NYAN ZAY HTET

De siste dagene har det vært store anti-kupp-demonstrasjoner i en rekke byer i Myanmar, som her i Yangon. Telenor har vært engasjert i landet siden 2013. Men dersom selskapet, med den norske stat på eiersiden, fortsatt vil betjene 16 millioner myanmarere, vil Telenorledelsen i fortsettelsen måtte forholde seg til et juntastyre. Foto: Nyan Zay Htet

Telenors kontante svar til militær-styret: Cyber-loven bryter med menneskerettighetene

Telenor motsetter seg et lovforslag som kan gi militærregimet tilgang til Telenorkunders brukerdata – og påpeker at en hastevedtatt lov, midt i en unntakstilstand, «er upassende».

Omtrent samtidig som nettet igjen ble nedstengt natt til tirsdag, serverte Telenor et kontant svar til burmesiske myndigheter.

Som Bistandsaktuelt skrev sist uke, sendte det nye regimet en ny Cyber-lov på høring til landets mobiloperatører forrige lørdag – ironisk nok, mens internett også da var nedstengt. Med det som ligner demokratiske spilleregler, ønsket de nye myndighetene tilbakemelding på lovforslaget. Nå har Telenor svart:

«Loven bør ikke vedtas».

I lovforslaget fremkommer det nemlig at den nye Cyber Security Bill vil forplikte telekom-operatører til å lagre brukernavn, IP-adresser, telefonnumre, ID-kortopplysninger, adresse og brukeroppføringer i opptil tre år.

Og; slike data må overleveres myndighetene, uten en rettslig kjennelse.

– Telenor er av den sterke oppfatning at cyber security-loven ikke bør vedtas slik den er foreslått. En slik lov må ivareta grunnleggende menneskerettigheter for folket i Myanmar, skriver Telenorsjef Sigve Brekke på Twitter.

 

«Bekymret» for konsekvensene

I en uttalelse fra selskapet heter det, i diplomatiske ordelag, at den svært korte høringsfristen ikke har gjort det mulig å ha «en nødvendig dialog».

Det fremheves at lovens vidtrekkende implikasjoner, gjør at Telenor mener det kreves en debatt – både i offentligheten og i parlamentet – for å sikre at en ny lov vedtas innenfor rammen av landets grunnlov.

I uttalelsen, publisert på Telenors nettsider, påpeker Telenorledelsen også at selskapets inntreden i Myanmar var basert på «bindende forpliktelser fra Myanmars myndigheter» om et telekomregulerende rammeverk «i tråd med internasjonale retningslinjer, inkludert respekt for grunnleggende rettigheter».

Det vises til tidligere dialog med Ministry of Transport & Communication (MoTC) om at Myanmar har behov for en uavhengig telekom-regulator, samt et fornuftig rammeverk for Lawful Intervention – myndighetenes mulighet til å kreve tilgang til Telenorkunders brukerdata.

«Vi er bekymret for at lovforslaget ikke fremmer relevante lovregulerende rammeverk», og heller «ikke ivaretar digital sikkerhet», heter det i uttalelsen.

 

«Har menneskerettighetsforpliktelser»

Telenor påpeker at Myanmar har forpliktelser til internasjonale avtaler, traktater, samt internasjonal menneskerettighetslovgivning:

«Disse forpliktelsene omfatter respekt for rettssikkerhet og god styring», samt respekt for og beskyttelse av grunnleggende friheter, heter det fra selskapet som «på det sterkeste» motsetter seg at loven vedtas, blant annet fordi den ikke ivaretar menneskerettighetene.

Telenor fremholder at det er «upassende» å hasteinnføre en lov som kan gi vide fullmakter til «en midlertidig administrasjon», midt i en unntakstilstand.

