NZHPHOTO/09250111993

Sanchaung, Yangon: – Vi er ikke redde for å dø og vil ofre livet dersom det må til for at militærdiktaturet skal falle, om det er det som må til for å gi Myanmars folk en demokratisk framtid, sier Thae San Nyein (22) til Bistandsaktuelt. Foto: Phoe Lone

Roper ut om FN-hjelp – juntaen fortsetter med «regelrette henrettelser»

Sikkerhetsrådet har fordømt det som nå også omtales som «forbrytelser mot menneskeheten». «FN må gripe inn», roper demonstrantene – som her forteller om frykten for regimet og håpet om demokrati. Men vil det internasjonale samfunnet bidra til å stoppe menneskerettighetsbruddene?

– At de faktisk skjøt mot oss med skarpe skudd var et sjokk, sier Naw Ei Than Zin Phyu (21) til Bistandsaktuelt.

Deler av Yangon er en slagmark. «Terroristene», som militæret nå blir omtalt som av mange, skyter med skarpt inn i folkemengder, senest i går – etter at Sikkerhetsrådet uttalte «dyp bekymring» for utviklingen.

«Tilgi meg. Hvis jeg ikke går ut på gata for å protestere, vil vi ikke få demokratiet tilbake.»

Dette var 25 år gamle Ko Chit Min Thu siste ord til sin gravide kone før han gikk ut for å protestere mot militærregimet igår.

I et følelsesladet intervju på tv-kanalen Mizzima, forteller kona Aye Myat Thu at ektemannen hadde demonstrert hver dag siden kuppet. Hun hadde sagt at det var farlig, bedt ham bli hjemme, men 25-åringen mente han ikke hadde noe valg.

Ko Chit Min Thu kunne ikke leve med at Myanmar igjen skulle være i generalenes jerngrep og ble ifølge Irrawaddy skutt – i hodet – da han demonstrerte mot juntaen i Yangon-bydelen Dagon.

NZHPHOTO/09250111993

Ko Chit Min Thu (25) ble skutt på gata i Yangon igår. Kona Aye Mat Thu (t.v) forteller at ektemannen ikke kunne leve med at Myanmar igjen skulle være styrt av militæret. Foto: Phoe Lone

I går ettermiddag ble 25-åringen hedret av familie og venner, men Ko Chit Min Thu var bare en av minst 12 drepte – i Yangon, Mandalay og Magway – dagen etter Sikkerhetsrådets President-uttalelse.

De siste ukene har det vært en jevn strøm av caps-lock-ytringer i sosiale medier, der FN og «det internasjonale samfunnet» nærmest trygles om å ta affære mot militærregimet. Og gårsdagens drap stilnet ikke ropene om hjelp:

«This is a massacre». «We need R2P». «Please help us!».

 

– Psykologisk terror

Men det er ikke bare den åpenlyse volden som nå preger Myanmars største by. En kilde Bistandsaktuelt har tett dialog med, sier juntaen bedriver psykologisk terror, med vilkårlige arrestasjoner hjemme hos folk, og med lyd-bomber – nattestid.

– Vi sover nesten ikke, ingen steder er trygge, de forsøker å plante en frykt i hodene våre. Og frykten sprer seg nå i hele samfunnet. Om dette får fortsette, vil det ødelegge et helt folk, sier hun til Bistandsaktuelt på en kryptert telefon-linje.

FNs generalsekretær António Guterres har fordømt volden på det sterkeste og FNs spesialutsending til Myanmar, Christine Schraner Burgener, har bedt FNs sikkerhetsråd om å løse krisen. Men Sikkerhetsrådet, der også norske myndigheter har en stemme, har så langt ikke klart å enes om en fordømmelse av selve militærkuppet.

Minst 70 mennesker, de fleste under 25 år, er ifølge FN drept siden 1. februar. 2000 arrestert. Minst.

John Heilprin / AP / NTB

Insein-fengselet i Yangon er beryktet for umenneskelige forhold, korrupsjon, misbruk av innsatte og bruk av mental og fysisk tortur. Redaktøren i Democratic Voice of Burma sier mange av de som er arrestert de siste ukene sannsynligvis holdes her. Foto: NTB

For tallene er sannsynligvis langt høyere, ifølge Assistance Association of Political Prisoners (AAPP).  I et videoklipp som deles hyppig i sosiale medier kan man se hvordan hundrevis av demonstranter blir stilt opp etter hverandre, med hendene bak hodet – før de én etter én føres inn i militærets lastebiler og fraktes bort.

