Sykkel er et viktig transportmiddel for folk flest i Malawi. Biler er fortsatt forbeholdt et fåtall. Foto: Ken Opprann

Malawi: På vei mot et mer demokratisk styre

Har Malawi plutselig blitt et fyrtårn for demokrati i Afrika? En rekke internasjonale observatører fastslår at det fattige landet har gjort banebrytende framskritt ved å styrke uavhengige institusjoner. Også landets egne eksperter er nøkternt positive.

Da tankesmia Freedom House i fjor kom med sin nye demokratiindeks var Malawi eneste land i verden som hadde hatt framgang under koronapandemien. I 80 land hadde demokratiet blitt svekket seg.
 
Det ble lagt merke til og kommentert i internasjonale medier, og mange gledet seg over at det unge demokratiet nå var på en god kurs. 
 
Så sent som i 1994 holdt Malawi sitt aller første flerpartivalg, etter 31 år med ettpartistyre. Siden den gang har demokratiet stadig måttet tåle en rekke tilbakeslag, men det har også skjedd viktige framskritt.
 
Da Bakili Muluzi og United Democratic Front (UDF) tok makta fra president Hastings Kamuzu Banda i 1994, ga det håp om en bedre utvikling. Etter flere tiår med ettpartistyre så folk fram til lov og rett, pressefrihet og uavhengige domstoler, og de håpet på et politi og militære som de kunne ha tillit til.
 
Men disse frihetene utviklet seg ikke mye under UDFs styre. Blant annet ble det etablert en paramilitær fløy av partiet, Young Democrats. Denne militsen slo ned på alle som talte imot det herskende partiet og presidenten.
 

Kunne bli banket opp

Demokratiet som folk lengtet etter var skjørt, og statens institusjoner var under press av Young Democrats. Folk, inkludert journalister, kunne bli banket opp bare for å uttrykke sin mening om hvordan partiet og presidenten håndterte økonomien, om korrupsjon eller om partiets manglende respekt for lov og rett.
 
Det var flere enn UDF som truet landets demokrati. Forholdene var heller ikke gode under etterfølgeren, president Bingu wa Mutharika. Partiet hans, Democratic Progressive Party (DPP), hadde også sin paramilitære fløy, DPP Cadets, som også terroriserte folk som viste motstand mot partiet og presidenten.
 
Presidenten døde, og den kvinnelige visepresidenten måtte overta som landets øverste leder. Den nye presidenten Joyce Banda kom på kant med den mektige kretsen som hadde omgitt Mutharika. Hun var også lite populær i befolkningen.
 
En rekke korrupsjonsskandaler var blant problemene som ledet til omfattende misnøye med Joyce Bandas regjering og kretsen rundt den. Ved den mest omfattende - Cashgate-skandalen som ble avslørt i 2013 - forsvant beløp tilsvarende fem prosent av statsbudsjettet.
 

Valgresultat forkastet

Vi spoler fram til valget i 2019. Et flertall av malawiere mente nå at demokratiet de stemte for 26 år tidligere hadde blitt undergravd av makthaverne. Det sto dårlig til med lov og rett, korrupsjon var utbredt, og både domstolene og ordensmakten var ufrie.
 
Folket ønsket å fjerne regjeringspartiet fra makta, og stemte massivt ved valget. Det ble likevel vunnet av sittende president Peter Mutharika (tidligere president Bingu wa Mutharikas bror, red.anm.), men mange mente det var begått omfattende valgfusk.
 
Dette ledet til flere måneder med politisk uro og protestaksjoner i gatene. Opposisjonen tok valgresultatet til domstolene. Resultatet var overraskende for mange som er vant til at domstolene i afrikanske land spiller på lag med de sittende presidenter: Valget ble annullert av høyesterettsdommeren, som viste til «omfattende, systematisk og alvorlige» feil. Samtidig fikk valgkommisjonen, som hadde opptrådt påfallende servilt overfor regjeringspartiet, massiv kritikk for sin håndtering av valgprosessen.
 
