Norad-direktør Bård Vegar Solhjell inviterer til den første heldigitale Norad-konferansen neste uke. Foto: Jan Speed

Norad-direktør: Ønsker grønn gjenoppbygging i fattige land, bistand kan redusere risiko

– Vi må få til større investeringer i den fattigste delen av verden, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell. Han er bekymret for de økonomiske konsekvensene av koronakrisa og vil nå utfordre næringslivet og andre aktører til å bli med på grønne satsinger. Bistanden skal blant annet brukes til å redusere risikoen for de som satser på ren energi.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 20.01.2021 08.05.26

– Det investeres veldig mye fra privat sektor i mange mellominntektsland i verden, som Brasil, Tyrkia, Kina eller Indonesia. Derimot investererer både norsk og annet internasjonalt næringsliv lite i de aller fattigste landene, sier Solhjell.

Han tror at det er store muligheter for å mobilisere privat kapital når det skjer i fellesskap med offentlige midler.

– Det er et paradoks at privat kapital trekkes mot statsobligasjoner eller prosjekter i den vestlige verden nesten uten avkastning, mens det er investeringspotensial med betydelig mer avkastning innen fornybar energi eller skog i fattige land, påpeker han.

 

Garantiordning

Opplevelsen av risiko er et hinder for næringslivsinvesteringer i fattige land.

– Vi i bistanden bør utfordres enda mer på hvordan vi kan lage bedre instrumenter som kan fungere godt. Hvordan kan vi - med ganske små midler - bidra til at private investeringer får mindre risiko og får den støtten de trenger for å investere mer, sier Norad-direktøren.

Han innrømmer at dette hittil ikke har vært særlig vellykket og at mange har prøvd de senere årene.

– Det er ekstremt viktig å treffe med de riktige instrumentene. I Norad gjør vi flere ting. På vegne av Utenriksdepartementet setter vi nå opp en garantiordning for fornybar energi som ble satt i drift i slutten av 2020 der vi kan gå inn og finansiere deler av risikoen, de ekstra kostnadene det er å skaffe kapital til risikable investeringer. Vi har også et internt arbeid der vi undersøker andre steder hvilke former for bistand som kan utløse mer private investeringer og hva man har hatt suksess med og ikke, sier Solhjell.

 

Økt samarbeid eller alenegang?

Neste uke gjennomføres Norad-konferansen (digitalt), i skyggen av en pandemi som har kastet lange skygger over alle verdens regioner. Fokus er blant annet på internasjonalt samarbeid, med overskriften «En ny start. Sammen eller hver stat for seg?» 

Går vi mot en framtid med mer samarbeid eller med mer alenegang for stater?

– Jeg tror vi går mot et tiår med både mer polarisering, og mer samarbeid. Vi ser to trender i motsatt retning, i konkurranse. Mange land lukker seg mer inne, blir mer skeptisk til samarbeid. Det har vært mulig for politikere å gjøre det bra og vinne valg ved å sette sin egen befolkning før andre. Men samtidig har det internasjonale samarbeidet økt på mange felt. Solidaritets- og klimabevegelser har vokst. Pandemien og helsekrisen har vist behovet for samarbeid.

Hvilken trend tror du vinner?

– På områder som global helse, klima og ulikhet, som er genuint globale utviklingstrekk gir det ikke veldig mye mening å lage hovedløsningen selv. Det er lettere å nå ut til folk med et budskap om at samarbeid er nødvendig hvis det også tjener dem selv og ikke bare er solidaritet. Samtidig ser vi andre områder i den økonomiske politikken der man ønsker mindre innblanding og der en trekker seg mer tilbake. Sett fra Norads ståsted er vårt oppdrag å samarbeide med andre og oppnå utviklingsresultater gjennom internasjonalt samarbeid, men jeg tror ikke det er gitt hvordan det går på de ulike feltene.

2020 er blitt betegnet som et uår. Ser du noen positive trekk eller optimisme som kommer ut av erfaringene fra 2020?

– Jeg kaller meg selv en erfaringsbasert optimist. Jeg mener vi har erfart at veldig mange ting går bra og at mennesker har enorm evne til å håndtere store kriser. Det er viktig å huske at i stort er verden en suksess de siste årene. De økonomiske og sosiale framskrittene vi har opplevd i denne generasjonen har vi aldri sett noe lignende til. Det har vært en kolossal reduksjon i fattigdom, barnedødelighet, en veldig økning i antall som får utdanning eller som har tilgang til energi. Samtidig  har verden vist at det er mulig å håndtere store kriser når vi forstår og anerkjenner dem.

Norad-direktøren viser til vaksineutviklingen under koronapandemien som et eksempel på at store resultater kan oppnås gjennom innovasjon og godt internasjonalt samarbeid. 

