NZHPHOTO/09250111993

May Zin Thet Wai omtaler seg som cosplay, en subkultur med utspring i japansk populærkultur. 25-åringen er del av en ny generasjon som bruker humor og kreativitet for demonstrere. Foto: Nyan Zay Htet

– De har stjålet en del av livet mitt. Hvis dette får fortsette blir alt helt meningsløst

Sammen med hundretusener har May Zin Thet Wai (25) de siste ukene demonstrert mot militærjuntaen. Unge i Myanmar har vokst opp med internett og helt andre popkulturelle strømninger enn sine foreldre. Hvordan blir livet dersom landet fortsetter på en reise tilbake i tid?

Av Eaint Thiri Thu, Nyan Zay Htet (i Yangon) og Espen Røst (i Oslo) Sist oppdatert: 19.02.2021 12.09.57

– De har stjålet en del av livet mitt. Jeg føler meg helt tom, sier May Zin Thet Wai.

Sammen med hundretusener demonstrerer den 25 år gamle farmasøyten mot det nye regimet i Myanmar. May Zin Thet Wai omtaler seg som cosplay, sier hun har kledd seg ut for å skape oppmerksomhet om militærets maktovergrep.

Gjennom hele ungdomstiden har hun vært med på Myanmars oppsiktsvekkende utviklingsreise – fra beksvart diktatur, til generalenes «disiplinblomstrende demokrati» og åpningen av landet for vel ti år siden. Men nå har militæret igjen tatt makten.

25-åringen sier hun protesterer for å hindre at hjemlandet dras tilbake til «en fryktens tid».

– Jeg vil kjempe for vår frihet, med alt jeg har. Hvis dette får fortsette blir livet helt meningsløst.

 

«tidenes best dokumenterte kupp»

Det begynte med twitter-dialog og Facebook-oppdateringer. Da juntastyret forsøkte å stoppe de digitale protestene, beveget folk seg ut på gata. Først med tuting i bilhorn og slag på kasseroller, så med mer åpenlyse demonstrasjoner.

Tusener ble til titusener, så hundretusener. I hele landet har millioner deltatt i ikke-voldelige demonstrasjoner denne uka.

Under onsdagens generalstreik ble det antydet at det var flere på gata i Yangon enn under «safranrevolusjonen» i 2007. Den gang endte det i et blodbad, men mange håper at «tidenes best dokumenterte militærkupp» skal hindre en voldseskalering.

At Myanmar det siste tiåret har vært gjennom en digital revolusjon, har skapt uventet motstand for regimet. En ny generasjon demonstranter bruker humor og kreativitet for å dele sin frustrasjon.

De deler på instagram, på Facebook og på Tiktok – og de deler den med en hel verden.

NZHPHOTO/09250111993

«Et hav» av demonstranter trosset onsdag militærets trusler og tok til gatene i Myanmars største by. Ifølge AFP var demonstrasjonene i Yangon de største siden militærjuntaen kuppet makten 1. februar. Foto: Nyan Zay Htet

Massedemonstrasjonene i en lang rekke byer i Myanmar pågår til tross for regimets forbud mot ansamlinger av flere enn fire pesoner. Militæret har flere steder svart med tåregass, vannkanoner og gummikuler – og gjennom flere netter har mobilnettet vært helt elle delvis nedstengt. På dagtid har det likevel vært en strøm av protest-oppfordringer i sosiale medier.

STR / AP / NTB

Mandalay: I mangefasetterte Myanmar står folket nå sammen mot militæret. Aung Aung forteller at det var en halv million mennesker i Mandalays gater onsdag denne uka. Foto: Str. / AP / NTB

Aung Aung har deltatt i demonstrasjonene i Mandalay. Når Bistandsaktuelt snakker med 26-åringen via Signal, forteller han at byen ikke har vært så tettpakket som i Yangon, men at det onsdag denne uken kan ha vært en halv million mennesker på gata.

– I hele landet må det ha vært millioner, sier han.

Aung Aung er ikke hans egentlig navn. Situasjonen i Mandalay er anneledes enn i Yangon, så av hensyn til 26-åringens sikkerhet, omtaler vi ham med pseudonym.

Bistandsaktuelt har hatt jevnlig dialog med den nyutdannede legen de siste to ukene. Til tider har det vært vanskelig å oppnå kontakt, og sist søndag, rett før midnatt lokal tid, sendte Aung Aung en melding der han sa at mobilnettet igjen skulle stenges.

