Den minkende bistanden gjør at helsetilbudet til vanlige afghanere stadig blir dårligere og dyrere, fastslår en ny rapport fra Human Rights Watch. Det rammer særlig kvinner. Bildet et fra en fødeklinikk i Herat, vest i Afghanistan. Foto: Jalil Rezayee/EPA / NTB.

 

Bistandskutt går utover afghanske kvinners helse

Den internasjonale støtten til helsetiltak i Afghanistan minsker i forkant av USAs uttrekning. Særlig kvinner rammes av kuttene, viser ny rapport.

– Forrige gang jeg var gravid, sa de at det kom til å bli keisersnitt. Jeg ringte rundt i tre dager for å låne penger til å betale for det, men alle nektet. Det sier en firebarnsmor kalt Sediqa under et intervju i Kabul i mars. Hun er en av 34 kvinner som forteller om hvordan grunnleggende helsetjenester har blitt vanskeligere å få tilgang til i Afghanistan de siste årene, i en rapport fra Human Rights Watch publisert i dag.

For eksempel må kvinner som skal føde kjøpe inn alt utstyr selv: Hansker, medisiner, til og med skalpell om det er snakk om keisersnitt. Prisen for en fødsel kan komme opp på 20 000 afghani, litt over 2000 norske kroner.

 

Mindre bistand

Det kan være uoverkommelig i et land der over halvparten av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen, på rundt 10 kroner dagen.

De dyre helsetjenestene henger sammen med stadig mindre bistand til Afghanistan. Landet har lenge vært avhengig av støtte, 75 prosent av statsbudsjettet kommer fra internasjonale givere. De siste årene har likevel overføringene blitt mindre, og det merkes tydelig i helsesektoren: I 2013 ga OECD-landene 141 millioner amerikanske dollar til helse- og befolkningstiltak, i 2019 – som er det siste året det finnes tall for – lå den samlede støtten på 105 millioner. Det er en nedgang på 26 prosent.

 

Trenger desperat mer støtte

USAs president, Joe Biden, har kunngjort at alle amerikanske militærstyrker skal være ute av Afghanistan innen 11. september i år. I forkant av den endelige uttrekningen ventes det flere bistandskutt, sier rapporten fra HRW, ettersom givere vegrer seg mot å inngå bindende avtaler i områder som kan tas over av Taliban eller herjes av voldelig konflikt.

– Dette er ingen unnskyldning for å kutte støtte til grunnleggende tjenester som hjelpeorganisasjoner har klart å levere i usikre og Taliban-kontrollerte områder, sier leder for kvinners rettigheter i Human Rights Watch, Heather Barr, i en pressemelding.

På en giverkonferanse i Genève i november i fjor, der også Norge deltok, ble det sikret to milliarder dollar mindre for perioden 2021 til 2024, enn det som ble gitt mellom 2016 og 2021. Det på tross av at FNs utviklingsprogram anslo at Afghanistan ville trenge en økning i bistanden på 30 prosent for å kunne fortsette å dekke offentlige utgifter, på grunn av pandemiens innvirkning på økonomien. Landets inntekter falt med nesten tre prosent i fjor.

 

Sykehus under press

Mens helsebudsjettene skrumper inn, prøver sykepleiere, leger og jordmødre å gi afghanske kvinner så god hjelp som mulig. 18 av dem er intervjuet i HRWs rapport, og de forteller om stadig vanskeligere arbeidsforhold. Ansatte ved et offentlig sykehus som tilbyr mødrehelsetjenester, sier at de før pleide å gi medisiner og utstyr gratis til pasienter, men at de måtte slutte med det for tre år siden da økonomien ved sykehuset ikke lenger tillot det. Pasienter må altså nå selv betale for ting som piller, blodprøver, plastre og prevensjonsmidler.

– Pasientene tror vi har medisiner men at vi ikke vil gi dem. Familiemedlemmene spør men vi kan ikke tilby det... Pasientene våre er veldig fattige., sier en av helsearbeiderne som intervjues i rapporten.

