Da Bistandsaktuelt besøkte en sim-forhandler i sentrum av Yangon sist uke var det full aktivitet. Ifølge kunder vi snakket tilbyr militærkontrollerte Mytel nå de rimeligste datapakkene. Dersom M1 Group overtar Telenor, vil det libanesiske selskapet få tilgang til å bruke Telenor-merkevaren i en overgangsperiode. Foto: Phoe Lone / Bistandsaktuelt

Krever stans av omstridt Telenor-salg: – Et brannskadesalg av Norges omdømme

Det er oppsiktsvekkende at statseide Telenor skal selge Myanmar-virksomheten til libanesisk selskap på Burma Campaign UKs «dirty list», mener Mark Farmaner. Både han og UIO-professor krever nå at norske myndigheter griper inn. – Dersom Telenor ikke selv skjønner hva dette kan føre til, må hovedeieren stoppe salget, sier Kristian Stokke. Uaktuelt å instruere Telenor, er svaret fra næringsministeren.

At Telenor har inngått en avtale om å selge mobilvirksomheten i Myanmar til libanesiske M1 Group – et selskap som anklages for å ha tette bånd til militærjuntaen – har fått mange i Myanmar til å se rødt. Eksempelvis har 474 organisasjoner nylig klaget den norske mobilgiganten inn for OECD. Det har ikke endret Telenorledelsens salgsplaner. For fortsatt venter man på at salget skal få «regulatorisk godkjenning» fra regimet i Myanmar, og selskapet står fast ved at et salg til M1 Group er det beste alternativet nå.

– Dersom Telenorledelsen ikke selv skjønner hvilken skade et salg til M1 Group kan føre til, må norske myndigheter – som hovedeier – stoppe salget. Vi er nå kommet til et punkt der dette fremstår som et brannskadesalg, ikke bare av Telenors virksomhet, men også av Norges omdømme, sier Myanmar-kjenner og professor Kristian Stokke til Bistandsaktuelt.

Men Norges utgående Næringsminister vil ikke instruere Telenor. Gang på gang har hun, både til Stortinget og i media, slått fast at det er Telenors styre og ledelse som bestemmer. Og på sin nest siste fulle dag som statsråd gjentar hun budskapet.

– Det som skjer i Myanmar er helt forferdelig. Som eier har vi klare forventninger til selskapenes arbeid med ansvarlig virksomhet, inkludert arbeidet med menneskerettigheter. Siden februar har vi hatt flere møter med Telenors styreleder og ledelse om situasjonen, hvor departementet har vært opptatt av at selskapet må gjøre grundige vurderinger av meget krevende problemstillinger. Men det er styret som må gjøre de nødvendige avveiningene før de fatter en beslutning, sier Iselin Nybø (V) til Bistandsaktuelt.

 

– Norge og Telenor er uadskillelige

Budskapet provoserer Myanmar-kjenner Kristian Stokke. Professoren ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo mener Nybø er historieløs, fordi norske myndigheter spilte en viktig rolle da Telenor engasjerte seg i Myanmar for ti år siden.

– Fra et norsk forvaltningsperspektiv har nok ministeren sitt på det tørre. Men politisk, ikke minst i Myanmar, ser dette annerledes ut. Der forstås Telenor og Norge som uadskillelige, noe som ikke er så rart når staten er majoritetseier og Telenors inntreden var støttet av en aktiv norsk stat. På samme vis er avviklingen uadskillelig fra Norges posisjon i kampen mot militærdiktaturet. Norge er rett og slett i ferd med å pådra seg enda et omdømmeproblem i Myanmar, sier Stokke.

I september bekreftet Telenorledellsen at militærjuntaen krever at Telenor aktiverer overvåkingsutstyr, at selskapet derfor har valgt å selge hele Myanmar-virksomheten. Kristian Stokke forklarer hvordan det så ut da Telenor kom til Myanmar i 2012.

