En migrantarbeider legger skalldyr til rette på et sjømatmarked i Thailand.

En migrantarbeider på en sjømatbutikk i Bangkok i Thailand i desember i fjor. Migranter fra lav- og mellominntektsland bidro med oveføringer på til sammen 540 milliarder dollar til sine hjemland i 2020. Foto: Narong Sangnak / EPA / NTB scanpix.

Migranter sendte 540 milliarder dollar hjem til familien

Migranter fra utviklingsland sto for hele 540 milliarder dollar i overføringer til hjemlandet i pandemiåret 2020. Det er tre ganger mer enn rike land ga i bistand, og betyr at millioner av familier har fått en svært viktig håndsrekning gjennom den økonomiske krisa forårsaket av pandemien.

Covid-19 har gitt store økonomiske utfordringer i utviklingsland, og prognoser sier at det kan bli en betydelig økning i antall ekstremt fattige i verden som følge av pandemien.

Midt i strømmen av dårlige økonomiske nyheter, offentliggjorde Verdensbanken sin oversikt over hvor mye penger migranter i utlandet har sendt tilbake til hjemlandet i løpet av 2020.

Dette er viktige tall. Én og én er overføringene ofte små. Men til sammen utgjør pengene fra millioner av migranter verden over en av de viktigste kapitalstrømmene til utviklingsland. Denne pengestrømmen kalles på fagspråket migrantoverføringer.

Forventningen var at migrantoverføringene ville falle kraftig i 2020, som følge av redusert økonomisk aktivitet i land med stor migrantbefolkning. Anslag fra Verdensbanken tidlig i fjor tilsa en reduksjon på 20 prosent for lav- og mellominntektsland.

De nye tallene er et stort lyspunkt og viser at pengestrømmene hjem har holdt seg på et overraskende høyt nivå også gjennom pandemiåret. Nedgangen fra 2019 var på kun 1,6 prosent.

De 540 milliarder dollar som verdens migranter sendte hjem i 2020 tilsvarer 128 norske bistandsbudsjetter, eller tre ganger mer enn samlet global bistand i fjor.

 

Viktig krisehjelp

Migrantoverføringer øker ofte i krisesituasjoner, påpeker Jørgen Carling, migrasjonsforsker ved Institutt for fredsforskning – PRIO.

– Når folk vet at slektninger ikke har det så bra, så sender de penger, sier Carling.

Forutsetningen for å kunne sende penger hjem, er imidlertid at migrantene har penger å sende, og det er som regel avhengig av at de har jobb og inntekt i landet der de oppholder seg.

Under pandemien har forventingen vært at økonomisk nedtur og nedstengning av store deler av samfunnet ville føre til arbeidsledighet og tap av inntekt for mange migranter. Dermed ville de ikke ha noe å dele. Det har vist seg å ikke slå til, i hvert fall ikke om man ser året under ett og alle land under ett.

Fra en nedgang i en rekke land på våren i 2020, tok migrantoverføringene seg opp i andre halvår.

– Pandemien har gått i bølger i ulike deler av verden. Det kan bety at dette har jevnet seg ut, sier Carling.

Han påpeker at de samlede tallene er et gjennomsnitt, og at det vil være store variasjoner.

– Noen migranter har kunnet fortsette å arbeide som før, mens andre har stått uten inntekt, sier forskeren.

 

Viktig for å unngå fattigdom

Lite tyder på at migrantoverføringer får mindre betydning i året som kommer. Verdensbanken spår i sin rapport en økning i 2021 og 2022. Dilip Ratha er leder for KNOMAD, et initiativ i regi av Verdensbanken for økt kunnskap om migrasjon og utvikling, og har også ledet arbeidet med den siste rapporten.

Ratha sier at overføringer fra migranter er viktig for å unngå fattigdom. Pengene gjerne går til grunnleggende behov som mat, utgifter til sykehusbehandling eller til utdanning.

– Dette er ikke bare en pengestrøm som hjelper små og store land, det fungerer faktisk også som en finansiell livline til mange husholdninger, sier han.

 

Høye kostnader

Tallene fra Verdensbanken viser en kraftig økning i bruken av mobilbetaling og andre typer digitale banktjenester under pandemien.

Samtidig er kostnadene for å sende penger over landegrensene fortsatt høye. Prisen for å sende penger var i gjennomsnitt 6,5 prosent av pengesummen. Det vil si at om man sender 2000 kroner, går 130 kroner bort i transaksjonen.

I tilknytning til FNs bærekraftsmål er det satt som mål at denne prisen skal ned til 3 prosent av pengesummen som sendes.

India var største mottager av overføringer i 2020, med 83 milliarder dollar. Kina, Mexico, Filippinene og Egypt kom på de neste plassene. USA var det viktigste opprinnelseslandet for overføringer, etterfulgt av De forente arabiske emirater, Saudi-Arabia og Russland.

Publisert: 14.05.2021 17.34.15 Sist oppdatert: 14.05.2021 17.34.15