NZHPHOTO/09250111993

FREDFULLE DEMONSTRASJONER: Etter at militæret kuppet makten har en rekke byer, inkludert Myanmars største by Yangon, de tre siste dagene vært fylt med demonstranter. Men nå har militæret lovet å «å slå ned» protestene. Alle Foto: Nyan Zay Htet

– Folket er generalenes store bekymring

Militærjuntaen har fundamentalt undervurdert folket, mener Myanmar-kjenner David Scott Mathiesen. Etter tre dager med enorme folkemasser i gatene varslet generalene at de vil slå ned på protestene. – Vi fortsetter til vi får rettferdighet, sier en av demonstrantene til Bistandsaktuelt.

– Dette er overveldende, på så mange plan – jeg har nesten ikke sovet den siste uka.

Det sier en kilde Bistandsaktuelt har hatt dialog med i Myanmars største by Yangon siden militærkuppet sist mandag.

Ifølge ferske tall fra Assistance Association for Political Prisoners (Burma) holdes 152 regjeringsmedlemmer, parlamentarikere og rettighetsaktivister fortsatt i arrest. Og de siste dagene har det vært massive demonstrasjoner, først i Yangon, så i en rekke andre byer. Så langt har militæret bare observert protestene.

Det kan raskt endre seg.

Flere Bistandsaktuelt har snakket med tror nemlig det er et tidsspørsmål før seniorgeneral Min Aung Hlaing tar affære. Mandag kom en uttalelse der hærledelsen sier at alle lovbrudd eller «forsøk» destabilisering «vil bli slått effektivt ned».

Det begynte med forsiktige lydprotester i midten av forrige uke, der både barn og eldre deltok. Men de siste dagene har stadig flere samlet seg. Først noen tusen, så titusener, men igår kan det ha vært millioner ute for å protestere mot kuppet. Ifølge Bistandsaktuelts kilder kan så mange som 700 000 ha demonstrert bare i Yangon – og bilder i sosiale medier viser store folkemasser i en rekke landsbyer og byer som Mandalay, Naypyitaw og Dawei.

 

DAWEI MANDAG: De siste dagene har det vært protesterer over hele Myanmar, som her i den sørlige byen Dawei. – Dette er ufattelig trist. Vi vokste opp i et militærdiktatur og vet hva det betyr: Det gjorde Myanmar til et av de fattigste landene i Asia. Nå demonstrerer vi for vår frihet, sier fotografen som tok dette bildet til Bistandsaktuelt. Foto: Privat

– Vi demonstrerer mot kuppet, sier en demonstrant (26) på telefon fra Dawei mandag ettermiddag.

På spørsmål om hvorfor han tror så mange nå tar til gatene, svarer han at folk vil ha rettferdighet. Vanligvis jobber 26-åringen i butikk, men som så mange andre under gårsdagens generalstreik, valgte han å følge menneskestrømmen gjennom Daweis gater.

– Vi vil at vår leder Daw Aung San Suu Kyi skal settes fri.

26-åringen forteller at han så flere burmesiske militærenheter under mandagens markering, men at soldatene ikke grep inn. Han anslår at det var opp mot 200 000 mennesker på gata i de timene demonstrasjonen pågikk. Grunnet koronapandemien er det innført portforbud i Dawei, men 26-åringen lover at protestene vil fortsette til det er gjeninnført demokrati.

– NLD vant valget i november, men militæret aksepterte ikke resultatet og kuppet makten. Nå vil vi fortsette demonstrasjonene til Myanmar igjen er et demokrati.

I den tv-sendte kunngjøringen av militærjuntaens budskap ble det også fremhevet at nå er forbudt å demonstrere, eller å samle seg i grupper på flere enn fem personer. Så langt er det altså lite som tyder på at demonstrantene vil etterkomme kravet, og det som begynte med spredte lydprotester, tuting fra bilhorn og taktfaste slag av lokk mot gryter, har nå spredt seg fra township til township over store deler av Myanmar.

Med tre fingre i været, står nå brorparten av folket sammen mot militæret – for demokrati.

– Generalene har fundamentalt undervurdert folket etter ti år med reformer. Over hele Myanmar motsetter folk seg kuppet, men dette handler ikke først og fremst om Aung San Suu Kyi. Millioner sier nå «nei til militærstyre» og ber Tatmadaw om å holde seg unna politikken, sier David Scott Mathieson.

I mer enn tjue år har den uavhengige analytikeren forsket på Myanmar. De siste ti årene har han bodd og jobbet i Myanmar. Når Bistandsaktuelt snakker med ham på telefon er han i Chiang Mai, Thailand, hvor han har oppholdt seg siden koronapandemien rammet i mars i fjor. Han sier Myanmar har hatt en positiv utviklingstrend det siste tiåret.

