SCHROEDER Alain / hemis.fr / Hemis / NTB  Building, Myanmar, Transportation, Buddhist, Outdoors, platform, South East Asia, Buddhism, railroad car, advertisement, Yangon Division, Bonze, 1 person, Architecture, TOURISM, train station, People, Religion, Yangon, monk, rear view, masculine, Asia, Religious, public building, Man, Day, Train

En munk venter på at et tog med reklame for Myanmar Beer skal passere. «Vårt håndlagde øl reflekterer dette vakre landets smaker og farger», heter det i en reklamefilm der Myanmar Brewery skryter av samarbeidet med Kirin og presenterer seg som «folkets valg». Nå har det japanske selskapet fått nok, og vil ha rettsforhandlinger for å terminere joint-venture-avtalen med det militæreide konglomeratet som eier 49 prosent av aksjene i bryggeriet. Foto: Alain Schoreder / Hermis / NTB, faksimile: Myanmar Brewery

Står på Norges Banks obs-liste: Nå vil øl-giganten kutte båndene til militærjuntaen

Oljefondet har milliardinvestering Kirin, som ble satt på Norges Banks observasjonsliste rett etter militærkuppet. Nå vil bryggerigiganten avslutte avtalen med burmesiske bryggerier, gjennom rettsforhandlinger. – Har hatt en god dialog, sier Etikkrådets Ingrid Egeland Thorsnes.

Oljefondet eier aksjer for nær 2,4 milliarder i Kirin Holdings, et japansk selskap som kjøpte 51 prosent av aksjene i Myanmar Brewery fra et militæreid selskap i 2015. Etter lange forhandlinger med Myanmar Economic Holdings Limited (MEHL) har Kirin nå begjært voldgift ved Singapore International Arbitration Center. Målet er å få terminert avtalen med det militæreide konglomeratet.

Som Bistandsaktuelt tidligere har omtalt, er Kirin på Oljefondets observasjonsliste fordi Myanmar-militæret står bak «ekstreme overgrep mot sivilbefolkningen» – og fordi «det er betydelig risiko» for nye overgrep.

Da Etikkrådet i juni 2020 anbefalte Norges bank å sette Kirin til observasjon – pekte man på at «selskap som opererer i konfliktområder må være særlig aktsomme» og at Kirins partnerskap med de to militærkontrollerte bryggeriene Myanmar Brewery og Mandalay Brewery «innebærer høy risiko» for å bidra til «alvorlige normbrudd».

 

Kirin: Lange forhandlinger

I februar i år, like etter at militæret igjen kuppet makten i Myanmar – og mer enn et halvt år etter at Etikkrådet sendte sin tilrådning til Norges Bank – annonserte Kirin at de ville trekke seg fra MEHL-samarbeidet.

Og i mars offentliggjorde Norges Bank at Kirin var satt under «observasjon».

Overfor Bistandsaktuelt opplyste Kirins informasjonsjef Russell Roll nylig at selskapet «tar en rekke grep for å avslutte joint venture-partnerskapet» med militæret. Nå har selskapet intensivert arbeidet for å terminere samarbeidet.

Voldgift, en privat rettergang med dommere oppnevnt av partene, er vanlig i forretningsforhold fordi tvisten kan løses bak lukkede dører. I en pressemelding denne uken heter det at det japanske selskapet gjentatte ganger har forsøkt å å forhandle med MEHL, men at det militæreide konglomeratet har vært «lite samarbeidsvillig» og effektivt har «avvist alle løsningsforslag».

«Vårt håndlagde øl reflekterer dette vakre landets smaker og farger», heter det i en reklamefilm der Myanmar Brewery skryter av samarbeidet med Kirin og presenterer seg som «folkets valg». Filmen er helt åpenbart spilt inn før kuppet, før all volden, for ølmerket har møtt stor motstand lokalt, blant annet gjennom boikott. Og etter svært lang dialog har det japanske selskapet altså også fått nok.

Rett etter kuppet, i februar i år, uttrykte Kirin Holdings dyp bekymring over at Tatmadaw, militæret i Myanmar, igjen hadde kuppet makten. Selskapet uttalte at «militærets handlinger er i strid med selskapets menneskerettighetspolicy».

«Målet om å bidra til Myanmars økonomi gjennom ølvirksomheten er uendret», heter det i pressemeldingen denne uka, men på direkte spørsmål er ikke Kirin like tydelig på at voldgiftssaken vil ende i et videre Myanmar-engasjement.

– Vår hovedprioritet er å avslutte avtalen så raskt som mulig. Vi vil bruke hele verktøykassen en voldgiftssak gir oss, inkludert dialog med MEHL. Så fort fellesforetaket er avviklet, vil vi fortsette med den største omtanke for levebrødet og sikkerheten til lokalt ansatte, våre forretningspartnere og kunder, sier Kirins informasjonssjef Russel Roll til Bistandsaktuelt.

