– Jeg har forståelse for at fortvilelsen er stor blant innbyggerne i Myanmar, og at de ber verdenssamfunnet om hjelp, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Foto: Espen Røst

– Et klart budskap om at verdenssamfunnet følger med

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) mener Sikkerhetsrådets Myanmar-uttalelse legger et stort press på hærledelsen, men sier det kan bli krevende å få tilslutning om sanksjoner, eller at Den internasjonale straffedomstolen (ICC) skal etterforske militærets grove vold.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 25.03.2021 10.00.10

– Norge ønsket at Sikkerhetsrådets uttalelse skulle være så sterk som mulig. Selv om rådet ikke har fordømt kuppet, sender den sterke fordømmelsen av voldsbruken et klart budskap om at verdenssamfunnet følger med, at Sikkerhetsrådet reagerer på militærjuntaens handlinger, sier Ine Eriksen Søreide.

Utenriksministeren har ikke hatt anledning til å stille til intervju, men svarer skriftlig på Bistandsaktuelts spørsmål fra Brussel, der hun deltar på NATOs utenriksministermøte. Eriksen Søreide sier hun er fornøyd med at regionale aktører som Kina, India og Vietnam stilte seg bak begge de to sikkerhetsråduttalelsene – én få dager etter kuppet, og én sterkere, såkalt presidentuttalelse dagen før 25 år gamle Ko Chit Min Thu ble skutt i hodet i Yangon. Bistandsaktuelt spør om drapet viser at juntaen ikke bryr seg om hva rådet mener.

– Presidentuttalelsen legger et stort press på kuppmakerne, svarer Eriksen Søreide.

 

– Forstår folkets fortvilelse

Hun påpeker at uttalelsen krever at vilkårlig fengslede demonstranter løslates, samt at Sikkerhetsrådets medlemsland ønsker seg et sivilt styre i Myanmar.

– En presidentuttalelse vil ikke i seg selv få slutt på volden, men sammen med land i regionen, vil vi samlet kunne utøve press mot militærregimet for å bidra til å stoppe volden mot fredelige demonstranter, sier Eriksen Søreide.

– Sikkerhetsrådet ble ikke enige om en fordømmelse av selve kuppet, kun militærets voldsbruk: Har du forståelse for at mange er skuffet over vedtaket?

– Jeg har forståelse for at fortvilelsen er stor blant innbyggerne i Myanmar, og at de ber verdenssamfunnet om hjelp. Fra norsk side var vi spesielt opptatt av å fremheve situasjonen for barn, ungdom og kvinner. Flere barn er blant de drepte, ungdom står i første rekke i de fredelige demonstrasjonene. Mange har blitt skutt og drept, skadd og traumatiserte. Kvinner blir utsatt for målrettede angrep av militæret. Norge vil bidra til å opprettholde internasjonal oppmerksomhet om situasjonen, blant annet ved å støtte opp om at Myanmar fortsatt skal stå på Sikkerhetsrådets dagsorden, sier Eriksen Søreide.

Utenriksministeren var tidlig ute med å fordømme generlaenes statskpp, vil ikke anerkjenne CRPH (Committee Representing Pyidaungsu Hluttaw – en komité som representerer de kupp-avsatte parlamentsmedlemmene; journ. anm.) og komiteens nylig utnevnte «skyggeregjering» som Myanmars legitime myndigheter.

– Norge anerkjenner stater, ikke regjeringer, sier Eriksen Søreide.

– Men vil du uttrykke støtte til sivil-ulydighets-bevegelsen CDM?

– Norge støtter de demokratisk valgte myndighetene og krever at militæret gjeninnsetter dem. Vi har tydelig fordømt bruken av vold og krever at militæret avstår fra ytterligere voldsbruk. Videre støtter Norge demokratiske krefter og folkets rett til ytrings- og forsamlingsfrihet og fredelige demonstrasjoner. Jeg har som sagt stor forståelse for at fortvilelsen er stor blant innbyggerne i Myanmar.

 

– Krevende dynamikk i Sikkerhetsrådet

– Vil Norge fremme forslag i Sikkerhetsrådet om at siste ukers overgrep mot demonstranter, men også mot rohingya-minoriteten, sendes til hovedanklager i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for etterforskning?

– Vi har flere ganger tatt til orde for at Sikkerhetsrådet henviser situasjonen i Myanmar til ICC, senest i et fellesnordisk innlegg i FNs generalforsamling høsten 2020. Dynamikken i Sikkerhetsrådet tilsier imidlertid at det er tvilsomt om et forslag om henvisning av situasjonen i Myanmar til ICC vil få tilstrekkelig støtte.