Det har ikke lyktes Bistandsaktuelt å få et intervju med noen i Telenorledelsen, men i en epost svarer kommunikasjonssjef Hanne Knudsen på spørsmål om hvordan loven vil påvirke 16 millioner Telenorkunders personvern:

– Vi har uttrykt vår sterke mening om at dette lovforslaget ikke kan vedtas slik det står nå, nettopp fordi det mangler viktige prinsipper, deriblant om personvern. Vi mener også at lover som omhandler personvern, transaksjoner på nettet og cyber-sikkerhet bør være separate. Det vil gi bedre og mer omfattende beskyttelse for enkeltpersoner, sier Knudsen.

NYAN ZAY HTET

Protestene de siste dagene skal være de største siden «safranrevolusjonen» i 2007, og har fortsatt selv om tilgangen til internett har vært svært begrenset. En bil med demonstranter passerer et Telenor-utsalgssted i Yangon. Foto: Nyan Zay Htet

Telenors motstand mot loven er avgjørende viktig, mener Myanmarkjenner og tidligere leder i Burmakomiteen Audun Aagre.

Da Bistandsaktuelt intervjuet ham, Amnestys John Peder Egenæs og Myanmar-analytiker David Scott Mathiesen – da regimets ny cyber-lovforslag ble kjent sist uke, var budskapet at dette ikke er tidspunktet for «tvetydighet» fra Telenor. Amnesty fryktet Telenor kan ende opp som et verktøy for militærjuntaen. Aagre mener nå at telegiganten er alt annet enn tvetydige i sitt svar til regimet.

 

– Millioner er nå avhengig av Telenor

– Når militæret sendte cyberloven på høring, var det viktig at Telenor svarte på invitasjonen, og flagget motstand mot en orwelliansk overvåkningslov. Militæret ønsker med et slikt lovforslag å vise at det er business as usual i Myanmar, mens Telenors svar sender et signal om det motsatte. Det er uhyre viktig, sier Aagre.

– Men kan Telenor med et slikt kontant svar sette egne ansatte i fare?

– Det øker i hvert fall presset, og militæret kan komme til å utøve press mot Telenoransatte. Men vi må anerkjenne at selskapet står i vanskelige dilemmaer mellom militærets krav om datatilgang, egne ansattes sikkerhet og brukernes rett til personvern. Jeg mener Telenor med svaret har valgt rett vei, samtidig som de vanskeligste beslutningene gjenstår.

– Som hva de må gjøre dersom cyberloven faktisk blir vedtatt?

– Det er avgjørende at Telenor nå holder nettet åpent, og varsler kundene om at de ikke kan garantere for sikkerheten. Mange er avhengig av Telenors tjenester, og de som risikerer mest bruker krypterte tjenester. Å skifte leverandør vil gjøre vondt verre. På kort sikt er det å kutte nettet det verste Telenor kan gjøre. Og her snakker jeg egentlig mot egne prinsipper, men dette er en unntakstilstand.

Aagre sier han ikke helt kan se hvordan Telenor, på sikt, kan operere i et land der militæret har konstant tilgang til å tappe kundedata.

– Men jeg håper de klarer å finne en måte å bli. De har opptrådt forbilledlig når det gjelder politisk forståelse og samfunnsansvar med dette svaret. Millioner av kunder er nå avhengig av Telenors tjenester, også de som demonstrerer for demokrati. På kort sikt er det avgjørende at nettet holdes åpent, sier Aagre. 

 

– Må prioritere ansattes sikkerhet

Både natt til mandag og natt til i dag måtte Telenor altså stenge egne kunders tilgang til mobilt internett etter ordre fra regimet. Nattens nedstenging var den fjerde siden 1. februar – og mobilgiganten har i alt fått tolv ulike pålegg om hvordan de må drifte sitt mobilnett siden kuppnatten. Direktivene har omhandlet nedstengning av nettet og blokkering av nettsteder som Twitter og Instagram.

Før helgen annonserte Telenor at selskapet løpende ville publisere direktivene på egen nettside, men allerede søndag opplyste selskapet at dette ikke lenger ville være mulig. Bistandsaktuelt spør kommunikasjonssjefen om hvorfor Telenor ikke lenger kan være åpne om direktivene fra juntaen.