Han var redd, sa han, fortalte om alle ryktene som verserte, at streikende statsansatte skulle arresteres den natta. Sammen med faren, moren og søsteren, som alle tre er statsansatte, bestemte familien seg for å forlate Mandalay.

«Snart er vi uten nett. Vær snill å fortelle verden hva som skjer. Militæret tar fra oss våre grunnleggende rettigheter», skrev han rett før nettet ble skrudd av. Og den natta sov familien hos bekjente i en landsby utenfor byen som ligger sentralt i landet.

Dagen etter, da mobilnettet igjen var påskrudd, kunne Aung Aung fortelle at han var hjemme igjen for å hente eiendeler. Han sa det enda ikke hadde vært massearrestasjoner, men at han fortsatt var redd. Og hele denne uka har vi hatt jevnlig kontakt, via meldinger og tale, der 26-åringen har uttrykt bekymring for den tiltagende volden.

– Militæret sprer rykter for å skape frykt. Foreløpig har det bare vært enkelthendelser, som da sikkerhetsstyrkene «ryddet» jernbanestasjonen her. Jeg tror det var tog-ansatte som motsatte seg å frakte militært utstyr nordover i landet.

 

Militærets sanne ansikt

Bistandsaktuelt møtte Aung Aung i Mandalay dagen etter National League for Democracys (NLD) valgseier i 2015. Den gang var han lettet og forsiktig optimist, men uttrykte også stor usikkerhet. Han forklarte hvor tungt det hadde vært å vokse opp i et militærdiktatur, helt uten grunnleggende rettigheter, med et svært dårlig offentlig tjenestetilbud.

– Vi har håpet og håpet, men aldri fått de mulighetene vi burde. Etter femti år er det på tide med forandring, sa han den gang.

Nå har de grønnkledde igjen tatt makten, og Aung Aung – som har sluttført medisinstudiet og nå jobber med hiv-behandling for en lokal hjelpeorganisasjon – frykter det som kommer.

– Seniorgeneral Min Aung Hlaing har sagt at leger og sykepleiere som demonstrerer vil bli arrestert.

At hærledelsen kommer med en slik uttalelse, mens landet står i en pandemi, viser militærets sanne ansikt, mener han.

– I all hovedsak har det ikke vært testing etter kuppet. De militære lederne har ingen planer for å stoppe pandemien. Jeg tror flere smittes nå, men det vet vi ikke – for ingen er opptatt av covid-19 i denne situasjonen. Folk er mer redde for militæret.

NZHPHOTO/09250111993

En gruppe hackere som kaller seg Myanmar Hackers har ifølge NTB angrepet nettsidene til hæren, sentralbanken, og rikskringkasteren MRTV. Samtidig fortsetter store protester og sivile ulydighetsaksjoner, som her i Yangon. Foto: Nyan Zay Htet

Aung Aung påpeker at mye av det positive som har skjedd utviklingsmessig det siste tiåret nå vil reverseres. Han fremholder at det har vært store framskritt i helsesektoren, innen utdanning og ikke minst på landsbygda, hvor brorparten av folk bor.

– I de fleste områdene finnes det nå elektrisitet, bedre veier og et bedre utdanningstilbud, sier Aung Aung – og fremhever at den økonomiske utviklingsreisen Myanmar la ut på for ti år siden har bidratt til at flere rett og slett har en jobb å gå til.

 

Håpet som gikk tapt

Norges utviklingsminister Dag-Inge Ulstein er enig med Aung Aung i at kuppet nå vil gjøre hverdagen vanskeligere for folk flest.

Når UD i går annonserte at Norge fryser stat-til-stat-bistanden til Myanmar, ble det fremhevet at støtten til etniske og religiøse minoriteter skal videreføres. I pressemeldingen heter det at Norge skal opprettholde humanitær-bistanden og fortsette å støtte menneskerettighetsarbeid – fordi «representanter for demokratiske krefter i Myanmar» tydelig har signalisert et behov.