Kristian Stokke, styreleder i Burmakomiteen og professor ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

– Det var en veldig klar samkjøring mellom norsk diplomati, bistand og investeringer fra norsk næringsliv. Dette ble oppfattet som en «norsk modell», der det skulle skapes synergi mellom økonomisk utvikling og godt styresett der Norge skulle bidra med kunnskap, sier Stokke.

Den norske stat er hovedaksjonær i Telenor med en eierandel på vel 53 prosent, ifølge Telenors siste årsrapport. Det er Nærings- og fiskeridepartementet, med ansvarlig statsråd, som forvalter eierskapet. Stokke forteller at det som den gang het Post- og Teletilsynet i 2012 bisto burmesiske myndigheter i å utforme en ny telekom-lov.

– Samtidig var det en klar oppfatning av at norsk diplomatisk engasjement ga Telenor et fortrinn i konkurransen om operatørlisens. Det var naturlig nok et stort behov for å utvikle telekom-sektoren etter fem tiår med diktatur, men poenget er at Telenor var og ble sett som en del av et samkjørt norsk Myanmar-engasjement. Det mest kjente eksempelet på dette samrøret var da Norges Myanmar-ambassadør gikk til en direktørstilling i Telenor.

Professoren mener norske selskaper nøt svært godt av at norske diplomater hadde en god dialog med Theins Seins regjering. Han forteller at UD, som han omtaler som navet i «den norske modellen», ofte ble omtalt som «næringsdepartementet avdeling utland».

– Norske myndigheter var en døråpner for Telenor i Myanmar, sier Stokke.

Han mener dette utfordrer troverdigheten i Næringsdepartementets distansering fra Telenor nå.

– Det fremstår som en ansvarsfraskrivelse når næringsministeren både i media og overfor Stortinget fastholder at det er styret og ledelsen i Telenor som har ansvaret for de forretningsmessige og operative vurderingene, sier Stokke.

Regimet som kuppet makten i Myanmar i februar i år, har enda ikke godkjent salget fra den norske mobilgiganten til libanesiske M1 Group. Stokke tror ikke juntaen vil godkjenne salget.

– Det er ganske tydelig at de ønsker kontroll over telekom-sektoren. Telenor Myanmar er både økonomisk og strategisk viktig for juntaen, så jeg tror det er lite sannsynlig at de vil godkjenne salget. Det har vært antydet at juntaen vil hale ut godkjennelsen for enten å presse Telenor til å godta kravene de stiller, eller å selge til noen andre. Hvis det blir en ny salgsrunde vil militæret sannsynligvis forsøke å styre salget i retning av lokale investorer med nære bånd til militæret, sier Stokke.

Salget til M1 Group venter fortsatt på «regulatorisk godkjenning» fra regimet i Myanmar, men Telenor opplyser at man fortsatt jobber mot at salget vil bli godkjent. En Telenorforhandler i sentrum av Yangon holdt åpent da Bistandsaktuelt var på besøk sist uke. Foto: Phoe Lone / Bistandsaktuelt

Han peker på at Telenor Myanmar ble solgt for en vesentlig lavere sum enn det som er blitt anslått som selskapets verdi. Summen M1 Group skal betale, vel 900 millioner kroner, fremstår som et brannskadesalg, påpeker Stokke. Han mener det ikke lenger kan være viktig å minimere tapet for Telenors strandede Myanmarsatsing, at det er nettopp derfor norske myndigheter nå må ta grep.

– På mange måter har Telenor rett i at M1 Group er det beste mulige alternativet. Likevel er det feil å selge til dem. For dette dreier seg ikke lenger om penger. Det dreier seg om sikkerheten for millioner av Telenorkunder. Om Telenor skal selge, må de sikre at trafikkdata ikke er del av salget. Om det ikke er mulig, er det mer ansvarlig å avvikle og forlate landet.

– Telenors argumentasjon er blant annet at de ønsker å ivareta egne ansatte?

– Dette er viktig, men det er mye viktigere å sørge for sikkerheten til 16 millioner mobilkunder. Dette valget er ikke bare Telenors, men faktisk også den norske regjeringens ansvar, i alle fall sett fra et burmesisk ståsted, sier Stokke.

