Det begynte med twitter-dialog og Facebook-oppdateringer den første uka i februar. Da juntastyret forsøkte å stoppe de digitale protestene, beveget folk seg ut på gata. Først med tuting i bilhorn og slag på kasseroller, så med mer åpenlyse demonstrasjoner. Tusener ble til titusener, så hundretusener. I hele landet har millioner deltatt i ikke-voldelige demonstrasjoner, både dag og natt. I kvelds-demonstrasjonene holdes apeller, det synges sanger – og det tennes lys. Foto: Phoe Lone

De kjemper mot juntaen på fredelig vis. Nå er «folket» nominert til fredsprisen

Med ikke-voldelige protester følger de i fotsporene til Dalai Lama og Martin Luther King jr. Nå er Civil Disobedience Movement (CDM) nominert til Nobels fredspris. – Bevegelsen er ekstremt viktig for Myanmars politiske utvikling, men nominasjonen og en eventuell tildeling er også en anerkjennelse av folkelige bevegelser i en tid der demokratiet i en rekke land er under press fra autoritære krefter, sier professor Kristian Stokke.

– Nominasjonen er en anerkjennelse av Civil Disobedience Movements (CDM) arbeid for fred og demokrati, sier Kristian Stokke, talsmann for seks UIO-professorer som nå har nominert CDM-bevegelsen til Nobels fredspris.

Stokke sier til Bistandsaktuelt at de som støtter bevegelsen risikerer arrestasjoner, tortur og å bli drept, men at de likevel har valgt å kjempe mot militær-regimet gjennom streik, fredelige potester og ikke-voldelig motstand i hverdagslivet.

– Demokratiet i Myanmar var skjørt, og kunne like gjerne omtales som et halvdiktatur. Men det fantes likevel en politisk dynamikk mellom den valgte regjeringen og parlamentet, militæret og minoritetene. Denne dynamikken ble brutalt avsluttet da militæret kuppet makten 1. februar, sier Stokke.

Disse seks har nominert Civil Disobedience Movement (CDM) til Nobels fredspris:

  • Kristian Stokke, professor - Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Univeristetet i Oslo.
  • Mette Andersson, professor - Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Univeristetet i Oslo.
  • Benedicte Bull, professor - Senter for utvikling og miljø ved Univeristetet i Oslo.
  • Kenneth Bo Nielsen, førsteamanuensis - Sosialantropologisk institutt ved Univeristetet i Oslo.
  • Karen O'Brien, professor - Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Univeristetet i Oslo.
  • Olle Törnquist, professor - Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Professoren foklarer at nominasjon er knyttet til den kreative ikke-voldelige motstanden, hvor bevegelsen har tatt i bruk et vidt og skiftende spekter av virkemidler: boikott og streik, karnevalaktige massedemonstrasjoner, musikk og kunst, eldre kvinner som slår på sine metallkjeler og ungdom som tar til gatene.

– Sammen vil de ta makten fra militæret, sier Stokke.

I snart to måneder har folket demonstrert etter at den burmesiske hæren, Tatmadaw, grep makten. En landsomfattende bevegelse på tvers av etniske og religiøse skillelinjer har deltatt i daglige protester som de siste ukene er møtt med ekstremt grov vold.

Arbeidere og deres fagforeninger startet en sivil ulydighetskampanje og erklærte generalstreik dagen etter kuppet. Protester ble organisert av unge burmesere fra Generasjon Z., og nå består CDM-bevegelsen av et bredt spekter av grupper, inkludert etniske nasjonaliteter, kvinnegrupper, arbeidere, LHBT-grupper, kunstnere, buddhistmunker og katolske nonner.

Nominasjonen har allerede fått stor oppmerksomhet i Myanmar, der Democratic Voice of Burma var først ute med nyheten. I en tweet fra CDM-bevegelsen i dag (der hele begrunnelsen fra de seks UIO-professorenes kan leses), heter det at nominasjonen betyr at «folket i Myanmar er nominert til Nobels fredspis».

Dersom CDM skulle bli tildelt den prestisjefulle prisen, blir dét i 2022. Fristen for å nominere for dette året gikk nemlig ut omtrent samtidig seniorgeneral Min Aung Hlaing og juntaen kuppet makten for snart åtte uker siden.

 

– Nominasjonen gir nytt håp

– Nominasjonen er en fantastisk mulighet. Den vil gi folk i Myanmar nytt håp og bringe deres lidelser fram i lyset mens de fortsetter kampen for rettferdighet, frihet og fred, til tross for militærets undertrykkende og brutale handlinger, sier Dr. Sasa fra CRPH (Committee Representing Pyidaungsu Hluttaw – som representerer de kupp-avsatte parlamentsmedlemmene).

Dr. Sasa, som omtaler seg som CRPHs spesialutsending til FN, skriver i uttalelsen at alle de som har sluttet opp om CDM-bevegelsen, har gjort det med «mot, tapperhet og selvoppofrelse».