– At Min Aung Hlaing valgte å gjøre dette nå, er komplett uforståelig. Jeg tror verken seniorgeneralen eller de andre militære lederne forutså det folkelige engasjementet vi nå ser over hele Myanmar. Min Aung Hlaing må ha vært desillusjonert og maktsyk, men jeg vil ikke bruke for mye tid på å forsøke å tolke hans rasjonale. Det som er sikkert, er at kuppet sender Myanmar tilbake i tid. Det er hjerteskjærende, sier Scott Mathiesen.

Det har vært enorme protester mot militærjuntaen i Myanmar en rekke ganger før. Fra Tatmadaw tok makten gjennom et kupp i 1962, har generalene vært ansvarlig for omfattende undertrykking og brudd på menneskerettighetene helt fram til i dag. I 2017 førte overgrep mot rohingyaminoriteten til at 700 000 mennesker flyktet over grensa til Bangladesh, men under omfattende demokrati-protester i 1988, i 1996 og 2007 ble tusenvis drept og titusener fengslet.

David Scott Mathiesen er usikker på hvor lenge demonstrantene får holde på denne gangen, men er overbevist om at juntastyret vil komme med «et svar». Han sier dét kan bli stygt.

– For hver dag som går øker sjansene for at dette blir blodig. De har uttalt at sivil ulydighet ikke vil bli akseptert, og demonstranter er allerede møtt med vannkanoner i Naypyitaw, så dette kan endre seg i løpet av sekunder. Militæret har både mannskaper og kraft til å tømme gatene, når de bestemmer seg for det. De gjorde det i 1988 og i 2007 – de kan gjøre det igjen.

– Hm. Det er vel ingen overdrivelse å si at Myanmar var preget av en optimisme da vi møttes første gang utenfor Aung San Suu Kyis hjem i Yangon, dagen før valget i 2015. Hva gikk egentlig galt med de lovende reformprosessene?

– NLD vant valget i 2015 med overlegen margin, med flere stemmer enn det de militære lederne hadde sett for seg. Med valget i 2020 ble folkets vilje tydeliggjort i enda større grad, og militæret fikk færre stemmer enn for fem år siden. Det har vært gnisninger mellom det sivile og det militære lederskapet helt siden Aun g San Suu Kyis valgskred i 2015, men det enkle svaret er nok at hun og partiet hennes National League for Democracy (NLD) fikk for stor makt.

Scott Mathieson sier kuppet likevel er vanskelig å forstå fordi grunnlovens innretning, basert på generalenes eget «veikart til et disiplin-blomstrende demokrati», gjorde at militæret fortsatt hadde enorm makt, både konstitusjonelt og økonomisk.

– De kunne jo gjøre akkurat som de ville, men jeg tror faktisk at de enorme demonstrasjonene gjør at det sakte men sikkert siger inn på generalene at dette kuppet var en feilberegning, sier Myanmarkjenneren.

Han tror likevel ikke dét vil endre militærets prioriteringer i tiden fremover.

– Det finnes en rekke gode løsninger på denne situasjonen, men militæret reverserer aldri dårlige avgjørelser. De holder seg som regel til planen, og igjen var dét dessverre en veldig dårlig idé – som tar Myanmar tilbake til fortiden.

– Norge har bistått i Myanmars utviklingsreise og jobbet tett med landets myndigheter det siste tiåret. Hva bør norske myndigheter gjøre nå, kan man i det hele tatt samhandle med et juntastyre?

– Mye av det vestlige land, inkludert Norge, har gjort i Myanmar de siste tiårene har vært bra for utviklingen, men jeg tror det var en stor feil å omfavne den kamuflasjekledde elefanten i rommet. Jeg mener eksempelvis at norske myndigheter har vært kontraproduktive i fredsprosessen, der de i for stor grad valgte en side, myndighetenes, og overså sivilsamfunnet – vel vitende om at militæret bidro til at prosessen ikke gikk framover, sier Scott Mathiesen.

Har har lite tro på dialog militæret, og sier at fordømmelser fra det internasjonale samfunnet har lite for seg.

– Militæret forstår bare sterke ord som har konsekvenser for deres egen pengestrøm eller frihet. De tar nok kritikken fra FNs sikkerhetsråd med knusende ro, og uten reelle konsekvenser ender den nok med et skuldertrekk i Naypyitaw. Generalenes store bekymring er folket i Myanmar, de enorme massene, millioner av mennesker, vanlige folk, arbeidere, helsepersonell og lærere som nå sier klart i fra at et militærkupp i 2021 ikke er greit.

Han er tydelig på at norske myndigheter må endre innrettingen på bistanden, fundamentalt.

– Det er ingen måter Norge kan støtte fredsprosessen på etter kuppet. Selv om det blir krevende i denne situasjonen, må de finne andre måter å støtte sivilbefolkningen på. De må oppdatere strategien og tilnærme seg Myanmar gjennom sivilt samfunn. For folket fortjener fortsatt vår støtte, sier Scott Mathiesen.

Publisert: 08.02.2021 22.58.02 Sist oppdatert: 08.02.2021 22.58.02