– Tross et ganske kaotisk bilde har vaksineutviklingen tross alt gått raskere enn man trodde. Enormt mange forsøk ble satt i gang. Det er ikke perfekt, men det er likevel gjort viktige koordineringsforsøk enten det er EU for vår del eller globalt. Og vi har på en helt annen måte en informasjonsspredning globalt om smitte som gjør at kunnskap spres om hvordan man bør håndtere det og det har ført til raske forbedringer i land som først håndterte det dårlig.

Solhjell håper at noen av erfaringene fra den internasjonale koronavaksineinnsatsen også kan gi motivasjon til samarbeid i møtet med andre viktige globale utfordringer.

– Klarer vi å håndtere klimakrisen med noe av det samme alvoret, så er det store muligheter, sier han.

 

Grønn gjenoppbygging

Klimaendringer vil prege verden i mange tiår framover. Og det snakkes mye om grønn gjenoppbygging, hva er det?

–  Noen sier grønn nyoppbygging, andre sier grønn gjenoppbygging. Idet ligger det to ting. Gjenoppbygging har å gjøre med at verdensøkonomien har hatt et kraftig tilbakeslag. For vårt arbeid i Norad så har vi blikket på de fattige landene og der har det økonomiske tilbakeslaget hatt voldsomt negativ effekt. Den umiddelbare helsekrisen i mange land var mindre, de økonomiske effektene større. Veldig mange mennesker jobber i den uformelle økonomien, selger ting på gata eller jobber på en byggeplass. Når samfunnet ble stengt ned var veien  kort til å miste jobben, men også turisme og andre næringer ble rammet. Sikkerhetsnettene er nærmest ikke-eksisterende eller små, i motsetning til det vi kjenner fra Norge, og den økonomiske kraften til å sette inn tiltak fra landene selv er liten, blant annet fordi mange har høy gjeld og en svak økonomi.

Gjenoppbygging der er å re-starte økonomiene, få jobbene i gang igjen, få hjulene i økonomien i gang, bidra til å gjøre akutte tiltak om til noe som kan bli mer varige sosiale sikkerhetsnett og ikke minst få i gang investeringer.

– Private investeringer har gått kraftig ned i fattige land og det nye investeringspotensialet ligger ofte i den grønne økonomien, som fornybar energi. I fattige land er det det som er grønn gjenoppbygging.

 

Sikkerhetsnett

– Jeg tror korona-pandemien utfordrer langsiktig bistand på flere måter. For det første, hvordan kan man nå de fattige med en form for sikkerhetsnett der akutthjelp kan kanskje gradvis kan gjøres om til noen varige sikkerhetsnett. Mange land har jobbet med dette, men i norsk bistand har vi ikke jobbet mye med det. Statsråden og regjeringen har gitt oss i oppdrag å bidra til å bygge opp sosiale sikkerhetsnett der for eksempel kontantoverføring er en viktig ting.

Det andre er at bærekraftsmålene og klimamålene og 2030-målene plutselig framstår veldig langt unna. En mobilisering av kapital, privat, offentlig, alle typer investeringer for å skape ny vekst vil være ekstremt viktig etter korona.

Og så utfordrer klima bistanden veldig. Klimaendringer er nok den mest altomfattende utfordringen mennesker står overfor i tiårene framover. Det rammer fattige land aller mest, og ofte land som ikke har bidratt særlig mye til problemet. Bistanden må ta ansvar for utslippsreduksjoner sammen med privatnæringsliv og andre fordi klimagassutslippene bidrar til økt ekstrem fattigdom.

Det som ofte får lite oppmerksomhet er klimatilpasning, at landene må kunne forholde seg til at klima endrer seg ved å endre landbruket, og å bygge forsvar mot naturkatastrofer. Det vil også være en mye viktigere del av bistanden i årene som kommer.

 

– Som Norad-direktør, hva ser du som din viktigste rolle for å fremme bærekraftig utvikling?

– Jeg tenker på min rolle som tredelt. Det første og viktigste er å sette penger i arbeid, sette ut i livet det UD og regjeringen har bestemt. Vi forvalter nå nesten 20 milliarder bistandskroner, det er nesten alle pengene til langsiktig utviklingssamarbeid. Det å få det til å nå målene sine og bruke det enda bedre. Så har vi en rådgiver-utviklingsrolle. Vi forsøker å tenke nytt og annerledes om bistand, foreslå nye grep og komme med råd og faglige vurderinger til departementet og til vårt eget arbeid.

Det tredje er at vi har et eget kommunikasjonsmandat - å mobilisere og å nå ut med kunnskap og informasjon til befolkningen, næringslivet og andre. Og det tror jeg gradvis vil bli viktigere i årene framover. Jeg ser hvor mye interesse det er for verden rundt oss og at i betydelige deler av befolkningen så er forståelsen av de tette sammenhengene større, sier Solhjell.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 20.01.2021 08.05.26 Sist oppdatert: 20.01.2021 08.05.26