I Malawi fører fattigdom til at barn begynner å arbeide på landets tobakksplantasjer. Nå skal Norge samarbeide med Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO om å redusere barnearbeid på tobakksgårdene. Foto: Felix Mponda / AFP / NTB

Malawi: Norge og ILO samarbeider mot barnearbeid på tobakksgårder

Norge og Den internasjonale arbeidsorganisasjonen går sammen i et prosjekt for bedre arbeidsforhold og reduksjon av barnearbeid og tvangsarbeid i Malawis tobakksindustri.

Prosjektet, med en prislapp på 2 millioner dollar, har fått navnet Addressing decent work deficits and improving access to rights in Malawi’s tobacco sector, og vil pågå til 2024, ifølge en melding på Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILOs) nettside. Prosjektet vil blant annet ta for seg barnearbeid i tobakksindustrien.

Tobakk er ofte omtalt som Malawis grønne gull. Produktet står for over 60 prosent av landets eksportinntekter og rundt 10 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP).

Det er anslått at nesten én million mennesker er direkte eller indirekte sysselsatt i tobakksindustrien.

 

– Malawi skal gå foran

ILO-direktør for Zambia, Malawi and Mosambik, George Okutho, sier prosjektet skal eliminere moderne slaveri, tvangsarbeid og menneskehandel, og at Malawi skal gå i spissen. Han har god tro på at det skal bli slutt på barnearbeid i denne næringen.

2,1 millioner barn er fanget i barnearbeid, og svært mange unge mennesker mellom 15 og 35 år er sysselsatt i ulike typer ufaglært arbeid i den uformelle økonomien, viser en ILO-rapport om barne- og ungdomsarbeid i Malawi fra 2018. De unge i uformell sektor har små sjanser til å forbedre situasjonen og komme seg ut av fattigdom og utbytting.

51,5 prosent av landets nesten 19 millioner innbyggere er fattige, mens omlag 20 prosent er ekstremt fattige, ifølge en rapport om fattigdom i Malawi fra National Statistical Office (NSO). Det er denne fattigdommen som ekspertene mener driver barn til å bli utnyttet på tobakksfarmene.

 

– En ny form for barnearbeid

Malawi er såkalt partnerland med Norge. Dette prosjektet er i tråd med strategien for det langsiktige utviklingssamarbeidet, mener Ørnulf Strøm, nestleder ved Norges ambassade i Lilongwe. Han er enig med ILO-direktøren om at prosjektet vil bidra til å utrydde moderne slaveri og barnearbeid.

Andre er ikke like optimistiske. Eksperter både innen økonomi, landbruk og menneskerettigheter viser til at barnearbeid har en lang historie i Malawi, og at det er mange forhold som må tas opp om man skal klare å utrydde barnearbeid, tvangsarbeid og menneskehandel.

– Det er og forblir en utfordring å få slutt på barnearbeid og rettsløse arbeidsforhold i tobakksindustrien, sier Robert Mkwezalamba, styreleder i Human Rights Consultitative Committee. Han sitter også i Malawis arbeidsrett, og sier det er nesten umulig for myndighetene å håndheve loven, fordi de fleste tobakkseiendommene ligger langt unna offentlighetens oppmerksomhet.

– Vi har fått en ny form for barnearbeid, sier Mkwezalamba.

Han beskriver hvordan barnearbeidet ofte oppstår:

– Eieren av en tobakksplantasje ansetter en arbeider. Arbeideren har barn, som så jobber sammen med foreldrene for å få arbeidet raskt unna. Og når du spør eieren hvorfor disse barna er på eiendommen, vil han svare at han ikke har ansatt dem, og at han ikke kan holdes ansvarlig.

 

Fattigdom er hovedproblemet

Mkwezalamba legger til at fattigdom likevel forblir den største utfordringen. De fleste av barna som jobber på tobakkseiendommene gjør det for å hjelpe foreldrene med å skaffe penger til å forsørge familien og betale skolepenger.

– Mange som arbeider på tobakkplantasjene ser ikke seg selv som ofre for menneskehandel eller tvangsarbeid. For dem er det eneste som teller å få betalt arbeid, og de kan ikke engang rapportere forholdene til myndighetene, sier Mkwezalamba.

Arbeidsdepartementet skal overvåke hva som skjer på tobakksplantasjene. Det er imidlertid lenge siden representanter fra departementet var på feltbesøk hos tobakksprodusentene, og eierne kan gjøre som de vil.

Dessuten er bøtene for brudd på lover og regler altfor små, mener Mkwezalamba.

– Tenk deg at noen får ei bot på 20.000 malawiske kwacha (220 kroner). Samtidig tjener han over 30 millioner malawiske kwacha (330.000 kroner) på salget av tobakken. Hva betyr da ei bot på 20.000?

Økonomiprofessor Ben Kaluwa mener det er akseptabelt at barn arbeider i familienes egne hager.

– Det er greit at barn arbeider i familiens egen hage, for å bidra til husholdet. Men det blir feil når barna havner på arbeidsmarkedet, på bekostning av lek og skolegang, sier Kaluwa.

 

– Høy bevissthet blant rådgivere

Albert Changaya er direktør for ARAT, en stiftelse for landbruksforskning og rådgivning for bønder. Han viser til at tobakksproduksjonen i Malawi foregår under to forskjellige systemer: auksjonssystemet og det såkalte integrerte produksjonssystemet (IPS).

– Under IPS er jeg sikker på at over 95 prosent av produsentene holder seg borte fra barnearbeid. Det er fordi agronomene som reiser rundt som rådgivere, har høy bevissthet om dette, og om en familie viser seg å bruke barnearbeid mister de kontrakten på flekken, sier han.

Også under auksjonssystemet er det fleste bøndene klar over at barnearbeid er forbudt, og at barna skal gå på skolen, legger han til.

IPS er en produksjonsmodell som skal fremme bærekraftig tobakksproduksjon og -handel gjennom kontraktsfestede forpliktelser mellom de som dyrker og de som kjøper opp tobakk. Auksjonssystemet er basert på et amerikansk system, der startprisen blir bestemt av kvaliteten på tobakksbladet.

– Vi må forstå at dette ikke kan utryddes på ett år. Spørsmålet er også hvor omfattende barnearbeid er i Malawi. Vi er kanskje kommet under 5 prosent, fra tidligere over 80 prosent. Jeg mener Malawi har gjort enorme skritt framover i kampen mot barnearbeid og tvangsarbeid. Jeg synes ikke vi trenger å bekymre oss så mye, sier Changaya.

 

Mener barn må kunne dyrke jord

Changaya mener i likhet med professor Kaluwa at ikke alt arbeidet barn gjør i familienes egne hager skal behandles som barnearbeid. Barna trenger å lære av foreldrene hvordan de skal dyrke jorda, slik at de kan det når de blir større.

– De fleste av ungdommene som henger rundt i byene uten å gjøre noe, er et resultat av at foreldrene deres ikke lærte dem å arbeide da de var unge. Nå tyr de til stjeling og dagdriveri, fordi de ikke har noe å gjøre, sier Changaya.

Arbeidsdepartementet vedgår at barnearbeid er et problem, men at de mangler økonomiske ressurser til å håndheve loven, som forbyr ansettelse av noen under 14 år, i alle slags arbeidsforhold.

Det gjenstår å se om prosjektet Norge og FN-organisasjonen ILO har satt i gang vil klare å løse problemet innen utgangen av 2024.

Publisert: 02.02.2021 10.39.58 Sist oppdatert: 02.02.2021 10.39.58