Stokke peker på at dét betyr de demokratisk valgte representantene som har dannet Committee Representing Pyidaungsu Hluttaw (CRPH), skyggeregjeringen National Unity Government (NUG), samt de 474 organisasjonene som nylig klaget Telenor inn for OECD.

– NUGs menneskerettighetsminister U Aung Myo Min har vært tydelig på at det beste ville være om Telenor fortsetter som leverandør av telekomtjenester. Når Telenor sier at det er umulig å fortsette på grunn av menneskerettighetssituasjonen, så kan de ikke i neste omgang overføre trafikkdataene til en operatør som sannsynligvis vil være mer samarbeidsvillig overfor juntaen, sier Stokke.

 

– Telenorkunder kan bli torturert

Også Mark Farmaner, leder i Burma Campaign Uk, mener et salg til M1 Group er en uansvarlig avvikling, med altfor stor risiko for å bidra til menneskerettighetsbrudd. Han håper norske myndigheter vil ta grep.

– Den norske regjeringen er majoritetseier i Telenor og kan ikke løpe fra sitt ansvar. De kan og må stoppe dette salget, sier Farmaner.

Inntoget i Myanmar startet som en kjempesuksess for Telenor, men militærkuppet i februar snudde alt på hodet. I mai ble det kjent at selskapet skrev ned hele Myanmar-investeringen til null, som betyr at Telenor tok et tap i regnskapet på 6,5 milliarder kroner. I juli kom så meldingen om at Telenor har inngått en avtale om å selge mobilvirksomheten til M1 Group for rundt 900 millioner kroner.

Det libanesiske investeringsselskapet har vært på Burma Campaign UKs «dirty list» siden 2019 og Mark Farmaner påpeker at selskapet har eierandeler Irrawaddy Green Towers som samhandler med det militæreide mobilselskapet Mytel.

Mark Farmaner, leder i Burma Campaign UK.

– Telenor ser ut til å være villige til å selge til hvem som helst for å få tilbake deler av investeringen, sier Farmaner.

Han mener Telenor er forpliktet til å fortsette engasjement.

– Telenor gikk inn i Myanmar etter å ha omfavnet den militærstøttede regjeringen til Thein Sein, og ble værende i landet gjennom to runder med folkemord-angrep mot rohingyaene. Også etter at den NLD-ledede regjeringen begrenset folks tilgang til internett valgte selskapet å bli. Å skulle selge virksomheten til et selskap som offentlig har uttalt at menneskerettighetsproblemetikk er irrelevant, etter et militærkupp, er uansvarlig. Telenor kan ikke bare stikke med halen mellom beina fordi utsiktene til økonomisk gevinst nå er så små, sier Farmaner.

– Men Telenor sier det er umulig å fortsette?

– Norske myndigheter var svært tidlig ute med å løfte sanksjoner mot Myanmar. De tilbød landets kvasi-sivile myndigheter bistand, blant annet for å sikre avtaler for norske selskaper. Jeg har ingen sympati for situasjonen Telenor nå befinner seg i. Det er ingen tvil om at ledelsen står i en krevende situasjon, men å selge virksomheten til et selskap med en så dodgy menneskerettighetshistorikk kan ikke være et alternativ. Telenor bør fortsette å drifte virksomheten selv, og det er verdt å merke seg at militæret ikke har noe juridisk grunnlag for å installere overvåkingsutstyr.

– Hva kan konsekvensene bli for Telenors 16 millioner kunder dersom selskapet selger?

– Etter kuppet så vi vanlige folk risikere livet for å stå opp mot militæret, mens store selskaper, som hadde skrytt av at de var i Myanmar for å bidra til utviklling, var for redde til å fordømme kuppet. Et salg til et selskap som overholder militærets krav om å dele brukerdata kan hjelpe regimet med å identifisere motstandere. Disse kan bli fengslet og torturert, i verste fall drept, sier Farmaner.

Også organisasjonen Justice for Myanmar (JFM) har engasjert seg i Telenor-salget. I et notat påpekes det at det ikke er selve salget som er problemet, men at valget av kjøper representerer «enda en spiker i kista for både ytringsfrihet og personvern i Myanmar».