Hun fremhever at «kampen mot straffrihet» står sentralt i norsk utenrikspolitikk.

– Straffrihet bidrar til konflikter, og til at grove internasjonale forbrytelser fortsetter og gjentas. Ansvarliggjøring er avgjørende for langsiktig fred og forsoning. De som har begått grove internasjonale forbrytelser må holdes ansvarlige gjennom troverdige nasjonale eller internasjonale strafferettsmekanismer.

Ine Eriksen Søreide påpeker at ICC allerede etterforsker overgrep mot rohingya-minoriteten, men at domstolens jurisdiksjon er begrenset.

– Myanmar er ikke statspart til Roma-vedtektene. Domstolen har imidlertid slått fast at den kan utøve jurisdiksjon over deportasjonsforbrytelsen av rohingyaer fra Myanmar til Bangladesh, og andre forbrytelser i tilknytning til dette.

Norge ønsker at Sikkerhetsrådet utvikler en mer konsekvent tilnærming til henvisninger til Den internasjonale straffedomstolen (ICC), påpeker hun.

– Vi har tidligere uttrykt bekymring over at Sikkerhetsrådet ikke har oppnådd enighet om å henvise situasjonen i Syria til ICC. Norge vil fortsette å støtte sikkerhetsrådshenvisninger til ICC der dette kreves.

 

– Vurderer å følge EU-sanksjoner

– Tror du det er mulig å få med Sikkerhetsrådets medlemsland på sanksjoner mot det sittende militærregimet, eventuelt hva slags sanksjoner?

– Norsk holdning er at sanksjoner og restriktive tiltak er mest effektive når disse har bred internasjonal støtte. Forrige gang Myanmar ble diskutert i Sikkerhetsrådet tok Norge til orde for at rådet bør vurdere hvilke mulige tiltak det har til disposisjon. Gitt dynamikken, vil FNs sikkerhetsråd neppe vedta Myanmar-sanksjoner, sier Eriksen Søreide.

Flere enkeltland har kommet med ulike sanksjoner de siste ukene, der EU denne uka valgte målrettede tiltak mot 10 generaler. Utenriksministeren omtaler EU-sanksjonene som «restriktive tiltak» og antyder at også Norge kan komme til å iverksette tiltak mot Tatmadaws toppledelse.

– Vi forventer at det snart kommer en invitasjon om å slutte opp om EU-tiltakene, og den vil bli vurdert på vanlig måte, sier Eriksen Søreide.

– Myanmars ambassadør til Norge sier til Bistandsaktuelt at «det er veldig uheldig» at Norge har fryst stat-til-stat-samarbeidet med Myanmar: Har hun rett i at dette kan bidra til å avskjære en mulig dialog med det nye regimet?

– Kuppet har endret betingelsene for det norske engasjementet og er bakgrunnen for at Norge har fryst stat-til-stat-programmene for faglig samarbeid mellom norske og myanmarske offentlige institusjoner, sier Eriksen Søreide.

 

Forventer at Telenor følger FN-prinsippene

Hun fremholder at norske myndigheter opprettholder støtte til freds- og demokratiseringsarbeid, menneskerettigheter og humanitær bistand.

– Representanter for demokratiske krefter og sivilt samfunn i Myanmar har uttrykt at de fortsatt trenger støtte fra det internasjonale samfunn. Blant Norges prioriteringer er ønsket om å hjelpe sårbare grupper, og vi vurderer hvordan vi best kan samarbeide med FN og sivilt samfunn for å få til det til tross for kuppet.

– Telenor spiller en ekstremt viktig rolle i Myanmar; er det viktig at selskapet opprettholder sin virksomhet, også under et nytt regime, eventuelt hvorfor?

– Via sivilsamfunnsaktører og andre som opererer i Myanmar gis det uttrykk for at mange i sivilbefolkningen ønsker at Telenor forblir i landet. Hvordan Telenor håndterer situasjonen og sin tilstedeværelse videre, blir selskapets egen vurdering.

– Hvor går grensen for når et statseid selskap må trekke seg ut av et diktatur?

– Det er næringsministeren som har ansvar for eierskapet av Telenor. Fra et eierperspektiv hører Telenors investeringer inn under styret og ledelsen sitt ansvar. Regjeringen forventer at alle norske selskaper i Myanmar opptrer ansvarlig og følger FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.

Publisert: 25.03.2021 10.00.10 Sist oppdatert: 25.03.2021 10.00.10