshasa alene skal ifølge en pressemelding om avtalen legge beslag 17 millioner tonn årlig.

DR Kongo skal også arbeide for å beskytte de mest verdifulle skogområdene. Torvmyrer, som er skogbevokste myrer med enormt mye karbon lagret under bakken, skal bevares. Intensivt jordbruk skal ikke tillates i skogområdene, men styres mot savanneområder.

I tillegg skal rettighetene til lokalsamfunn som tradisjonelt bruker skogen, inklusive urfolk, styrkes.

 

– Historisk fra presidenten

Spesialrådgiver Lionel Diss i Regnskogfondet sier på telefon fra Glasgow at den nye avtalen mellom CAFI og DR Kongo er mer ambisiøs enn den forrige avtalen, som gjaldt fra 2016 og nå har utløpt. Diss sier at beskyttelse av intakt regnskog nå står sentralt. I tillegg har bærekraftig skogforvaltning i regi av lokalsamfunn og urfolk fått en sterkere rolle.

– Under den tidligere avtalen har lokalbefolkning hovedsakelig blitt ansett som en trussel, med slash-and-burn-jordbruk og trekullproduksjon som drivkrefter bak avskoging, sier Diss.

Lokalbefolkningen omtales i den nye avtalen på en mye mer positiv måte, mener Diss. Han har håp om at urfolk og lokalsamfunn nå kan bli viktige aktører i DR Kongos arbeid med å ta vare på regnskogen.  

Han sier at president Felix Tshisekedi tok opp betydningen av å ta hensyn til lokalsamfunn og urfolk i sin tale på klimakonferansen. Diss, som har arbeidet med DR Kongo siden 2003, sier at han aldri har hørt en kongolesisk president snakke på denne måten.

– Det er historisk å høre DR Kongos president være eksplisitt om den avgjørende rollen urfolk og lokalsamfunn har i å beskytte regnskogen. Dette har også gjort inntrykk på urfolksorganisasjoner som arbeider i DR Kongo, forteller Diss.

 

En stor jobb venter

Den nye avtalen inneholder løfter om en ny lov om urfolk. En slik lov er allerede lagt fram for nasjonalforsamlingen. Diss understreker at sikring av landrettigheter for urfolk og lokalsamfunn er av avgjørende betydning.

Han peker også på behovet for at at det blir lagt klare begrensninger på industriell virksomhet i områdene med intakt regnskog.

Diss mener at den nye avtalen mellom CAFI og DR Kongo kan gi rom for positiv utvikling.

– Det er positiv fremgang. Men dette vil kreve umiddelbar handling og tett oppfølging fra CAFI, hvis partnerskapet med DR Kongo skal gi positive resultater, sier Diss.

I 2020 mistet DR Kongo 490 000 hektar primærskog, ifølge uavhengige tall fra amerikanske World Resources Institute (WRI). Bare Brasil hadde høyere tall for avskoging blant tropiske land i fjor. På den positive siden har det ifølge WRI ikke vært noen økning i nivået på avskoging i DR Kongo de siste fem år.

 

Bezos-fond skal bidra

Det er ikke opplyst hvor mye penger Norge skal bidra med inn i den nye avtalen mellom CAFI og DR Kongo.

Den nye avtalen innebærer at Norge ikke står så alene som bidragsyter til CAFI som tidligere. Fra 2015 og fram til i dag har Norge bidratt med 250 millioner dollar av totalt 350 millioner dollar til CAFI, går det fram av tall fra FNs Multi-Partner Trust Fund Office.

Tyskland har de siste åra økt sine bidrag vesentlig og er nå nest største bidragsyter til CAFI siden oppstarten.

I tillegg til pengene gjennom CAFI har det også kommet flere lovnader i Glasgow om penger til skogvern i regionen. Både enkeltland og private stiftelser, blant dem Amazon-grunnlegger Jeff Bezos’ Earth Fund, har varslet ytterligere bidrag til DR Kongo og de andre landene i Sentral-Afrika.

Til sammen skal CAFI og de andre initiativene utgjøre 1,5 milliarder dollar til vern av skog i regionen.

 

Tallene i denne artikkelen om årlig opptak av CO2 i regnskogen i Kongo-bassenget er hentet fra en pressemeding fra CAFI, publisert i forbindelse med den nye avtalen med DR Kongo.

Publisert: 05.11.2021 08.43.20 Sist oppdatert: 05.11.2021 08.43.20