Sykehuset har fått budsjettene sine kuttet med rundt 30 prosent de siste syv årene, og mistet i tillegg direkte internasjonal støtte for noen måneder siden. Under intervjuene i april i år fortalte flere av de sykehusansatte at de ikke hadde fått utbetalt lønn på over tre måneder. Afghanistan har under fem helsearbeidere per 10 000 innbyggere, som ligger under Verdens helseorganisasjon sin anbefaling på minst 23 leger, sykepleiere og jordmødre per 10 000 innbyggere.

 

Sikkerhetsmessig risiko

I tillegg til dårlig utstyrte sykehus og manglende helsepersonell, sliter mange kvinner med å komme seg fram til klinikkene på grunn av lang vei og utrygge reiseforhold. I 2020 hindret de væpnede konfliktene i Afghanistan opp mot tre millioner mennesker i å få tilgang til grunnleggende helsehjelp, anslår Verdens helseorganisasjonen, ettersom stridende parter som Taliban, IS og afghanske regjeringsstyrker stengte ned helsefasiliteter. Spesielt vanskelig kan det være for kvinner i Taliban-kontrollerte områder, ettersom de kun kan reise med mannlig eller eldre kvinnelig verge, sier rapporten.

Den trekker også fram angrepet på et sykehus drevet av Leger uten grenser i mai i fjor, hvor 24 mennesker ble drept, inkludert mødre, barn og jordmødre, og som endte med at sykehuset ble stengt. En av de kvinnelige pasientene som er intervjuet forteller at hun hadde planlagt å sterilisere seg der etter å ha fått sitt siste barn. Ingen tok ansvaret for angrepet i etterkant. Taliban har også stengt ned flere titalls helsefasiliteter etter at helsepersonell har nektet å behandle krigerne deres.

 

Mørke utsikter

Der det har blitt gjort framskritt på kvinnehelse i Afghanistan, synes nå en tilbakegang. Mødredødeligheten gikk for eksempel ned fra 1200 dødsfall per 100 000 fødsler i 2002, til 638 i 2017, på grunn av bedre oppfølging under svangerskapet og tilsyn fra helsepersonell under selve fødselen. Fra 2017 stoppet imidlertid økningen i antall fødsler med tilsyn fra helsepersonell opp, og gikk svakt tilbake – særlig blant de fattigste kvinnene. 7700 kvinner døde i barsel det året, ifølge UNICEF.

Mange av dem på grunn av for tidlig inngåtte ekteskap, mangel på prevensjon og helsehjelp underveis i svangerskapet. Abort er kun tillat ved fare for mors liv i Afghanistan, og kan straffes med fengsel på opp til fem år.

 

Kvinner utsatt

Kvinnenes situasjon i landet fremover er svært usikker. En vurdering fra den amerikanske sikkerhetstjenesten advarer mot en utvikling der kvinner kan mistet rettigheter som er opparbeidet de siste årene – selv om Taliban ikke klarer å ta makten i landet. I vurderingen står det at rettighetene «sannsynligvis kommer mer av eksternt press enn intern støtte, altså vil de være i fare etter tilbaketrekningen», og at «selv om Talibans fall betydde slutten på noen lovgivninger (som begrenset kvinners rettigheter) offisielt, fortsetter mange i praksis også i myndighetskontrollerte områder».

Vurderingen legger vekt på at kvinner i rurale områder – som også er dem som har dårligst tilgang på helsehjelp – er mest utsatt.

Human Rights Watch avslutter sin rapport med å oppfordre internasjonale givere til å øke støtten til helsesystemer i Afghanistan, og da særlig til helsetiltak for kvinner. Den totale bistanden til landet sank fra nesten syv milliarder dollar i 2013, til litt over fire milliarder i 2019.

 

 

 

 

 

Publisert: 06.05.2021 16.41.28 Sist oppdatert: 06.05.2021 16.41.28