Humor og alvor: I april i år var Burmakomiteens to tidligere styreledere Harald Bøckmann (f.v) og Kristian Stokke, ansvarlig redaktør i Democratic Voice of Burma (DVB) Aye Chan Naing og tidligere NBK-leder Audun Aagre, samlet i DVBs gamle lokaler Wessels gate i Oslo for å pakke ned Burmakomiteens arkiver. – Det var fint og vemodig å gå gjennom arkivet, rydde i gamle minner med gode venner – samtidig er det trist at en æra nå er over, sier Audun Aagre som sluttet som leder av organisasjonen i juni 2020. Foto: Privat

Har jobbet for menneskerettigheter siden Aung San Suu Kyi fikk fredsprisen. Nå avvikles Burmakomiteen – for godt

Mens juntaens overskridende voldsbruk fortsetter i Myanmar, er det kroken på døra for Den norske Burmakomité (NBK). Årsak: Utenriksdepartementet har valgt å avvikle støtten. – Myanmars folk trenger støtte mer enn noensinne, sier avtroppende styreleder Kristian Stokke.

I nær 30 år har Den norske burmakomité (NBK) jobbet med å fremme demokratisk utvikling i Myanmar. I like mange år har Utenriksdepartementet (UD) fullfinansiert virksomheten. Men nå er det kroken på døra.

Bistandsaktuelt omtalte hva som var i emming allerede for ett år siden. Den gang uttalte tidligere leder i Burmakomiteen, Audun Aagre, at enkelte i UD-systemet betraktet den norske organisasjonen som «sand i maskineriet».

– Enkelte byråkrater har ikke lagt skjul på at vi ikke har livets rett. Jeg tror det handler om at vi har tolket situasjonen i Myanmar annerledes enn UD, og jeg vet at flere har mislikt vår kritiske stemme om deler av norsk Myanmarpolitikk, sa Aagre.

Under hans ledelse har Burmakomiteen ofte uttalt seg kritisk om norsk Myanmar-politikk. Aagre har ment at norske myndigheter i for stor grad omfavnet den militærinnsatte regjeringen ledet av tidligere general Thein Sein. I intervjuet fortalte han at norsk politikk har ført til skarp kritikk fra Aung San Suu Kyi.

– Den kritikken vi har brakt til torgs har vært representativ for våre samarbeidspartnere. Det er vår fordømte plikt å løfte fram deres stemmer, og deres perspektiver burde være relevante for norske myndigheter, sa Aagre.

 

Med hjertet utenpå drakta

Og på årsmøtet den 30. november i år besluttet styret å avvikle virksomheten.

– Jeg stolt av å ha vært en del av en organisasjon som har jobbet med hjertet utenpå drakta og som har fått til utrolig mye med lite midler. Samtidig skulle jeg gjerne stått skulder ved skulder med burmesere som nå kjemper sitt livs viktigste kamp, sier Aagre til Bistandsaktuelt i dag.

Han påpeker at det er tredve år siden Aung San Suu Kyi ble tildelt fredsprisen.

– Vi hadde foretrukket å markere komiteens 30-årsjubileum i januar på en annen måte enn en nedleggelse, i en tid da militærets terror i Myanmar er utålelig, politiske partier forfølges og Aung San Suu Kyi igjen er satt i husarrest. Det er trist å se det internasjonale samfunnets maktesløshet og beklagelig at UD svarer med å legge ned organisasjoner som jobber politisk. Dette handler jo om mer enn Burmakomiteen, om en berøringsangst for å ta i politiske rotproblemer. Kampen for demokrati er global, og vi må tørre å støtte de folkevalgte som Samlingsregjeringen i Myanmar. De kjemper også for våre verdier, sier Aagre.

I en pressemelding sendt ut denne uken beklager Burmakomiteen, eller Myanmarkomiteen som har vært navnet de siste årene, at organisasjonen ikke lenger er i stand til å videreføre virksomheten.

– At komiteen legges ned handler ikke om mangel på vilje, engasjement eller viktige prosjekter. Slik vi ser det, er nedleggelsen et resultat av en dreining i norsk utenrikspolitikk, bort fra politisk demokratistøtte i retning av mindre kontroversiell bistand, sier tidligere styreleder Kristian Stokke.

 

Måtte gå under jorda, igjen

Organisasjonen peker spesielt på at situasjonen i Myanmar gjør at folket der mer enn noensinne trenger internasjonal støtte og oppmerksomhet.


– Det har vært fortvilende å være vitne til nok et militærkupp i Myanmar, og det internasjonale samfunnets maktesløshet. Nok en gang er det folket som må stå opp mot kuppmakerne. De trenger all vår støtte, og det er behov for flere motgangssupportere i internasjonal politikk, sier Harald Bøckman, mangeårig styreleder og styremedlem siden oppstarten i januar 1992.

Komiteens aktiva er, ifølge pressemeldingen, besluttet overført til Burmakomiteens mangeårige samarbeidspartner Democratic Voice of Burma (DVB). I mange år var Burmakomiteen og DVB samlokalisert, og den norske organisasjonen ble etablert som en følge av Nobels fredspris til Aung San Suu Kyi i 1991, hvor komiteens ledere var sterkt involvert i nominasjonsprosessen.

Myanmarkomiteen var med å opprette DVB som en eksilradio med hovedkvarter i Oslo og som sendte via kortbølgebåndet fra Kvitsøy utenfor Stavanger. DVB kunne vende tilbake til Myanmar i 2014, men etter militærkuppet i februar ble DVB igjen tvunget til å gå under jorda.

Likevel har tv-stasjonen klart å fortsette sin nyhetsformidling.


– Tilgangen på etterrettelig journalistikk i Myanmar har aldri vært viktigere. Det er naturlig å overføre midlene til journalister som står i bresjen for demokratiet, særlig på en dag da Nobelprisen deles ut til Maria Ressa og Dmitrij Muratov som deler det samme motet og viljen som DVBs journalister, sier Bøckman.

UD om Burmakomiteen i 2020: – Ble mindre relevante

– Den norske Burmakomité har spilt en viktig rolle, men etter at Myanmar åpnet i 2011 har organisasjonen blitt mindre relevant.

Det uttalte daværende statssekretær Marianne Hagen (H) til Bistandsaktuelt i forbindelse med Bistandsaktuelts intervju med Audun Aagre. Hun forklarte hvorfor UD hadde valgt å kutte organisasjonens støtte og påpekte at det var åtte år siden Burmakomiteen fikk beskjed om å se seg om etter andre finansieringskilder.

IDEA_UD_MarianneHagen.jpg

– Bakgrunnen var særlig at det ikke lenger var det samme grunnlaget for støtten fra 2011, fordi det da ble mulig for burmesiske sivilsamfunns-organisasjoner å arbeide på normal måte inne i Myanmar, sa Hagen den gang.

Publisert: 10.12.2021 11.15.13 Sist oppdatert: 10.12.2021 11.15.13