Til forsiden

SAI AUNG MAIN / AFP / NTB Horizontal, POPULAR PROTEST, POLITICS

17. februar 2021: FN er bekymret etter at «et hav av demonstranter» trosset militærets økte tilstedeværelse og igjen tok til gatene i Myanmars største by. Ifølge AFP er onsdagens demonstrasjoner de største i landet siden militærjuntaen kuppet makten for drøyt to uker siden. I Yangon har demonstranter sperret av veier for å hindre sikkerhetsstyrkenes bevegelse. Demonstrasjonene hadde roet seg ned de to foregående dagene, men i sosiale medier flommet det over med oppfordringer om å gjøre motstand mot kuppet, før nettilgangen igjen ble stengt natt til onsdag. Tom Andrews, FNs spesialrapportør for Myanmar, er redd situasjonen kan eskalere og sier han frykter at militæret vil svare demonstrantene med vold etter meldinger om at soldater er hentet inn til Yangon fra andre regioner. Foto: Sai Aung Main / AFP / NTB

Dag for dag: Slik protesterer folket mot kuppet

Det begynte med twitter-dialog og Facebook-oppdateringer. Da juntastyret forsøkte å stoppe de digitale protestene, beveget folk seg ut på gata for å demonstrere. Først med lyd-protester, så med mer åpenlyse demonstrasjoner. Så kom urovekkende meldinger om militærets vold.

Av Espen Røst og NTB Sist oppdatert: 17.02.2021 10.15.46

16. februar 2021:

En gruppe munker leder an i demonstrasjonene i Mandalay, mens det i sosiale medier kommer stadig flere meldinger om sikkerhetsstyrkenes overgrep. Kinesiske myndigheter har ikke uttalt seg kritisk til kuppet, men etter vel to uker uttrykker stormaktens Myanmar ambassadør at maktovertagelsen og den påfølgende uroen ikke er ønsket fra et kinesisk perspektiv. «Vi har notert Myanmars interne konflikt om valget for litt siden, men vi ble ikke informert om den politiske endringen i forkant. Utviklingen i Myanmar er absolutt ikke noe Kina ønsker å se», sier Chen Hai i en uttalelse publisert på hjemmesiden til den kinesiske ambassaden. Kina håper, ifølge Chen, at partene klarer å håndtere uenighetene og sikre politisk og sosial stabilitet. Foto: AP / NTB

Les også: Telenors kontante svar til junta-styret: Cyber-loven bryter med menneskerettighetene
15. februar 2021:

Myanmardemo15.februar.jpg

Tanks i gatene, nedstengt internett og skyting mot demonstranter. Juntaen intensiverer kampen mot demonstrantene. Utviklingen bærer preg av «desperasjon», mener FNs spesialrapportør for Myanmar: På twitter skriver Tom Andrews at regimet nå virker desperate, at «det er som om generalene har erklært krig mot folket». Søndag kveld meldte Netblocks at tilgangen til internett var borte i store deler av landet. Telenor, som er en av de største teleoperatørene, opplyste da at selskapet hadde fått beskjed av juntaen om å stenge deler av sitt nett og blokkere flere nettadresser og IP-adresser (Til Bistandsaktuelt opplyser selskapet idag at nettet er tilbake). Omtrent samtidig ble pansrede kjøretøy for første gang observert i Yangons gater. I dag er det nye demonstrasjoner, men spenningen er til «å ta og føle på», ifølge Bistandsaktuelts kilder. Foto: Str. / Abaca / NTB

14. februar 2021:

Ber folk søke tilflukt: Sent denne kvelden blir tanks observert i utkanten av Yangon for første gang siden kuppet. Det får USAs ambassade til å be amerikanske borgere «søke tilflukt der de er». Sammen med flere andre, sender Norges ambassadør en uttalelse til landets militære lederskap: «Vi ber sikkerhetsstyrkene om å avstå fra å bruke vold mot demonstranter som protesterer mot at deres legitime myndigheter er blitt styrtet». Juntaen gjentar på sin side trusselen om represalier mot alle som skjuler etterlyste aktivister, men det demper ikke protestene: For niende dag på rad er titusener på gata i byer som Yangon, Mandalay og Naypyitaw. Foto: Sai Aung Main / AFP / NTB

13. februar 2021:

Etterlyser regimekritikere: Myanmars nye militærregime trapper opp pågripelsene av kjente aktivister og har utstedt arrestordre mot flere tungvektere innen demokratibevegelsen som har uttrykt støtte til de landsomfattende protestene, inkludert lederen for 88 Generation Min Ko Naing. Store deler av Myanmars befolkning har vært i harnisk og fylt gater og torg etter at soldater i forrige uke pågrep landet øverste sivile leder Aung San Suu Kyi og avsatte hennes regjering. Foto: Str. / The New York Times / NTB

12. februar 2021:

Bonde-aksjon: «Aung San Suu Kyi må løslates, og landets sivile regjering må gjeninnsettes», er budskapet fra FNs menneskerettighetsråd til militærjuntaen i Myanmar etter de 47 medlemslandene vedtar en resolusjon. FNs øverste menneskerettsorgan ble hasteinnkalt for å diskutere militærkuppet. Rådet uttrykte bekymring for sanksjonene som enkelte land har innført etter kuppet 1. februar og understreket at sansksjoner må være svært målrettet for å unngå å skade sårbare mennesker, men det ble også fremmet et krav til juntaen om «umiddelbar og ubetinget løslatelse av alle personer som er vilkårlig pågrepet», samt «gjenopprettelse av den valgte regjeringen». I Thongwa, litt utenfor Yangon, demonstrerer nå ogsså bønder mot militærkuppet. Foto: Str. / AFP / NTB

Les også: Vil generalene få tilgang til Telenor-kunders brukerdata?
11. februar 2021:

USA iverksetter sanksjoner: Til tross for at sikkerhetsstyrkene bruker tåregass, vannkanoner og gummikuler, fortsetter de fredelige demonstrasjonene for sjette dag på rad. «Vi skal ikke holde på fram til Aung San Suu Kyi og president U Win Myint blir sluppet fri», uttalte en demonstrant til nyhetsbyrået AFP. Flere ledere skal ha blitt pågrepet torsdag, deriblant parlamentets visepresident og en av Aung San Suu Kyis nærmeste medhjelpere. Dermed skal antallet pågrepne være over 200, ifølge Assistance Association for Political Prisoners (Buma). Mange stiller nå spørsmål om hvor lenge militæret vil tolerere at demonstrasjonene pågår før juntaen slår dem ned på langt mer brutalt vis. USAs president Joe Biden kunngjør at USA kutter juntaens tilgang til midler på over 1 milliard dollar som ligger i amerikanske bankkonti. Str. / Anadolu / Abaca / NTB

10. februar 2021:

Skremme-propaganda: Med skremselskampanjer intensiverer juntaen arbeidet med å slå ned demonstrasjonene. Soldater har ransaket kontorene til Aung San Suu Kyis parti National League for Democracy (NLD) etter å ha brukt vannkanoner, tåregass og gummikuler mot demonstranter tidligere på dagen. En lege i hovedstaden Naypyidaw uttaler at det er skutt med skarp ammunisjon og at to personer er kritisk skadd. Men demonstrantene har ikke latt seg skremme og for femte dag på rad var det landsdekkende demonstrasjoner mot junta-styret. I Yangon var mange kledd i rødt, NLDs farger. Foto: Nyan Zay Htet

9. februar 2021:

Urovekkende meldinger: For fjerde dag på rad har demonstranter strømmet ut i gatenne i en rekke byer, som her i hovedstaden Naypyitaw der politiet tok i bruk vannkanoner. Men ifølge flere øyenvitner ble det også skutt med gummikuler. I Landets nest største by Mandalay, der militærjuntaen har innført portforbud og forbyr flere enn fem mennesker å samles, ble det brukt både vannkanoner og tåregass mot demonstrantene, og også i Yangon var det igjen store demonstrasjoner tirsdag. Foto: Privat / Reuters / NTB

8. februar 2021:

Enorme folkemasser: Kanskje er det millioner ute i gater over hele Myanmar. Ifølge Bistandsaktuelts kilder kan så mange som 700 000 ha demonstrert bare i Yangon – og bilder i sosiale medier viser store folkemasser i en rekke landsbyer og byer som Mandalay og Naypyitaw, samt i den sørlige byen Dawei: – Dette er ufattelig trist. Vi vokste opp i et diktatur og vet hva det betyr: Det gjorde Myanmar til et av de fattigste landene i Asia. Nå demonstrerer vi for vår frihet, sier fotografen som tok dette bildet til Bistandsaktuelt. Foto: Privat

Les også: – Folket er generalenes store bekymring
7. februar 2021:

Titusenvis marsjerer i Yangon: Demonstrasjonen er den største på over ti år. Det er også meldt om demonstrasjoner i Myanmars nest største by Mandalay, samt i havnebyen Moulmein og i Dawei sør i landet. – Vi vil fortsette å fremme kravene våre fram til vi får demokrati. Ned med militærdiktaturet, sier demonstranten Myo Win til nyhetsbyrået AFP. Foto: Lynn Bo Bo / EPA / NTB

6. februar 2021:

Trosser nett-blokkering: Titusener trosser blokkeringen av sosiale medier og samler seg i sentrum av Yangon for å protestere mot militærkuppet. Lørdagens demonstrasjon var den største siden de militære kuppet makten. – Ned med militærdiktaturet, ropte folk mens de holdt te fingre i været og viftet med røde flagg, fargen til Aung San Suu Kyis parti (NLD). Foto: Str. / AFP / NTB

