Terje Pedersen / NTB  soc, pol

Siste ord er ikke sagt om hvordan Myanmar skal styres, mener direktør Bård Vegar Solhjell i Norad. – Myanmar har gjort viktige framskritt de siste årene, som det går an å bygge videre på i årene som kommer, sier han. Arkivfoto: NTB

Foto: Terje Pedersen

Norad-direktøren: Militærkuppet kan få følger for bistanden til Myanmar

Utenriksdepartementet og Norad vurderer bistanden til Myanmar etter militærkuppet.

Av Gunnhild Hokholt Bjerve /NTB Sist oppdatert: 06.02.2021 14.20.02

Norad-direktør Bård Vegar Solhjell opplyser at ingen utbetalinger er gjort i år.

– Vi skal nå se nøyere på bistanden til landet. Utenriksdepartementet har satt i gang en vurdering av det, sier han til NTB.

Situasjonen i Myanmar er svært usikker etter at militæret tok makten i et kupp mandag.

– Akkurat nå har vi stor oppmerksomhet på å følge opp partnerne vi har, deres sikkerhet og om situasjonen er trygg nok til at de kan fortsette å jobbe, sier han.

Utenriksdepartementet understreker at respekt for menneskerettigheter og demokratisk utvikling er et av hovedmålene for bistanden.

– Vi må i tiden fremover vurdere hvordan vi best kan arbeide for å oppnå dette målet, sier statssekretær Aksel Jakobsen (KrF).

 

Milliardstøtte

Norge ga om lag 280 millioner kroner i bistand til Myanmar i 2019, viser oversikten på Norads sider. Myanmar er et av 16 land som Norge har plukket ut som partnerland for bistand, og mellom 2014 og 2019 har bistanden kommet opp i over 1,5 milliarder kroner.

Solhjell understreker at en stor del av bistanden går via sivile organisasjoner og FN, svært lite går til myndighetene.

Men andre norske prosjekter er en støtte til myndighetene. Nærmere 90 millioner kroner er for eksempel brukt på programmene Olje for utvikling og Fisk for utvikling mellom 2015 og 2019. Pengene skal hjelpe Myanmar å bygge opp forvaltningen av naturressurser.

 

– Til norske institusjoner

Bistanden til sivile myndigheter handler i stor grad om overføring av kunnskap, og pengene går i hovedsak til norske institusjoner som samarbeider med kolleger i Myanmar, ifølge UD.

– Verdien av kunnskapsprogrammene er knyttet til de norske ekspertenes tidsbruk og er kun i liten grad overføringer av penger. Det er særlig denne delen av engasjementet vi må revurdere etter kuppet. De fleste aktivitetene er frosset i påvente av en endelig avklaring, sier Jakobsen.

UD la fram en ny strategi for bistanden i januar. Her går det også fram at det statlige investeringsselskapet Norfund har investert nesten 486 millioner kroner i Myanmar, blant annet i vannkraft og mikrofinans, ifølge Utenriksdeparmentet.

 

– Ikke mislykket

Et mål med den norske bistanden har vært å bygge opp demokratiet og sivilsamfunnet i landet. Norge har blant annet støttet gjennomføringen av valget i høst, som de militære ikke ville anerkjenne resultatet av.

Nå har landet havnet tilbake i militærdiktatur, og den demokratisk valgte lederen Aung San Suu Kyi er igjen i fangenskap. Likevel avviser Solhjell at bistanden har vært mislykket.

– Myanmar har gjort viktige framskritt de siste årene, som det går an å bygge videre på i årene som kommer. Vi kan være ganske sikre på at siste ord ikke er sagt om hvordan Myanmar skal styres, sier Norad-direktøren.

Han påpeker at det har vært viktig å bygge opp sivilsamfunnet etter årtier med militærstyret.

– Militæret har vært en så sterk aktør. Et stabilt demokrati trenger sterke institusjoner og et sivilt samfunn. Den støtten vi har gitt til oppbygging av styresett og sivilsamfunn, er gode investeringer i utviklingen av landet, sier Solhjell.

 

Advarer mot isolasjon

Myanmar-kjennere er tydelige på at Norges bistand må endres etter kuppet, men advarer mot å isolere landet.

– Så kort tid etter kuppet er det vanskelig å si noe konkret om hvordan norske myndigheter skal kunne jobbe, men det er viktig at de ikke kutter all støtte – for Myanmar har fortsatt enorme behov, sier Prio-forsker Marte Nilsen til Bistandsaktuelt.

– UD må lete etter muligheter for dialog med generalene, slik at Myanmar ikke synker inn i en isolert diktaturtåke, mener professor Iselin Frydenlund ved MF vitenskapelige høyskole.

Det verste som kan skje nå, er at generalene stenger for bistandsprosjekter, mener Myanmar-kjenneren.

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 06.02.2021 14.20.02 Sist oppdatert: 06.02.2021 14.20.02