Copyright © fotograf

NHO mener det må sates mer på næringslivet i norsk bistand. Organisasjonen vil også ha et nytt program for støtte til yrkesopplæring i utviklingsland. Arkivfoto: Ken Opprann

NHO mener det går for tregt med satsing på næringsliv i bistand

Mer norsk bistand burde vært brukt på samarbeid med næringslivsaktører, mener NHO. Mindre enn én prosent av bistandsbudsjettet går i dag til prosjekter med næringslivet som hovedpartner, ifølge organisasjonens tall.

– Fattigdomsutfordringer kan bare løses i samarbeid med privat næringsliv. Mer av norsk bistand burde vært brukt i samarbeid med næringsaktører, sier Tore Myhre, avdelingsdirektør for Internasjonal avdeling i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

NHO har sett på hvor mye penger som brukes på bistandsprosjekter der bedrifter og andre næringslivsaktører har vært hovedpartnere. Gjennomgangen omfatter perioden 1999-2019. NHOs tall sier at pengebruken har gått ned, mens bistandsbudsjettet har økt.

I 2019, som er det siste året det er tilgjengelige tall for, utgjorde antall prosjekter med næringslivsaktører under én prosent av det samlede bistandsbudsjettet. For ti år siden var andelen rundt tre prosent.

De årlige bevilgningene til Norfund og næringsrettede prosjekter støttet av Norge gjennom internasjonale organisasjoner er ikke omfattet av tallene.

Tallene kommer fram i en rapport fra Næringslivets pådriverforum, et forum som er etablert av NHO for å bidra til økt næringsutvikling i utviklingsland.

 

UD bruker andre tall

Utenriksdepartementet (UD) bruker helt andre tall for å tallfeste norsk næringslivsrettet bistand. I et innlegg på NHOs virtuelle konferanse om internasjonalisering og utvikling tidligere denne uka viste utviklingsminister Dag-Inge Ulstein til en ikke offentliggjort rapport fra konsulentfirmaet Scanteam om perioden 2014-2019 som sier at rundt 15 prosent av norsk bistand nå er knyttet til næringsutvikling.

UD viser til at NHOs rapport nylig er overlevert til departementet og ønsker ikke å kommentere NHOs tall utover dette.

Mens regjeringens tall omfatter en rekke ulike poster på statsbudsjettet, har NHO vært opptatt av å kartlegge bevilgninger som går direkte til prosjekter med næringslivspartnere.

 

Kritiserer Solberg-regjeringen

Kritikken fra NHO er imidlertid ikke av ny dato. Organisasjonen har vært kritisk til det den oppfatter som en for svak satsing på næringsutvikling gjennom flere år av Solberg-regjeringens regjeringstid.

– Vi synes nok det er litt underlig, når totalbudsjettet for bistand har økt, at man ikke har økt andelen til næringsutvikling, sier Myhre til Bistandsaktuelt.

I dag er det særlig to ordninger, som begge forvaltes av Norad, der bedrifter kan søke støtte. Det ene er en ordning med bedriftsstøtte for næringsutvikling som er rettet mot bedrifter med virksomhet i utviklingsland eller planer om å investere. Den andre ordningen er skal gi støtte til strategiske partnerskap der bedrifter inngår, og der målet er å utvikle hele sektorer i utviklingsland.

NHOIntavdToreMyhre.jpg

– Mer av norsk bistand burde vært brukt i samarbeid med næringsaktører, sier avdelingsdirektør Tore Myhre i NHO. Foto: Moment Studio / NHO

Myhre sier at tilbakemeldingen fra bedrifter er at dagens næringsrettede ordninger ofte har for små rammer og at det ikke er forutsigbart når nye utlysninger kommer.

I tillegg til de etablerte ordningene, er nå en ny garantiordning som skal redusere risiko ved investeringer i ren energi under utvikling. NHO er svært positiv til denne.

– Garantiordninger er noen av de viktigste instrumentene man kan ha for å redusere risiko og utløse investeringer, sier Myhre.

Ifølge NHO tok det imidlertid for lang tid å etablere ordningen, som ble annonsert allerede i 2019. Dessuten ble den ifølge organisasjonen delvis finansiert gjennom å hente penger fra andre næringsrettede tiltak.

 

Må møte jobbkrise etter pandemien

NHO mener at behovet er akutt for at næringslivet bidrar til gjenoppbygging etter koronapandemien, og tar til orde for en ny handlingsplan som skal sikre et samlet løft. Organisasjonen mener at norsk næringsliv har mye å bidra med for å møte jobbkrisa som utvikler seg i mange land.

«Næringslivets rolle vil bli viktigere enn noen gang i arbeidet med å komme seg ut av krisen,» heter det i politikkdokumentet.

– Med covid-19 ser vi for første gang på over 20 år at andelen fattige øker verden over, sa Svein Tore Holsether, konsernsjef i Yara og leder for Næringslivets pådriverforum, på konferansen tirsdag.

Han advarte mot vaksinenasjonalisme, og at fattige land vil slite med effekten av pandemien mye lenger enn resten av verden.

– Når vi har fått vår økonomi på fote igjen vil det ta lang tid før de er tilbake. Og det gir oss et særlig ansvar for å være med å bidra, sa Holsether.

Han mente at norske selskap har kapital og kunnskap og kan bidra til nye jobber, skatteinntekter og grønn omstilling.

 

Vil bruke mer penger og etablere nordisk samarbeid

I NHOs politikkdokument tas det til orde for en rekke konkrete tiltak. Blant disse er:

  • Økning av bevilgningene til Norfund.
  • Styrke bedriftstøtteordningen, og etablere en minimumsramme for bevilgninger for å sikre forutsigbarhet for bedriftene. Redusert saksbehandlingstid og minst fire utlysninger i året.
  • Utvide ordningen med strategisk partnerskap, der bedrifter inngår, til en ramme på minst 250 millioner kroner i året. Utvide til flere sektorer og flere land.
  • Styrket støtte til trepartssamarbeid mellom arbeidsgivere, fagforeninger og myndigheter.
  • Etablere en ny ordning for støtte til yrkesrettet opplæring.
  • Utvide garantiordningen for fornybar energi til en ramme på 500 millioner kroner, med oppskalering til 1 milliard kroner i løpet av fire år.

NHO tar også til orde for at Norge bør ta et initiativ til felles nordiske garantiordninger for investeringer i utviklingsland. Sida, som er det svenske motsvaret til norske Norad, har lenge hatt en slik garantiordning. Dette kan være til inspirasjon for Norge, mener NHO.

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein har i en epost ikke svart på Bistandsaktuelts spørsmål om det kan være aktuelt å prøve å etablere fellesnordiske løsninger innen næringsrettet bistand.

Statsråden sier at han setter stor pris på at NHOs pådriverforum har lagt konkrete forslag på bordet, og at dette vil være viktige bidrag til utformingen av politikken på området.

– Sammen med Norad vil vi bruke tiden til å se på hvilke grep som kan gi enda større treffsikkerhet. Da er innspillene fra næringslivet – med deres kompetanse og erfaring fra feltet – helt uvurderlige, sier Ulstein i eposten.

 

 

Publisert: 04.06.2021 09.49.44 Sist oppdatert: 04.06.2021 09.49.44