En kilde Bistandsaktuelt snakket med mens hendelsen ble live-streamet på Facebook fortalte at bydelen North Okkalapa var barrikadert av soldater, at det var umulig for journalister å ta seg inn i området. Democratic Voice of Burma anslår at minst 300 demonstranter – mange studenter – skal ha blitt arrestert i bydelen bare denne dagen. Redaktør Aye Chan Naing sier til Bistandsaktuelt at juntaen nå bruker kjente metoder for å spre frykt. Frontier Myanmar beskrev denne uka hvordan foreldrene til hundrevis av studenter ikke har hørt fra sine sønner og døtre etter at de ble arrestert, at de ikke har fått noe informasjon fra regimet om hvor de holdes.

Aye Chan Naing forklarer at de som arresteres i Yangon mest sannsynlig fraktes til det beryktede Insein-fengselet.

– Jeg har heldigvis aldri vært der, men venner som har vært holdt der forteller at det er fryktelig. Man kan bli satt i et mørkt rom i måneder, det finnes et eget tortur-rom, og om natten hører man skrikene fra andre innsatte som blir banket opp. Mange beskriver Insein som et levende helvete, sier redaktøren.

Aye Chan Naing sier han ikke har tro på at frykt vil dempe protestene.

– Snarere tvert imot. Jo flere overgrep regimet begår, jo mer bestemt blir folk på at regimet må bort. Til slutt vil det bli slik at folk tenker at de ikke har noe å tape lenger. Vi ser jo allerede at begravelser brukes til å mobilisere mot regimet.

 

– En massakre

«Terrorjuntaen» kidnapper demonstranter om natten, heter det i en uttalelse fra Civil Disobedience Movement (CDM): «Familier vet ikke om de vil komme tilbake i live. Det internasjonale samfunnet bør behandle terrorister som terrorister».

Aung Aung, som Bistandsaktuelt har hatt dialog med i Mandalay de siste ukene, omtaler militærets voldsbruk som «en massakre». De første ukene etter kuppet brukte militæret ikke-dødelige maktmidler – som vannkanoner, tåregass og gummikuler – men den nyutdannede legen mener det skjedde en endring i militærets metoder den siste dagen i februar.

– Frem til 27. februar ble det i hovedsak brukt gummikuler, men mye tyder på at det utelukkende er brukt dødelig ammunisjon så langt i mars. Dette er en massakre. Alle sivile i Myanmar er under angrep fra Tatmadaw. Demonstranter blir skutt i hodet, og de som blir arrestert tortureres. De går til og med etter ambulansepersonell. Hver natt hører vi høye smell og jagerfly over byen. Det er ingen regler for de militære, bare grenseløs ondskap.

NYAN ZAY HTET

– Jeg vil fortelle hele verden at juntaen bruker skarp ammunisjon mot uskyldige sivile, sier Naw Ei Than Zin Phyu (21). Foto: Phoe Lone

Myanmar vil aldri bli det samme etter at hærledelsen besluttet å kuppe makten, igjen. Men at landet det siste tiåret har vært gjennom en digital revolusjon gjør at en ny generasjon demonstranter nå bruker nye verktøy for å avdekke regimets overgrep. I bydelen Sanchaung møter Bistandsaktuelt geografi-student Naw Ei Than Zin Phyu (21). De siste dagene har bydelen vært åsted for noen av de hardeste konfrontasjonene mellom juntaens styrker og demokrati-demonstranter.

21-åringen forteller at hun kjente til regimets brutalitet mot hennes foreldregenerasjon, hadde hørt alle historiene om da flere tusen ble drept under protestene i 1988.

Likevel er hun overrasket over brutaliteten.

– Nå skjer dette med min generasjon også. Brutale og nådeløse drap. Det var et sjokk at de skjøt mot oss med skarpe skudd, sier Naw Ei Than Zin Phyu.

Hun sier det er først nå hun skjønner hvorfor tidligere studentgenerasjoner «gikk under jorda», ble «opprørere».

– I går ble nære venner fra universitetet arrestert. Jeg vil at hele verden skal vite at juntaen bruker skarp ammunisjon mot sivile. Jeg vet at det ikke er særlig sannsynlig, men nå ønsker jeg faktisk at andre land skal gripe inn med militære midler.

Hun spør om juntaens drap på demonstranter virkelig ikke bryter med internasjonalt lovverk, og svarer med enda et spørsmål:

– Kan vi virkelig ikke gjøre annet enn å gråte, sørge og rope ut vårt sinne?

Litt borti gata møter vi 23 år gamle Kyaw Phyo Lynn. Mellom provisoriske barrikader og hundrevis av andre peker han mot Thailand og Hong Kong for å tydeliggjøre maktovergrepene i Myanmar.