– Vårt ønske om å være åpne om direktivene ligger fast. Vi forholder oss til en uregelmessig og uoversiktlig situasjon, der vi må prioritere våre ansattes sikkerhet. Vår helhetsvurdering av situasjonen nå, gjør at det ikke er mulig for oss å kommunisere direktivene. Vi forstår konsekvensene dette har for omverdenens mulighet til å få informasjon, og er lei oss for at vi på nåværende tidspunkt ikke kan kommunisere slik vi ønsker, sier Hanne Knudsen.

En cyber security-lov må ivareta grunnleggende menneskerettigheter for folket i Myanmar

Sigve Brekke, konsernsjef i Telenor.

Fakta om Myanmar; fra diktatur til «disiplinblomstrende demokrati» – og tilbake til diktatur igjen:

  • 1948: Myanmar (den gang Burma) blir uavhengig bra britene. Helt siden attentatet på Aung San Suu Kyis far, frigjøringshelten Aung San i 1947, har landet vært preget av etniske konflikter, politiske motsetninger og et svært brutalt militær-vesen. Men de årelange konfliktene dreier seg ikke bare om skillet mellom demokrati og diktatur. De etniske konfliktene er både mer komplisert og i mange tilfeller mer brutale.
  • 1962: Militæret griper makten ved et kupp og innfører en ettpartistat. Protester blir slått ned med hard hånd av militæret, og i 1974 blir landet omdøpt til Den sosialistiske republikken Burma.
  • 1988: En økonomisk krise utløser et bredt folkelig opprør mot militærstyret. Demonstrasjonene blir brutalt slått ned, og flere tusen antas å ha blitt drept. Opptøyene blir fulgt av et nytt militærkupp. Diktator Ne Win, som hadde sittet siden 1962, går av – men erstattes av en ny militærregjering under navnet State Law and Order Restoration Council (SLORC). National League of Democracy (NLD) dannes med Aung San Suu Kyi som generalsekretær.
  • 1989: Militærregjeringen endrer den engelske betegnelsen Burma til Myanmar. Burma er en engelsk forvansking av adjektivet Bama. Myanmar er avledet fra adjektivet Myan-ma. Bama og Myan-ma er begge gamle former med samme betydning og henspiller både på den burmanske etniske gruppen og på hele landet. Mens Myan-ma vanligvis brukes i offisielle sammenhenger, er Bama en mer muntlig betegnelse. I vestlig terminologi brukes ofte burmansk spesifikt om den etniske majoritetsbefolkningen og burmesisk om alle folkegruppene inklusive minoritetene.
  • 1990: Det første og relativt frie valget avholdes. NLD vinner en overveldende seier, men SLORC nekter å sammenkalle en nasjonalforsamling og forfølger i stedet de som vant. Med støtte av flertallet av de valgte delegatene oppretter NLD en eksilregjering i småbyen Manerplaw i de Karen-kontrollerte områdene mot grensa til Thailand.
  • 1991: Aung San Suu Kyi får Nobels fredspris.
  • 1992: Radiostasjonen Democratic Voice of Burma (DVB) blir etablert med studio og redaksjon i Oslo.
  • 1995: Småbyen Manerplaw, der NLD-regjeringen sitter, tas av militæret. Eksilregjeringen oppretter hovedkvarter i Washington D.C.
  • 2005: Militærregjeringen bygger ny hovedstad sentralt i landet, og kaller den Naypyidaw; «Sete for konger». I den avsidesliggende hovedstaden kunne militærstyret bedre gardere seg mot en folkelig oppstand enn i myldrende Yangon.
  • 2006: Democratic Voice of Burma begynner med fjernsynssendinger til Myanmar via satellitt fra Oslo, og bygger ut sitt nettverk av reportere.