– Men hvilke praktiske løsninger kan voldgiftsaken ende i. Ser dere for dere at MEHL kjøper ut Kirin av de to bryggeriene eller er det sannsynlig at dere kjøper ut MEHL og fortsetter å drifte bryggeriene med andre partnere?

– Vi kan ikke spekulere i hvordan denne voldgiftsaken vil ende. Vi ber voldgiftsretten om å beslutte at avtalen skal termineres på en rettferdig måte og med sikte på at ølvirksomheten fortsatt skal kunne bidra til økonomien og samfunnet i Myanmar. På nåværende tidspunkt har vi ikke anledning til å dele ytterligere detaljer på grunn av konfidensialitetshensyn, sier Roll.

– Kuppet er selvfølgelig viktigst, men har også Norges Banks observasjons-beslutning bidratt til at dere nå ser ut til å ta denne saken på største alvor?

– Vi har jevnlig kontakt med alle våre eiere, inkludert Norges Bank, og ønsker fortsatt ha en konstruktiv dialog om denne saken, sier Roll.

 

Vanskelig sak, god dialog

Det er Norges Bank som bestemmer om selskaper skal utelukkes eller settes til observasjon – etter råd fra Etikkrådets fem faste medlemmers, men det er Etikkrådets sekretariat som gjør grovarbeidet med å vurdere om noen av de 9000 selskapene hvor oljefondet er investert bryter med bankens retningslinjer. Etikkrådets Fagsjef for menneskerettigheter sier det viktige nå er at Kirin avslutter samarbeidet med det militæreide konglomeratet.

– Vi har hatt en god dialog med selskapet både før og etter vi ga vårt råd til Norges Bank, og selskapet har vært åpne om sine vurderinger underveis i prosessen, sier Ingrid Egeland Thorsnes.

Hun forteller at Kirin har delt informasjon om tiltak selskapet har iverksatt for å få klarhet i om inntekter fra Myanmar Brewery har tilfalt militæret.

– Dette viste seg å være vanskelig, og like etter kuppet offentliggjorde Kirin sin beslutning om å avslutte MEHL-samarbeidet. Selskapet ønsker likevel å fortsette å være til stede i Myanmar. Også prosessen med å avslutte samarbeidet har vært utfordrende, men selskapet har underveis delt oppdateringer med rådet.

Men det er vel en rekke dilemmaer her: Kirin sier det er for tidlig å si noe om veien videre, bortsett fra at selskapet «vil vi fortsette med den største omtanke for levebrødet og sikkerheten til ansatte, partnere og kunder» etter at avtalen er avviklet. Slik jeg leser dette holdes døra på gløtt for et videre engasjement. Er det ok for Etikkrådet om Kirin kjøper MEHL ut av avtalen, eller omvendt?

– Vi ser at situasjonen for selskap med virksomhet i Myanmar er utfordrende, og det er flere vanskelige dilemmaer i denne saken. Etikkrådet mener likevel at den eneste muligheten Kirin har til å sikre at selskapet ikke medvirker til normbrudd, er å trekke seg ut av samarbeidet med MEHL. Dette kan for eksempel gjøres ved at selskapet selger sin del i fellesforetaket, eller ved å få inn en ny forretningspartner.

 

Problematisk samarbeid

Egeland Thorsnes påpeker at det er det økonomiske samarbeidet med MEHL som er grunnlaget for tilrådingen, ikke det å ha virksomhet i Myanmar.

– l tillegg til om forretningsforholdet blir avsluttet, har Norges Bank bedt rådet observere hvordan selskapet gjennomfører aktsomhetsvurderinger og tiltak som kan redusere risikoen for medvirkning til normbrudd.

Den gang «observasjon» ble innført som alternativ til utelukkelse, mente Finansdepartementet at «en beslutning om å sette et selskap til observasjon i gitte tilfeller kan være et godt alternativ», fordi det kan bidra til at selskapet endrer sin atferd eller gir mer informasjon som kan avklare situasjonen. «Bruken av observasjonsliste antas å være særlig egnet der det er stor usikkerhet om utviklingen framover i tid». Bistandsaktuelt spør Egeland Thorsnes om Kirin-eksempelet viser at det å offentliggjøre etiske vurderinger om Oljefondets investeringer er et viktig grep:

– Det vanskelig for oss å vurdere i hvilken grad vår tilrådning og dialog har påvirket selskapets beslutninger. Vi er en av flere aktører som har rettet fokus mot det problematiske ved å ha økonomisk samarbeid med militærkonglomeratene i Myanmar, sier Egeland Thorsnes.

Det er flere vanskelige dilemmaer i denne saken. Etikkrådet mener likevel at den eneste muligheten Kirin har til å sikre at selskapet ikke medvirker til normbrudd, er å trekke seg ut av samarbeidet

Ingrid Egeland Thorsnes, Etikkrådets Fagsjef for menneskerettigheter.

Publisert: 10.12.2021 09.05.01 Sist oppdatert: 10.12.2021 09.05.01