NZHPHOTO/09250111993

Demonstranter uttrykker sin misnøye med kuppmakerne i sentrum av Yangon denne uka. Men juntaen står ifølge NTB også overfor en uvant utfordring når unge bruker Facebook, Tiktok og Instagram for å dele sin frustrasjon med en hel verden. «Min Aung Hlaing, jeg hater deg mer enn mensen», var budskapet på en plakat som ble holdt ut av et bilvindu – og så delt i sosiale medier. Foto: Nyan Zay Htet

Myanmarkjenner David Scott Mathieson, som har vært kritisk til deler av norsk Myanmar-bistand, sier beslutningen er god – men påpeker at norske myndigheter ikke hadde noe valg. På spørsmål om hva som egentlig er gått tapt med kuppet, svarer den tidligere Human Rights Watch-rådgiveren at Myanmar heller ikke var perfekt under Aung San Suu Kyis ledelse.

– Men at et mangefasettert sivilsamfunn hadde fått bedre kår, at det ble gjennomført valg, og at det var en prosess for fred, var positive utviklingstrekk, sier Scott Mathieson.

Han omtaler fredsprosessen som moralsk bankerott, «skutt ned» av både NLD og militæret.

– Men i randsonen av denne skinn-prosessen har det i det minste utviklet seg en samtale i de etniske områdene. Den handler om hva slags fred og hva slags føderalt system Myanmar trenger. Det er jo en slags suksess det er mulig å bygge videre på.

Scott Mathieson mener utviklingen de siste årene i hovedsak har gavnet landets eliter, som har feilet i å lytte til folket – og sett egne framskritt som bevis på at Myanmar hadde en positiv utviklingstrend. Han påpeker at massedemonstrasjonene handler om mer enn motstand mot et statskupp, og sier de enorme ulikhetene er gjødsel for manges frustrasjon.

– Tross stor splittelse mellom ulike folkegrupper og grufulle overgrep i konfliktsoner, hadde nok mange i Myanmar fått en tro på at landet var på vei framover. Militæret har vist at en slik antagelse var feil, og med kuppet viskes denne troen nå helt ut.

Scott Mathieson mener demonstrantene gir et tydelig signal til generalene.

– De hadde nok regnet med at folk var for redde til å protestere, men demonstrantene har vist at de ikke frykter militæret. Nå kan verken innrømmelser eller ny-valg viske bort det faktum at Tatmadaw har satt Myanmar tilbake i tid. Det som dypest sett har gått tapt med kuppet, er det håpet mange hadde om at Myanmar var på rett vei, sier Scott Mathieson.

 

– Ville vært umulig i 2007

Det har vært enorme protester mot militæret en rekke ganger før. Fra Tatmadaw tok makten gjennom et kupp i 1962, har generalene vært ansvarlig for omfattende brudd på menneskerettighetene helt fram til i dag.

NZHPHOTO/09250111993

Fan Lay (20) er gatedanser og sier at han og flere i hans dansegruppe har blitt jagd bort fra gata av politi de siste dagene. – Med kuppet har jeg mistet alt håp for framtida. Nå vil jeg demonstrere helt til de gir fra seg makten, sier han til Bistandsaktuelt. Foto: Nyan Zay Htet

I 2017 førte overgrep mot rohingya-minoriteten til at mer enn 740 000 mennesker flyktet til Bangladesh, men under omfattende demokrati-protester i 1988, i 1996 og i 2007, ble tusenvis drept og titusener fengslet.

Hærledelsen har gjentatte ganger de siste ukene uttalt at alle lovbrudd eller forsøk på destabilisering «vil bli slått effektivt ned». Men så langt er det lite som tyder på at demonstrantene vil etterkomme kravet.

Wai Hnin Pwint Thon (32) mener demonstrasjonene, der hundretusener har fått protestere i to uker, i seg selv er et bevis på Myanmars utviklingsreise.

– Dette ville vært umulig i 2007, sier hun.

Wai Hnin Pwint Thon sier det aller viktigste som har skjedd siden kuppet, er at folket står sammen – mot militæret. Rådgiveren i Burma Campaign UK mener dét er en bragd i et land med mange motsetninger.

– Det er viktig å holde fast ved dette samholdet, for militæret vil forsøke å splitte oss. En diktator er like ille uavhengig av religion og etnisitet, sier Wai Hnin Pwint Thon.

Da Bistandsaktuelt snakket med Wai Hnin Pwint Thon et par dager etter kuppet, var hun ikke overbevist om at kuppmakerne ville få sitte lenge. Nå er hun mer usikker.

– Jeg tror ikke dette er over med det første. Det gjør at det internasjonale samfunnet ta grep. Foreløpig har det kommet mest uttalelser, men det hjelper ikke. Juntaens økonomi må rammes hardt, det er det eneste språket de forstår.