Det ble beordret et nyvalg. Opposisjonslederen, nåværende president Lazarus Chakwera, tok saken til retten og vant nyvalget som kandidat for koalisjonen Tonse Alliance.
 
Chakwera, som representerer den tidligere diktatoren Hastings Bandas parti, har blitt tatt varmt, men likevel avventende, imot som president.
 

Seks av ti!

Den politiske analytikeren Happy Kayuni, leder av institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Malawi, sier til Bistandsaktuelt at han vil gi Malawis demokratiseringsprosess «6 poeng, på en skala fra 1 til 10».
 
– Vi har gått betydelig tilbake noen år, og gjort framskritt i andre. Vi har nå styringsinstitusjoner som spiller en viktig rolle for å trygge demokrati og maktbalanse, sier Kayuni.
 
Dette gjelder ikke bare domstolene, men også sikkerhetsstyrkene og sivilsamfunnet, mener professoren.
 
– Høyesteretts annullering av valget var en viktig milepæl, fastslår han.
Kayuni mener den seneste politiske utviklingen har vært svært positiv for Malawi.
 
– Den andre perioden til Muluzi og Bingu wa Mutharika, og Peter Mutharikas ene periode, var nok de verste. De hadde styringsinstitusjonene fullstendig under kontroll, sier han.
 
Ifølge Afrobarometer meningsmålinger hadde presidentembetet i Malawi i disse periodene svært lav tillit og ikke noen virkelig legitimitet i befolkningen. Regjeringspartiet var så mektig at også politiet var redde for dem.
 

Sinne mot korrupsjon

Det har skjedd store forbedringer i landets utvikling siden den tidligere predikanten Chakwera inntok presidentkontoret. Likevel har han fremdeles ikke vunnet stor tillit i befolkningen, mener Mustafa Hussein, førsteamanuensis i politikk og administrasjon ved Universitetet i Malawi, til Bistandsaktuelt.
 

Opposisjonslederen Lazarus Chakwera fikk i 2019 medhold i domstolene og det ble utskrevet nyvalg. Det vant han med klar margin. Nå er det han som leder landet. Foto: Gunnar Zachrisen

 
– Presidenten forsøker å rydde opp i ting, men det er mye som gjenstår, sier han.
 
I sin ukentlige tale til landet gjennom den statlige kringkastingen har Chakwera understreket at han ikke vil sette i gang noen «heksejakt» mot noen korrupsjon. Presidenten sier at han tror på rettsstaten og at alle som er involvert i korrupsjon vil måtte svare for det i henhold til loven.
 
Et aktuelt eksempel er medienes avsløring av at 6,2 milliarder kwacha (cirka 65 millioner kroner) ble stjålet av noen embetsfolk, i samarbeid med leverandører til det offentlige.
 
– Jeg vet at mange malawiere er sinte på måten midler som skulle gå til covid-19-tiltak har blitt misbrukt. Det sinnet deler jeg. De som er involvert i å stjele offentlige midler må møte lovens lange arm, sier Chakwera
Presidenten har svart med å sparke en minister, og flere som er mistenkt for å ha stjålet offentlige midler har blitt arrestert. Dette blir oppfattet som en del av arbeidet med å gjenopprette lov og rett.
 
– Dette er en utfordring for presidenten, men er et skritt i riktig retning, sier Hussein.
 
Forskeren ser det derimot som en ripe i lakken for menneskerettighetene at lærere og andre fagforeninger har streiket mot myndighetene for ikke å lytte til deres problemer på arbeidsplassen.
 

Relativt lovlydig

Bistandsaktuelt har tidligere skrevet at Malawi har gjort solide fremskritt med å demokratisere landet gjennom en lov som skal sikre offentligheten tilgang til informasjon, men journalister kan fremdeles oppleve å bli anholdt og arrestert.
 
– Chakweras regjering følger loven, relativt sett. Det har vært noen episoder som har utfordret den påstanden; for eksempel har noen folk blitt ulovlig sparket på grunn av politisk press. Men alt i alt kan gjør hans regjering det likevel bedre enn hva vi har sett tidligere, sier Kayuni.
 