– CDM-bevegelsen har sjokkert juntaen, sier Dr. Sasa i uttalelsen.

I nominasjonen heter det at «Civil Disobedience Movement, sammen med komiteen som representerer det valgte parlamentet (CRPH) og etniske minoritetsorganisasjoner (politiske partier, sivilsamfunnsorganisasjoner og væpnede grupper) har etablert en plattform mot militærets splitt- og hersk-taktikk».

Stokke mener de militære lederne har et traumatisk forhold til Nobels fredspis, siden Aung San Suu Kyi fikk den i 1991.

– Men jeg har desverre ingen illusjoner om at hærsjefen vil endre kurs på grunn av denne nominasjonen.

NZHPHOTO/09250111993

«Millioner identifiserer seg med CDM-bevegelsen. Nominasjonen anerkjenner alle i Myanmar som nå sloss for retten til å leve fredfulle liv i et demokratisk land», heter det i brevet Nobelinstituttet mottok denne uken. Foto: Phoe Lone

De seks professorene skriver i sitt brev til Nobelinstituttet at «sivil ulydighet som virkemiddel mot autoritære regimer har en lang historie», og at flere slike initiativ tidligere er anerkjent av instituttet. De peker spesielt på Dalai Lamas ikke-voldelige kamp for tibetaneres rettigheter og verdensfred, og Martin Luther King Jr.´s ikke-voldelige kamp for like borgerrettigheter i USA.

– CDM-bevegelsen er kritisk viktig for Myanmars politiske fremtid, sier Stokke.

– Men hvem står egentlig bak; hvem møter opp i Oslo rådhus dersom nbevegelsen skulle bli tildelt Nobels fredspris?

– CDM er en bred protest som er godt ledet, men som ikke har én leder, én gruppe eller én organisasjonskomité, sier Stokke.

Professoren foklarer at det likevel finnes noen organisatoriske nøkkelspillere som kan representere bevegelsen.

– De mest framtredende er fagforeninger og deres ledere, Generasjon Z og framtredende ungdomsledere, og etniske sivilsamfunnsorganisasjoner som har vært viktige siden kuppet.

Professoren forklarer at bevegelsen startet i tekstilindustrien, men at ideen raskt fikk bred oppslutning i helsesektoren, blant offentlige ansatte, i bankvesenet, i gruve-, energi- og transportsektoren.

– Et frø var sådd, og engasjementet ble til de store massedemonstrasjonene som spredde seg over hele landet, sier Stokke.

NYAN ZAY HTET

Militærkuppet 1. februar utløste landsomfattende demonstrasjoner. Etter kuppet oppfordret valgvinner og det regjerende partiet National League for Democracy (NLD) til motstand mot regimet gjennom ikke-vold. Foto. Phoe Lone

– Og det er dette brede folkelige engasjementet som er styrken til CDM-bevegelsen. Arbeidere har nektet å gå på jobb, offentlig ansatte har holdt seg hjemme, og ungdom har gått i bresjen for gatedemonstrasjonene. I tillegg har de etniske nasjonalitetene utvidet kampen til å gjelde et reelt føderaldemokrati. Slik sett har CDM blitt et uttrykk for folkets kamp for demokrati, og militæret har blitt en fiende som har forent folket på tvers av skillelinjer.

– De siste ukene har vi sett krigslignende scener med brennende bildekk, barrikader og sprettert-katapulter i Yangons gater. Er målet med nominasjonen å motivere demonstranter til å fortsette de ikke-voldelige protestene?

– Det er ikke opp til meg eller andre akademikere å fortelle burmesere hva de skal gjøre. Vi har en lang tradisjon i Norge for å svare med våpen når vi selv blir angrepet. Men denne nominasjonen er til den ikke-voldelige motstanden mot et voldelig kupp.

Nominasjonen blir kjent dagen før militærets dag i Myanmar. Stokke sier «ingenting hadde vært bedre enn at anerkjennelsen av fredelige protester overskygget det burmesiske militærets makabre festdag».

– Makt-ubalansen mellom tenåringen fra generasjon Z som demonstrerer med fredelige midler og soldaten som skyter henne er brutal, men viser for en hel verden hvem som gjør rett og hvem som gjør urett, sier Stokke:

– Det er på tide med en pris til en folkelig bevegelse, til vanlige folk som protesterer mot urett, mot en brutal militærjunta. CDM-bevegelsen viser betydningen av pro-demokratisk mobilisering i en tid da demokrati er under press fra autoritære krefter i store deler av verden, så egentlig er denne nominasjonen til hele folket i Myanmar, sier Stokke.

NZHPHOTO/09250111993

«Sivil ulydighet som et virkemiddel mot autoritære regimer har en lang historie», heter det i brevet til Nobelkomiteeen, som peker mot Dalai Lama og Martin Luther King Jr. Foto: Phoe Lone

Publisert: 26.03.2021 09.02.01 Sist oppdatert: 26.03.2021 09.02.01