NYAN ZAY HTET

Natt til mandag denne uka ble det for første gang siden kuppet observert tanks i Yangons gater. Militæret har svart på demonstrasjonene med tåregass, vannkanoner og gummikuler, men så langt har ikke dét stoppet protestene. Foto: Nyan Zay Htet

 

Byttet spillkonsoll med protestplakat

Før kuppet levde mange unge i Yangon et liv som reflekterte vår samtid. Den teknologiske revolusjonen Myanmar har vært gjennom, har påvirket dem med populærkulturelle strømninger fra alle verdens hjørner. May Zin Thet Wai (25) har brukt fritiden på cosplay, Fan Lay (20) på gatedans. Og Soe Moe Aye (25), som begynte med dataspill for seks å siden, er nå profesjonell gamer for laget Mobile Legends – og administrerende direktør i Game Cast Network Myanmar.

Nå har alle tre inntatt Yangons gater – for å demonstrere mot kuppet.

Til Bistandsaktuelt forteller Soe Moe Aye at Telenor tidligere har stilt opp med sponsormidler for gaming-laget hans. Nå frykter han at juntaens nye cyberlov vil snu alt på hodet for Myanmars gamere.

– Dersom den nye loven bli vedtatt vil den påvirke alle som driver med e-sport. Det er ikke lenge siden vi fikk mulighet til å konkurrere internasjonalt. Med kuppet og alle nett-blokkeringene mister vi nok den muligheten, sier Soe Moe Aye.

Også han mener det trengs hardere lut fra det internasjonal samfunnet, inkludert næringslivsaktører, mot det nye regimet.

– Jeg håper Telenor vil fortsette å støtte folket i Myanmar. Jeg vet dette er en krevende tid, med alle direktivene de får, men vær så snill å se oss i denne situasjonen: Vi er Telenorkunder og tenger all den støtten vi kan få, sier Soe Moe Aye.

Soe Moe Aye (25) er profesjonell gamer for laget Mobile Legends, men nå har han byttet ut spillkonsoll med protestplakat – og demonstrerer mot kuppmakerne i Myanmar. Foto: Nyan Zay Htet

Aung Aung, i Mandalay, mener kuppet vil få enorme økonomiske konsekvenser. Den nyutdannede legen sier koronapandemien allerede hadde negativ påvirkning på Myanmars økonomi, og selv om det foreløpig er vanskelig å måle de økonomiske effektene av kuppet, er han overbevist om at mye av det positive som er oppnådd vil reverseres.

– Folks levestandard, tilgang til helsetjenester og utdanning vil bli dårligere. Og økonomien får seg nok en kraftig smell når internasjonal handel med Myanmar nå helt sikkert opphører.

Aung Aung er «en svært fornøyd» Telenorkunde, men også han frykter hva som vil skje dersom den nye cyberloven – som blant annet vil forplikte telekom-operatører til å lagre og utlevere brukernavn, IP-adresser og telefonnumre – vedtas.

– Jeg har tre sim-kort for å sikre at jeg har dekning. De siste dagene er det bare Telenor som har virket. Og når mobilt internett har vært nedstengt, har Telenor tilbudt oss gratis tale og sms. Men den nye loven er en trussel for vår sikkerhet. Militæret legger et stort press på Telenor, men jeg håper selskapet finner en løsning – for nå er vi ekstra avhengig av mobilen.

Når Bistandsaktuelt igjen snakker med Aung Aung torsdag kveld, er familien hans fortsatt på landsbygda, mens han hjemme etter enda en dag med protester. Han sender noen bilder en venn har tatt. Tusenvis av demonstranter, mange helsearbeidere som han selv – sittende i en av hovedgatene i sentrum av Mandalay. Det ser ut som en stille protest.

– Det er klart jeg er redd. Regimet har frigitt mer enn 20 000 innsatte og mange av dem lager bråk. I går ble det løsnet skudd like i nærheten her. Men jeg kan ikke la frykten ta overhånd. Vi, folket må bidra til at de som vant valget i november blir satt fri, slik at Myanmar kan bli et land der grunnleggende menneskerettigheter ivaretas, sier Aung Aung.

Mørket har senket seg i Mandalay. En time etter midnatt lokal tid svarer ikke Aung Aung lenger på meldinger. Enda en natt uten mobildekning – med stor usikkerhet om hva som kan skje, om hva framtiden bringer.

Publisert: 19.02.2021 11.30.07 Sist oppdatert: 19.02.2021 12.09.57