Les også: Politiet fikk blomster: – Demonstrerer for barna
5. februar 2021:

«Lenge leve mor Suu»: Hundrevis av ansatte og studenter ved Dagon-universitetet i Yangon samler seg for å protestere mot militærkuppet. Demonstrantene synger «lenge leve mor Suu» mens de holder opp tre fingre for å vise sin motstand mot det nye militærregimet som fortsatt holder Aung San Su Kyi og andre demokratiforkjempere i husarrest og varetekt. Foto: Str. / AFP / NTB

Les også Utsyn om kuppet: «Frem til fortidens Burma»
4. februar 2021:

Taktfaste slag: På kuppets fjerde dag fortsetter lydprotestene i Myanmars største by, Yangon. Folk slår på trommer og grytelokk eller annet de har tilgjengelig. Lyden blir møtt med stillhet fra militæret, men hva som skjer om tusener samles på samme sted, er fortsatt det store spørsmålet. Mange frykter at scenene safranrevolusjonen i 2007 kan gjenta seg. Foto: Str. / AFP / NTB

Les også: Hva skjer når et juntastyre tar makten i et norsk partnerland?
3. februar 2021:

Sykehusprotest: Kuppet har foreløpig ikke ført til større demonstrasjoner i gatene, men leger og sykepleiere ved 70 sykehus streiker i protest mot militærets maktovertagelse. Bak initiativet står en gruppe som kaller seg «Myanmars sivile ulydighetsbevegelse». Gruppa uttaler at de militære setter sine egne interesser foran befolkningens – midt i en koronapandemi. Foto: Str. / AFP / NTB

Les også: Overvåkningskamera fanget militærjuntaen i aksjon
2. februar 2021:

Nettdemonstrasjoner: FNs sikkerhetsråd klarte ikke å bli enige om noen uttalelse da de diskuterte Myanmar dagen etter at landets militære grep makten i et kupp. Ifølge tilgjengelig informasjon var det ikke demonstrasjoner denne dagen, men etter å ha vært nedstengt noen timer ble Telenors mobilnett igjen virksomt, og folk brukte sosiale medier til å uttrykke kritikk mot det nye regimet. Foto: Str. / AFP / NTB

1. februar 2021:

Militærkupp, igjen: Sjokk og vantro preger Myanmar når folk våkner opp til en helt ny virkelighet den 1. februar 2021. De siste ukene har landets mektige hærsjef Min Aung Hlaing påstått at valget i november var preget av fusk, og nå har militæret tatt makten, igjen. Veien mot hovedstaden Naypyitaw og parlamentet er barrikadert av militæret. Foto: Maung Lonlan / EPA / NTB

Les også: Vitset om militærkupp i Myanmar – så ble «tiden plutselig skrudd tilbake»

Fakta om Myanmar; fra diktatur til «disiplinblomstrende demokrati» – og tilbake til diktatur igjen:

1948: Myanmar (den gang Burma) blir uavhengig bra britene. Helt siden attentatet på Aung San Suu Kyis far, frigjøringshelten Aung San i 1947, har landet vært preget av etniske konflikter, politiske motsetninger og et svært brutalt militær-vesen. Men de årelange konfliktene dreier seg ikke bare om skillet mellom demokrati og diktatur. De etniske konfliktene er både mer komplisert og i mange tilfeller mer brutale.
1962: Militæret griper makten ved et kupp og innfører en ettpartistat. Protester blir slått ned med hard hånd av militæret, og i 1974 blir landet omdøpt til Den sosialistiske republikken Burma.
1988: En økonomisk krise utløser et bredt folkelig opprør mot militærstyret. Demonstrasjonene blir brutalt slått ned, og flere tusen antas å ha blitt drept. Opptøyene blir fulgt av et nytt militærkupp. Diktator Ne Win, som hadde sittet siden 1962, går av – men erstattes av en ny militærregjering under navnet State Law and Order Restoration Council (SLORC). National League of Democracy (NLD) dannes med Aung San Suu Kyi som generalsekretær.
1989: Militærregjeringen endrer den engelske betegnelsen Burma til Myanmar. Burma er en engelsk forvansking av adjektivet Bama. Myanmar er avledet fra adjektivet Myan-ma. Bama og Myan-ma er begge gamle former med samme betydning og henspiller både på den burmanske etniske gruppen og på hele landet. Mens Myan-ma vanligvis brukes i offisielle sammenhenger, er Bama en mer muntlig betegnelse. I vestlig terminologi brukes ofte burmansk spesifikt om den etniske majoritetsbefolkningen og burmesisk om alle folkegruppene inklusive minoritetene.
1990: Det første og relativt frie valget avholdes. NLD vinner en overveldende seier, men SLORC nekter å sammenkalle en nasjonalforsamling og forfølger i stedet de som vant. Med støtte av flertallet av de valgte delegatene oppretter NLD en eksilregjering i småbyen Manerplaw i de Karen-kontrollerte områdene mot grensa til Thailand.
1991: Aung San Suu Kyi får Nobels fredspris.
1992: Radiostasjonen Democratic Voice of Burma (DVB) blir etablert med studio og redaksjon i Oslo.
1995: Småbyen Manerplaw, der NLD-regjeringen sitter, tas av militæret. Eksilregjeringen oppretter hovedkvarter i Washington D.C.
2005: Militærregjeringen bygger ny hovedstad sentralt i landet, og kaller den Naypyidaw; «Sete for konger». I den avsidesliggende hovedstaden kunne militærstyret bedre gardere seg mot en folkelig oppstand enn i myldrende Yangon.
2006: Democratic Voice of Burma begynner med fjernsynssendinger til Myanmar via satellitt fra Oslo, og bygger ut sitt nettverk av reportere.
2007: Store folkemasser demonstrerte i dagevis for demokrati. Protestbølgen, kjent som Safranrevolusjonen, ble utløst etter voksende misnøye over stadig vanskeligere levekår. Myanmar hadde enorme utfordringer med fattigdom. Bevilgningene til skole og helsevesen var blant de laveste i verden, samtidig som vel 40 prosent av statens inntekter ble brukt til en av verdens største armeer, med om lag 400 000 soldater. Protestene ble brutalt slått ned av militæret.
2008: Syklonen Nargis volder store ødeleggelser i deltaområdet sør i landet. Minst 150 000 omkommer og flere millioner blir hjemløse. Med «veikart til et disiplinblomstrende demokrati» og ny grunnlov signaliserer generalene et ønske om demokrati.
2010: Regimepartiet Union Solidarity and Development Party (USDP) vinner et «Ikke fritt valg», der NLD heller ikke deltok.
2011: En sivil regjering blir etablert med tidligere general Thein Sein som leder. Til manges overraskelse begynte han å løsne opp restriksjoner på ytringsfrihet og åpne økonomien. Han valgte også ganske uventet en av Aung San Suu Kyis tidligere partifeller som en av sine nærmeste rådgivere. Tross for at grunnloven fra 2008 gir landets militære hver fjerde representant i nasjonalforsamlingen og dermed vetorett over grunnlovsendringer, svarte «verdenssamfunnet» med å heve sanksjoner og åpne for handel og samarbeid.
2013: Telenor vinner en lisenskonkurranse og blir en av tre tilbydere av mobiltjenester. Også flere andre norske selskaper engasjerer seg i landet.
2014: Norge intensiverer utviklingssamarbeidet med Myanmar, blant annet med støtte til fredsprosessen og myndighetenes fressenter – Myanmar peace Center. Et Myanmar-nettverk etableres på Stortinget.
2015: Det holdes valg i Myanmar. NLD vinner overlegent, men fortsatt kontrollerer militæret 25 prosent av setene i parlamentet og tre av de viktigste departementene. Aung San Suu Kyi blir landets nye State Councellor (fordi grunnloven forby henne å bli president). Den nyopprettede stillingen gjør henne til de-facto statsleder i Myanmar.
2017: Mer enn 700 000 rohingya flykter til nabolandet Bangladesh etter omfattende overgrep fra det burmesiske militæret. Myanmar får sterk internasjonal kritikk for behandlingen av den muslimske minoriteten. I en omfattende rapport konkluderte FN-etterforskere med at rohingyaene er utsatt for folkemord. Aung San Suu Kyi avviste i FN-domstolen ICJ i 2019 at Myanmar har begått folkemord og etnisk rensing mot rohingyaene. I 2020 beordret FN-domstolen Myanmar til å gjøre alt i sin makt for å forhindre folkemord på rohingya-folket.
2020: NLD vinner igjen overlegent valget, men militæret – som fortsatt kontrollerer 25 prosent av setene i parlamentet og tre viktige departementer – hevder, uten å fremlegge bevis, at de har avdekket omfattende valgjuks.
2021: Etter vel ti år med reformer og en positiv demokratisk utvikling, tar Tatmadaw, det burmesiske militæret, igjen makten ved et kupp.
Myanmar: har anslagsvis 55 millioner innbyggere. Landet grenser til Kina, Laos, Thailand, Bangladesh og India. Hovedstad er Naypyitaw, største by er Yangon. Offisielt anerkjennes 135 etniske grupper, men antallet og kategoriseringen er omstridt. Burmanere, som har dominert landet politisk siden uavhengigheten, utgjør om lag 68 prosent av befolkningen. Uoverensstemmelser om autonomi og selvstyre mellom den burmanske majoriteten og etniske minoriteter har ført til en rekke langvarige væpnede konflikter.