– Der bruker sikkerhetstyrkene køller, vannkanoner og i verste fall gummikuler for å slå ned på demonstranter med molotov cocktails. Her bruker militæret skarp ammunisjon mot ikke-vldelige demonstranter, sier Kyaw Phyo Lynn.

NZHPHOTO/09250111993

– De skyter på oss med skarp ammunisjon. Vi blir banket opp på brutalt vis. Vårt intense raseri skyldes politiets brutale og inhumane oppførsel, Kyaw Phyo Lynn (23) til Bistandsaktuelt. Foto: Phoe Lone

Kyaw Phyo Lynn forteller at han er med i en student-protestgruppe, og sier hærledelsen har gått langt over streken.

– Da de brukte skarpe skudd visste vi ikke hva vi skulle gjøre. Ingen av oss hadde erfart noe lignende. Det raseriet mange føler på nå skyldes juntaens inhumane og brutale oppførsel, sier 23-åringen som har følgende oppfordring til verden utenfor:

– Hør vårt fortvilte rop. Vær så snill; gjør noe for å hjelpe oss, nå!

 

Folkeretts-ekspert: Tvilsomt om noen vil gripe inn

– Ut over å fordømme eller innføre sanksjoner har enkelt-stater begrensede muligheter til å gripe inn, sier Mads Harlem.

Folkerettsjuristen forteller at det pågår en diskusjon om stater har mulighet til å bruke væpnet makt – gjennom Responsibility to protect (R2P), en internasjonal norm utarbeidet i kjølvannet av folkemordet i Rwanda – for å beskytte sivilbefolkningen.

Mads Harlem, spesialrådgiver i folkerett i Nordhus og Aarø.

– Men det er tvilsomt om det finnes en slik rett i folkeretten, og jeg tviler på om noen vil påberope seg R2P i Myanmar. Sikkerhetsrådet sitter imidlertid med myndighet til å vedta bruk av væpnet makt, og kan også vedta internasjonale sanksjoner eller be Den internasjonale straffedomstolen (ICC) å etterforske overgrepene.

Bildene som strømmer ut av Myanmar via sosiale medier er ekstreme. Aung Aung (26) i Mandalay, sier til Bistandsaktuelt at demonstranter nå blir massakrert. Med jus-briller, hvordan vil du beskrive det som nå skjer?

– Nedskytingen av fredelige demonstranter fremstår som rene likvideringer og kan ikke forsvares etter folkeretten. Mange av overgrepene vil også kunne rammes av forbudsbestemmelsene om tortur eller annen umenneskelig behandling. Ordet «massakre» brukes ikke i folkeretten, men angrepene kan anses som forbrytelser mot menneskeheten. I tillegg vil militærets overgrep være inngrep i ytrings- og forsamlingsfrihet, så lenge de ikke fremstår som nødvendige for å opprettholde nasjonal sikkerhet, sier Harlem.

Folkeretts-eksperten forteller at det finnes tre forbrytelseskategorier som anses som internasjonal sedvanerett:

  • Folkemord: «Handlinger som drap i den hensikt å ødelegge helt eller delvis en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe. Mens militærets angrep på rohingya-minoriteten bar preg av å være rettet mot en etnisk gruppe, virker ikke maktbruken til politiet og militæret nå å være rettet mot én spesiell gruppe.»
  • Krigsforbrytelser: «Handlinger begått i væpnet konflikt mot en stat eller en væpnet gruppe. Omfatter både angrep på sivile og bruk av forbudte midler som kjemiske og biologiske våpen eller metoder som utsulting. Siden angrepene på demonstrantene ikke er del av en væpnet konflikt, anses de ikke som krigsforbrytelser.»
  • Forbrytelser mot menneskeheten: «Grove integritetskrenkende handlinger begått som ledd i et utbredt eller systematisk angrep på en sivilbefolkning. Omfatter blant annet drap, tortur eller annen umenneskelig handling.»

– Dersom de overgrepene vi nå ser i Myanmar ikke omfattes av disse kategoriene, må statene bli enige om å styrke folkerettens bestemmelser, for det vi er vitne til i Myanmar kan ikke aksepteres av verdenssamfunnet, sier Harlem.

NZHPHOTO/09250111993

Regimets brutale fremferd mot ikke-voldelige demonstranter betegnes av stadig fleresom forbrytelser mot menneskeheten. Her går politi til aksjon i sentrum av Yangon. Foto: Phoe Lone

Men kan man fastslå at volden har preg av «systematiske angrep»?

– Å slå ned demonstranter, selv om metodene som brukes går ut over hva som er tillatt ifølge menneskerettighetene, vil neppe i seg selv være nok til at det anses som forbrytelser mot menneskeheten.