Til den libanesiske avisa L’Orient Today avviser M1-konsernsjef Jamal Ramadan anklagene.

– De er helt uten relevans.

Ramadan sier M1-oppkjøpet vil gi Myanmars innbyggere tilgang til mobiltjenester.

– Å skaffe seg en teleoperatør er å gi befolkningen tilgang til kommunikasjon. Vi bidrar med muligheter fordi vi godtar å ta en risiko i et land som har noen utfordringer. Det er en mulighet for oss, men samtidig har det risiko, sier Ramadan.

 

Telenor: – Ikke økonomiske motiver

For Telenor er ikke salget av virksomheten i Myanmar knyttet til økonomiske motiver, fremholder selskapet overfor Bistandsaktuelt.

– Det er imidlertid helt sentralt for oss å opptre i henhold til våre verdier og opprettholde våre internasjonale forpliktelser, uansett hvor vi opererer. Vi har stått overfor tøffe valg i Myanmar, og å opptre som et verdidrevet og ansvarlig selskap kommer av og til med omkostninger. Denne gangen betydde det for oss at vi må selge virksomheten for en betydelig lavere verdi enn vil vært tilfelle i en normalsituasjon, sier informasjonssjef Tormod Sandstø.

På spørsmål om Telenorkunders brukerdata vil følge med til M1 Group svarer Sandstø ja:

©Kilian Munch

Tormod Sandstø, Informasjonssjef i Telenor.

– For å kunne tilby telekomtjenester må telekomoperatører ha brukerdata om tidspunkt og sted for en telefonsamtale. Disse brukerdataene inneholder ikke informasjon om selve innholdet i kommunikasjonen og Telenor har derfor ingen data om hva som blir sagt i en telefonsamtale eller hva som står skrevet i en melding eller e-post, sier Sandstø.

– Konkret, hvilke typer data er det her snakk om, inkluderer dette informasjon om hvem som har kommunisert, med hvem, når og hvor lenge?

– Anropsdata er metadataene som genereres som et resultat av kommunikasjon ved hjelp av telekommunikasjonsnettet, for eksempel parter i kommunikasjonen, tidspunktet for og varigheten av kommunikasjonen og fra hvilket tårn eller basestasjon den overføres. Når Telenor selger virksomheten i Myanmar kommer den nye eieren til å ta over driften og kundeforholdene, inkluderte nødvendige data.

– Men har Telenor sikret at kundenes brukerdata ikke blir tilgjengelig for burmesiske myndigheter etter et salg?

– Spørsmål om operasjonen av selskapet etter at transaksjonen fullføres må rettes til den nye eieren.

– Har Telenor vurdert mulighetene for enn «frys», fremfor salg, slik en rekke organisasjoner har tatt til orde for?

– Siden vi annonserte salget til M1 har stadig flere, både i og utenfor Myanmar, ment at Telenor burde bli i Myanmar på grunn av vår forpliktelse til menneskerettigheter og høye standarder for forretningsdrift. Vi har vurdert alle muligheter for å kunne bli i Myanmar, men dessverre er det ikke lenger mulig for Telenor å drive virksomheten samtidig som vi etterlever våre verdier.

– Burma Campaign UKs leder mener det er fare for at et salg til M1 Group kan få Telenorkunder fengslet og torturert..?

– Den stadig forverrede situasjonen og konflikten mellom lokale og internasjonale menneskerettighetsprinsipper gjør fortsatt tilstedeværelse i Myanmar umulig for Telenor. Militæret krever at vi skrur på overvåkningsutstyr som kan brukes av myndighetene. Det er uakseptabelt, ettersom det bryter med våre verdier og utstyret er underlagt sanksjoner i Norge og EU. I en helhetlig vurdering er et salg den minst ufordelaktige løsningen som sikrer jobb til ansatte og nettverket for mange millioner kunder.

– Det fremstår som ganske åpenbart at kundenes sikkerhet er i spill her, hvorfor er ikke Telenor bekymret for det?

