– Det er aldri enkelt å gjøre investeringer i fremvoksende markeder. Og det er veldig lett å være etterpåklok, sier statssekretær Jens Frølich Holte. Foto: UD

UD: FN-prinsippene gir ikke et klart svar om samhandel med militære selskaper

Norske selskaper har et ansvar for å respektere menneskerettighetene, fastslår UD-statssekretær Jens Frølich Holte. «Det er lett å være etterpåklok», svarer han på spørsmål om det ble mer krevende enn forventet for norske selskaper som engasjerte seg i Myanmar.

– FN-prinsippene gir ikke et entydig svar på om det er brudd på prinsippene å samhandle med militære selskaper. Næringslivet har et selvstendig ansvar for å respektere menneskerettighetene gjennom å ha en offentlig kjent policy. Vi forventer at norske selskaper viser aktsomhet og kartlegger risiko for menneskerettighetsbrudd, sier statssekretær i Utenriksdepartementet Jens Frølich Holte.

Gjennom en serie artikler har Bistandsaktuelt rettet fokus mot alle dilemmaene norske selskaper står overfor i Myanmar etter kuppet. Eksempelvis har Bistandsaktuelt beskrevet at både Telenor og Yara leier kontorlokaler på en militær-eid tomt i Yangon. En av dem som har reagert på dette, er tidligere leder i Burmakomiteen Audun Aagre.

Han mener det er åpenbart at noen av selskapene omtalt i Bistandsaktuelts artikler ikke har gjort gode nok aktsomhetsvurderinger før de engasjerte eg i et av verdens mest krevende markeder. Myanmar-kjenneren sier at norske selskaper i for stor grad har lyttet til råd fra UD, og påpeker at departementet «arbeidet hardt for å posisjonere norske næringspolitiske interesser»:

– Dette signalet var unisont fra utenriksministernivå til ambassadørnivå, hvor særlig to norske ambassadører hadde tunnelsynet på. Med en slik politisk føring er det lett å la seg rive med for næringslivet. Og det er lett å komme i en dobbelrolle for UD, som en sentral støttespiller til myndighetenes fredsprosess samtidig som man fremmer norsk næringsliv, sier Aagre.

 

– Bare halve historien

Bistandsaktuelt spør Frølich Holte hva han tenker om Aagres analyse:

– Dette er bare halve historien. De demokratiske kreftene i Myanmar – med Aung San Suu Kyi i spissen – ønsket utenlandske investeringer velkommen til landet. Diversifisering av økonomien betyr at militærets kontroll over landet reduseres.

Frølich Holte påpeker at norske myndigheter bidrar med å åpne dører for norsk næringsliv over hele verden.

– I Myanmar var situasjonen slik at en håndfull norske bedrifter var relevante og ønsket å investere. Slike investeringer er positivt for norsk næringsliv og selvsagt også for den økonomiske og sosiale utviklingen i Myanmar. Påstanden om dobbeltrolle kjenner vi oss heller ikke igjen i. Vi er åpne om hva Norge gjør i Myanmar. Norge er engasjert i fredsprosesser i land der partene ønsker at vi skal bistå. Dette var også tilfellet i Myanmar, sier Frølich Holte.

FNs veiledende prinsipper:

  • FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) slår fast at selskaper har et selvstendig ansvar for å respektere menneske­rettighetene. Det fremheves at dette gjelder egen virksomhet, men at selskaper også har et ansvar for å forebygge uheldige aktiviteter fra forretningspartnere, som underleverandører – der de oppfordres til «å bruke sin innflytelse for å hindre uheldige aktiviteter».
  • I UDs handlingsplan for oppfølging av prinsippene, heter det at økonomisk diplomati skal styrkes, blant annet fordi norske selskaper bidrar til tusenvis av arbeids­plasser globalt. Det påpekes at Utenriksdepartementet «trapper opp innsatsen for næringslivet i nye, krevende markeder». Handlingsplanen påpeker at politisk uro og konflikt kan innebære særlig høy risiko for menneskerettighetsbrudd, og at norske selskaper som har virksomhet i slike områder bør «utvise spesielt høy aktsomhet».