Hvis angrepene derimot har preg av en plan for å slå ned all regime-motstand, noe utviklingen tyder på, vil dette likevel kunne rammes av straffebestemmelsen om forbrytelser mot menneskeheten, forklarer Harlem.

– Tyskland dømte nylig en tidligere syrisk oberst til fire og et halvt års fengsel for å ha bidratt til at minst 30 mennesker som i 2011 demonstrerte mot Assad-regimet ble pågrepet og torturert. Dommen viser at også regimets bruk av integritetskrenkende adferd mot demonstranter kan rammes av forbrytelser mot menneskeheten.

Og hvor mange mennesker må drepes for at handlingen kan betraktes som «utbredt»?

– Det er ikke satt et absolutt tall, men rettspraksis viser at det sannsynligvis må være flere ofre enn det vi nå ser i Myanmar.

Så foreløpig er det systematikken som kan gjøres gjeldende her. Kan Norge ta til orde for rettslige skritt i FNs sikkerhetsråd?

– Som medlem av Sikkerhetsrådet har Norge et særlig ansvar. Selv om Myanmar ikke er part til ICC, kan rådet henvise en sak dit for etterforskning, både for overgrepene mot demonstranter og for overgrepene mot rohingya-minoriteten.

Mads Harlem sier rekken av beviser og indisier om rettighetsbrudd fra det burmesiske militæret begynner å bli lang.

– Som nytt medlem av Sikkerhetsrådet bør Norge seriøst vurdere å fremme forslag om at en sak sendes til ICC. Utenriksministeren kan ikke la det gå diplomati i dette. Skal norske myndigheter ha troverdighet i sine uttalelser om å verne om folkeretten må de handle, selv om vi nå er medlem av verdens diplomatiske høyborg, sier Harlem.

 

Et «morderisk regime»

Sivil-ulydighets-bevegelsen i Myanmar – Civil Disobedience Movement (CDM) – har reagert på denne ukas Presidentuttalelse fra FNs sikkerhetsråd og mener «det internasjonale samfunnet» må sende et mye tydeligere signal til hærledelsen:

«Rett etter at FNs sikkerhetsråd fordømte volden, drepte terrorjuntaen på ny folk på åpen gate. Hva slags beskjed er det til UNSC?», heter det fra CDM.

FNs menneskerettsråd fikk i går høre at Myanmar nå kontrolleres av «et morderisk regime». Da spesialrapportør Thomas Andrews talte til rådet, sa også han at mye tyder på at militæret står bak forbrytelser mot menneskeheten.

Han påpekte at dette er opp til en dommer å avgjøre, men spesialrapportøren finner støtte for sitt syn i en rapport fra Amnesty International. Der fremkommer det at den burmesiske hæren bruker våpen og taktikk som normalt sees i reelle stridssituasjoner. Amnesty mener drapene er systematisert.

– Dette er ikke handlingene til enkelt-offiserers dårlige beslutninger. Tatmadaws taktikk er ikke ny, men dette har aldri før blitt livestreamet så verden får se, sier Joanne Mariner, direktør for krisehåndtering i Amnesty International.

Amnestys Crisis Evidence Lab har analysert 55 ulike videoklipp, hovedsakelig delt på sosiale medier i perioden 28. februar til 8. mars, og mener mange av drapene Tatmadaw står bak fremstår som rene henrettelser:

«I et urovekkende klipp fra 3. mars i bydelen North Okkalapa, Yangon, sees offiserer som leder en mann mot en større gruppe sikkerhetsstyrker. Mannen ser ut til å være i gruppens varetekt og gjør ingen synlig motstand når en offiser ved siden av ham plutselig skyter ham. Han faller umiddelbart til bakken og blir liggende igjen på gata, tilsynelatende livløs i flere sekunder, før en soldat går tilbake og drar ham bort», heter det fra Amnesty.

– Militæret er nådeløse, sier Thae San Nyein (22) til Bistandsaktuelt.

Studenten jobber deltid i en databutikk, men når vi møter henne i bydelen Sanchaung i Yangon protesterer hun mot regimet. Thae San Nyein forteller at hun ble sjokkert da en med-student, yngre enn henne selv, ble skutt og drept – men 22-åringen sier hun er fast bestemt på å fortsette kampen.

– Vi er ikke redde. Vi kan til og med ofre livet, dersom det må til for at vi gjenvinner vår frihet.

NYAN ZAY HTET

– Militæret er nådeløse, onde. Jeg føler de har mistet sin samvittighet, sier Thae San Nyein (22) som er fast bestemt på å fortsette protestene selv om den burmesiske hæren bruker stadig hardere maktmidler. Foto: Phoe Lone

Publisert: 12.03.2021 10.11.12 Sist oppdatert: 12.03.2021 10.11.12