  • 2007: Store folkemasser demonstrerte i dagevis for demokrati. Protestbølgen, kjent som Safranrevolusjonen, ble utløst etter voksende misnøye over stadig vanskeligere levekår. Myanmar hadde enorme utfordringer med fattigdom. Bevilgningene til skole og helsevesen var blant de laveste i verden, samtidig som vel 40 prosent av statens inntekter ble brukt til en av verdens største armeer, med om lag 400 000 soldater. Protestene ble brutalt slått ned av militæret.
  • 2008: Syklonen Nargis volder store ødeleggelser i deltaområdet sør i landet. Minst 150 000 omkommer og flere millioner blir hjemløse. Med «veikart til et disiplinblomstrende demokrati» og ny grunnlov signaliserer generalene et ønske om demokrati.
  • 2010: Regimepartiet Union Solidarity and Development Party (USDP) vinner et «Ikke fritt valg», der NLD heller ikke deltok.
  • 2011: En sivil regjering blir etablert med tidligere general Thein Sein som leder. Til manges overraskelse begynte han å løsne opp restriksjoner på ytringsfrihet og åpne økonomien. Han valgte også ganske uventet en av Aung San Suu Kyis tidligere partifeller som en av sine nærmeste rådgivere. Tross for at grunnloven fra 2008 gir landets militære hver fjerde representant i nasjonalforsamlingen og dermed vetorett over grunnlovsendringer, svarte «verdenssamfunnet» med å heve sanksjoner og åpne for handel og samarbeid.
  • 2013: Telenor vinner en lisenskonkurranse og blir en av tre tilbydere av mobiltjenester. Også flere andre norske selskaper engasjerer seg i landet.
  • 2014: Norge intensiverer utviklingssamarbeidet med Myanmar, blant annet med støtte til fredsprosessen og myndighetenes fressenter – Myanmar peace Center. Et Myanmar-nettverk etableres på Stortinget.
  • 2015: Det holdes valg i Myanmar. NLD vinner overlegent, men fortsatt kontrollerer militæret 25 prosent av setene i parlamentet og tre av de viktigste departementene. Aung San Suu Kyi blir landets nye State Councellor (fordi grunnloven forby henne å bli president). Den nyopprettede stillingen gjør henne til de-facto statsleder i Myanmar.
  • 2017: Mer enn 700 000 rohingya flykter til nabolandet Bangladesh etter omfattende overgrep fra det burmesiske militæret. Myanmar får sterk internasjonal kritikk for behandlingen av den muslimske minoriteten. I en omfattende rapport konkluderte FN-etterforskere med at rohingyaene er utsatt for folkemord. Aung San Suu Kyi avviste i FN-domstolen ICJ i 2019 at Myanmar har begått folkemord og etnisk rensing mot rohingyaene. I 2020 beordret FN-domstolen Myanmar til å gjøre alt i sin makt for å forhindre folkemord på rohingya-folket.
  • 2020: NLD vinner igjen overlegent valget, men militæret – som fortsatt kontrollerer 25 prosent av setene i parlamentet og tre viktige departementer – hevder, uten å fremlegge bevis, at de har avdekket omfattende valgjuks.
  • 2021: Etter vel ti år med reformer og en positiv demokratisk utvikling, tar Tatmadaw, det burmesiske militæret, igjen makten ved et kupp.
  • Myanmar: har anslagsvis 55 millioner innbyggere. Landet grenser til Kina, Laos, Thailand, Bangladesh og India. Hovedstad er Naypyitaw, største by er Yangon. Offisielt anerkjennes 135 etniske grupper, men antallet og kategoriseringen er omstridt. Burmanere, som har dominert landet politisk siden uavhengigheten, utgjør om lag 68 prosent av befolkningen. Uoverensstemmelser om autonomi og selvstyre mellom den burmanske majoriteten og etniske minoriteter har ført til en rekke langvarige væpnede konflikter.

Kilder: Store norske leksikon, Bistandsaktuelt, Den norske Burmakomité, NTB

Publisert: 15.02.2021 23.55.24 Sist oppdatert: 16.02.2021 13.06.35