Audun Aagre uttalte også at «UD bør være forsiktig med å gå inn så tungt på én side av en konflikt» og påpekte at han mener norske myndigheter har stått for «et problematisk samrøre» med tett myndighetssamarbeid om fredsprosessen i Myanmar og fremme av norske næringsinteresser. Frølich Holte sier UD «hele tiden» har vært tydelige på at Norge skal være en sterk og langsiktig støttespiller til demokratiseringsprosessen i Myanmar.

– Aung San Suu Kyi og den sivile regjeringen var nøkkelen til demokratiseringen i Myanmar og militæret deltok inntil nylig i denne prosessen. Den norske kontakten med militæret har vært i tett samråd med demokratibevegelsen og sivile myndigheter i Myanmar. Norge har en tydelig fred- og forsoningsprofil; dette innebærer at vi snakker med alle parter i en konflikt. Det gjelder også i Myanmar, og det vil også gjelde i framtiden, men uten å bidra til å legitimere militærregimet.

– I UDs handlingsplan for oppfølging av FN-prinsippene, heter det at departementet «trapper opp innsatsen for næringslivet i nye, krevende markeder», samtidig påpekes det at politisk uro og konflikt kan innebære særlig høy risiko for menneskerettighetsbrudd, og at norske selskaper derfor bør «utvise spesielt høy aktsomhet» i slike områder. UD oppfordret norske selskaper til å investere i Myanmar da landet «åpnet seg opp» – viser dagens situasjon at dét var mer krevende enn forventet?

 

– Ønsker internasjonal satsing

– Det er aldri enkelt å gjøre investeringer i fremvoksende markeder. Og det er veldig lett å være etterpåklok. Regjeringen ønsker at norske selskaper satser mer internasjonalt, også i krevende markeder. Utgangspunktet vårt er at norske bedrifter over tid vil bidra til å forbedre standarden for arbeidstakere og påvirke lokale forhold positivt. Samtidig øker forventningene til norske bedrifter, fra samfunnet generelt, og fra regjeringen. Med den nye Åpenhetsloven går vi fra anbefalinger til lovpålegg for næringslivet når det gjelder åpenhet og informasjonsplikt om underleverandører. Det er et viktig steg, sier Frølich Holte.

– I evalueringen av menneskerettigheter og næringsliv i norsk utviklingssamarbeid fra 2018, ble det anbefalt å «styrke systemer, kompetanse og ressurser hos relevante aktører, samt å konkretisere forventninger og plassere ansvar for å fremme og beskytte menneskerettigheter i utviklingssamarbeid som involverer næringsliv». I henhold til evalueringsinstruksen skal det foreligge en «oppfølgingsrapport» fra UD etter ett år – hvorfor er ikke denne offentliggjort?

– Etter Norads evaluering ble det skrevet en oppfølgingsrapport i 2019. Rapporten er forsinket, men nærmer seg ferdigstillelse.

– Men har UD fulgt opp anbefalingene i evalueringen – eventuelt hvordan?

– Ja, UD og Norad jobber løpende med tiltak. OECD-kontaktpunktet holder kurs i ansvarlig næringsliv og aktsomhetsvurderinger og et e-læringskurs på engelsk er snart tilgjengelig. Utenriksapparatet bistår med analyse og informasjon om kontekst og mulighetsrom som bedriftene kan benytte for å få et bedre informasjonsgrunnlag for sine vurderinger, sier Frølich Holte.

– Bør norske selskaper fortsette sin virksomhet i et militær-styrt Myanmar?

– Det finnes ikke noe fasitsvar her. Selskapene må selv vurdere hvilke beslutninger de tar om forretningsvirksomhet i Myanmar. FN kom nylig med en rapport om økt «due diligence» i konfliktområder som gir en mer inngående veiledning om hvordan selskapene skal sikre respekt for menneskerettighetene i slike situasjoner, sier Frølich Holte.

Publisert: 30.04.2021 08.58.47 Sist oppdatert: 30.04.2021 08.58.47