Offentlige institusjoner er i større grad uavhengige enn de har vært før. Men den virkelige testen for Chakwera og statsapparatet gjenstår fremdeles, mener professoren.
 
– En avgjørende test vil være om også sentrale støttespillere for Tonse-alliansen som begår korrupsjon vil bli etterforsket med lovens fulle tyngde. Så langt har man bare sett noen få, mindre tilfeller der dette har vært aktuelt, sier Kayuni.
 
Tross alle utfordringene ser demokratiseringsprosessen likevel ut til å gå i riktig retning
 
– Alt i alt forsøker president Chakwera å vise landet at ting beveger seg framover, konkluderer Mustafa Hussein.

Demokrati i utvikling

  • Da Freedom House kom med sin rapport for 2020 om demokratiets utvikling i verden var det kun Malawi av alle verdens land som kunne vise til framgang på deres demokratiindeks. 80 land hadde tilbakegang.
  • indeksen skårer Malawi  64 av 100 poeng og karakteriseres som et «delvis fritt» demokrati.
  • Malawi har en historie med et mangeårig autoritært ettpartistyre under presidenten Hastings Banda. Flerpartistyre ble innført etter en folkeavstemning i 1993.
  • Landet har siden avholdt jevnlige valg og det har vært flere maktskifter. Partiene er knyttet til ulike elitegrupperinger. Det er mistanke om valgfusk ved flere av valgene. Korrupsjon har vært et stort et problem.
  • I 2020 nektet landets høyesterett å godta et omstridt valgresultat og fastslo at det måtte holdes omvalg. Avgjørelsen anses som en historisk seier for rettsstaten og domstolenes uavhengighet i Afrika. Kun ett annet land i regionen, Kenya, har gjort noe tilsvarende.

«Høyesteretts annullering av valget var en viktig milepæl.»

Happy Kayuni, politisk kommentator.

Bjørn Johannessen og Asbjørn Eidhammer.

– For hver krise har demokratiet kommet styrket ut

To tidligere norske ambassadører i Malawi gleder seg over at domstolene i landet har vist sin uavhengighet i møte med regjeringsapparatet. Samtidig ser de fortsatt mange utfordringer for demokratiseringsprosessen.

– Det er for tidlig å snakke om solide demokratier i afrikanske land, om man ser bort fra to-tre land i det sørlige Afrika. Stabilitet er det de autoritære regimene som har stått for, sier Asbjørn Eidhammer som har vært norsk ambassadør til Malawi i to perioder (1999-2004 og 2011-2014).
 
Eidhammer, som har skrevet to bøker om Malawi, viser til den amerikanske statsviteren Seymour Lipset, som sa at prøven på demokrati var at et folk har konstitusjonelle muligheter til å skifte ut en regjering.
 
– Det er vel det som særlig kjennetegner Malawi, at makten har skiftet hender i samsvar med konstitusjonen såpass mange ganger de siste 27 årene. Det har vært alvorlige kriser som alle har endt med at grunnloven har blitt fulgt, selv om det har vært på hengende håret. Men for hver krise har demokratiet kommet styrket ut. Solid er det likevel ikke, sier han.
 
– Det er positivt at ny lovgivning i 2017 styrket landets lokale styresett, sier en annen tidligere norsk diplomat i landet, Bjørn Johannessen. Han ledet ambassaden i perioden 2007-2010.
 
Han viser til at budsjettmidler fra hovedstaden til landets 28 regioner blant annet har bidratt til bedre ordninger for utbetaling av lønninger, bedringer innen helsevesenet og styrket kampen mot korrupsjon.
 
– Det er også positivt at det ble holdt omvalg etter det omstridte presidentvalget i 2019. Men troen på en bærekraftig politisk utvikling hemmes av mange svake formelle institusjoner, tradisjon for vold og korrupsjon, bruk av makt gjennom gatens parlament samt begrensede økonomiske ressurser som holder halvparten av landets innbyggere på eller under fattigdomsgrensen, sier han.
Av Gunnar Zachrisen
Publisert: 21.06.2021 07.06.41 Sist oppdatert: 21.06.2021 07.06.41