– Telenor har lenge uttrykt sin bekymring for den stadig mer krevende situasjonen og utviklingen i Myanmar, og vi føler med et helt folk som opplever en stor utrygghet for hva fremtiden vil bringe. Det påvirker alle Myanmars innbyggere, og selvfølgelig også våre kunder og ansatte. Vi har hele veien jobbet for å begrense de negative menneskerettighetskonsekvensene denne situasjonen har medført. I salgsprosessen har vurderinger rundt menneskerettigheter, personvern og sikkerheten til våre ansatte stått sentralt, og basert på den helhetlige situasjonen har et salg vært den minst ufordelaktige løsningen, sier Sandstø.

 

Næringsministeren: – Mange dilemmaer

Bistandsaktuelt spør Næringsminister Iselin Nybø (V) om det er et tilfredsstillende svar når Telenor på spørsmål om kunders brukerdata nå kan bli tilgjengelig for militærregimet, svarer at det er et spørsmål som bør rettes til den «nye eieren».

– Departementet har hatt flere møter med Telenor om denne vanskelige situasjonen, men det er selskapet som kjenner situasjonen best og det er selskapets styre som må gjøre de nødvendige avveiningene før de fatter en beslutning. Det er også selskapet som må svare på spørsmål om de beslutningene de fatter, sier Nybø.

– Men kan du som ansvarlig for Telenors majoritetseier være kjent med at brukerdata kan havne i hendene på det nye regimet?

Næringsminister Iselin Nybø (V).

– Det er mange dilemmaer for et selskap som opererer under et regime som i Myanmar. Jeg viser til at selskapet selv har uttalt at de ikke kan dele all informasjon av hensyn til ansattes sikkerhet. Det gjør at det er utfordrende for selskapet å være åpen om de meget krevende vurderingene og avveiningene som selskapet har gjort i denne saken, sier Nybø.

– Telenor har selv beskrevet hvordan selskapet valgte å gå inn i Myanmar på oppfordring fra norske myndigheter. Det hevdes også at selskapets inntreden ble fasilitert gjennom en «norsk modell» hvor det skulle skapes synergi mellom økonomisk utvikling og godt styresett, der det som den gang het Post- og Teletilsynet eksempelvis bisto burmesiske myndigheter i å utforme en ny telekom-lov. Når norske myndigheter var så involvert oppstarten, hvorfor har ikke norske myndigheter en mening om hvordan Telenor skal håndtere denne situasjonen?

– Både Telenors inntreden og uttreden av Myanmar har skapt offentlig oppmerksomhet. Det var stor optimisme knyttet til etableringen, mens optimismen nå er erstattet av en krevende situasjon. Departementets rolle er forvalte statens eierskap i Telenor i henhold til rammene i eierskapsmeldingen. I samsvar med rollefordelingen mellom eiere og selskapet er det styret og selskapets ledelse som har ansvaret for de forretningsmessige og operative beslutningene. Det gjelder både beslutningen om å etablere seg i Myanmar og beslutningen om å selge virksomheten.

– Telenor har allerede nedskrevet brorparten av verdiene i Telenor Myanmar. Dersom det er umulig å fortsette virksomheten, mener flere av de Bistandsaktuelt har snakket med at selskapet bør avlyse salget, «pakke ned» virksomheten og ta med seg alt av brukerdata, for på den måten å ta sine egne kunders sikkerhet på alvor. Hva tenker du om et slikt resonnement?

– Dette er et ekstremt eksempel på hvilke dilemma som kan oppstå ved å drive virksomhet i et marked som Myanmar. Telenor har vært tydelig på at de har vurdert alle alternativer grundig og mener et salg er den minst ufordelaktige løsningen i denne situasjonen.

  • Saken er oppdatert med konkretisert informasjon fra Telenor om hvilke typer brukerdata selskapet vil dele med den nye eieren M1 Group, dersom salget får regulatorisk godkjenning fra myndighetene i Myanmar.
Publisert: 12.10.2021 12.50.56 Sist oppdatert: 15.10.2021 14.34.00