FNs bærekraftmål blir rammen for Norads arbeid fram mot 2030.

Foto: UN Photo/Cia Pak

Norad med ny strategi for tøft tiår: Bærekraftsmålene blir styrende

FNs bærekraftmål skal være styrende for Norads strategi framover. Organisasjonen skal endres og samspillet med partnere styrkes, lover Norads direktør Bård Vegar Solhjell.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 16.03.2021 07.21.22

Norad-direktør Bård Vegar Solhjell mener tiåret vi nå er inne i kan bli spesielt utfordrende for befolkningene i verdens fattige land. Utfordringene som er skapt gjennom korona-pandemien er en av grunnene. 

– Vi går inn i et tiår som på grunn av covid-19 blir annerledes enn vi tenkte. Etter år med framgang er mange fattige land i en økonomisk og sosial bølgedal. Vi skal opp fra den, samtidig som klima, demokrati og de andre utfordringene ligger der, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.

– Vi er opptatt av å se mot 2030. Strategien kommer ikke til å være uendret fram til det, men i denne bransjen skjer ikke endringer så fort. Det er lange prosesser og 2030 er på mange måter rett rundt hjørnet, sier  Solhjell til Bistandsaktuelt.

 

Forvalter halvparten av bistanden

Norads ansvar for å forvalte norsk bistand har økt kraftig etter bistandsreformen som ble vedtatt i 2019.

I 2015 disponerte Norad rundt 4,7 milliarder kroner. I år forvalter etaten rundt 19 milliarder kroner. Det er omlag halvparten av det totale norske bistandsbudsjettet og det meste av langsiktig utviklingssamarbeid.

Norad har fått et mer direkte forvaltningsansvar for prosjekter og programmer, mens Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet beholder den overordnede mål- og resultatstyring.

Kjernen i Norads nye strategi beskrives slik i det nye strategidokumentet:

  • «Bærekraftsmålene er rammen for Norads arbeid. Vi skal bidra til at målene nås.
  • Vår primære oppgave er å sette penger i arbeid sammen med partnere
  • Arbeidet skal bygge på kunnskap og innsikt – fakta skal ha makta»

Norad har fem utviklingsområder for å sette strategien ut i livet:

  1. «Sette penger i arbeid på en mer strategisk måte
  2. En sentral partner i bærekraftig utvikling
  3. Bidra til en grønnere verden
  4. Være nyskapende i utvikling av bistanden
  5. Styrke og systematisere utvikling, deling og bruk av kunnskap i Norad»

 

Vi jobbe masse med noen

Det er 17 bærekraftsmål. Er ikke det å gape over vel mye? Hadde det ikke vært fornuftig å velge noen få?

Dette kan være i et ganske tøft tiår for fattige land. Det ligger under hele strategien, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.

– I realiteten er det det vi gjør. Hvilke temaer norsk bistand skal være sterke på er det Stortinget som har valgt gjennom fem tematiske satsinger: Klima, miljø og hav; utdanning; helse; næringsutvikling, landbruk og fornybar energi og humanitær innsats. De første fire er dominerende for Norads arbeid. Det femte, humanitært arbeid, ligger under UD. Disse satsingene dekker flere av bærekrafsmålene. Vi kommer til å gi alle bærekraftsmålene et hjem, men vi kommer ikke til å jobbe med alle. Vi skal jobbe masse med noen, mens andre vil vi ikke vi jobbe så mye med, sier Solhjell.

Han mener 2030-agendaen når ut mye bredere enn det bistand tradisjonelt gjør.

– Den når næringsliv, kommuner og hele samfunnet på en helt annen måte. Og bærekraftmålene har i seg en form for likeverdighet, vi er alle utviklingsland.

 

Hvordan vil Norads samarbeidspartnere både i sivilt samfunn og i multilateralere organisasjoner merke den nye strategien?

– På mange måter vi de merke kontinuitet. Det er ikke et mål for oss å snu opp ned på alt. Jeg håper de vil merke at vi blir en mer strategisk partner. En med mer rom for dialog, med felles utvikling av ideer. Vi vil være et faglig nav i kontakt med dem, kanskje mer enn vi klarer i dag.

Solhjell håper at de vil også oppleve et grønnere Norad der klima og miljø integreres i alle typer satsinger, og at etaten blir mer innovativ.

– Vi kommer til å jobbe mye med å utvikle og fornye hva det betyr å drive norsk bistand – det kan være nye grep for å nå de fattigste gjennom for eksempel kontantoverføringer eller nye måter å mobilisere privat kapital.

 

 Vil strategien påvirke hvordan Norad er organisert?

–  Vi er i en omorganiseringsprosess. Et av forslagene er å organisere tematisk etter bærekraftsmålene, ikke slavisk, men i grove trekk. Vi er styrt ganske tematisk i dag, det er noe logikk i det, sier Solhjell.

UD har opprettet en bærekraftsavdeling som er delt inn etter målene i grove trekk. Solhjell håper at en målinndeling vil gjøre det lettere for andre miljøer som akademia og næringslivet å knytte seg til Norad, og dermed gjøre etaten mer utadvendt.

–  Det er ikke mange som har gjort det før, sier han.

Norads nye organisasjon vil neppe være på plass før etter sommeren. Det skal forhandles med arbeidstagerorganisasjonene og det har kommet mange innspill underveis.

 

Ditt slagord Fakta har makta har funnet sin plass i strategien – betyr det at evalueringer ikke skal samle støv og historiske erfaringer skal hentes fram?

– Jeg er opptatt av hvordan vi kan ta i bruk ulike former for kunnskap. Kunnskap kommer i mange varianter. For oss er det at vi har en evalueringsavdeling en veldig viktig kilde til kunnskap. Det er tradisjon i bistand å vektlegge evaluering, kanskje mer enn ellers i offentlig sektor. Men det produseres også mye kunnskap og forskning utenfor oss som er tilgjengelig. Vi får også praksisbasert kunnskap fra våre egne prosjekter. Hvordan vi skal bruke dette og la det påvirke veivalgene vi tar er et av målene å gjøre bedre med den nye strategien, sier Solhjell.

 

Grønne dilemmaer

Norad skal bidra til et grønnere verden. I et land som Mosambik bistår Norge landet med utviklingen av det som vil bli Afrikas største gassindustri. Når den er på plass er håpet at det vil redusere den ekstreme fattigdommen i landet. Men det er ikke særlig grønt. Er ikke dette et dilemma? Det er ikke slik at alle 17 bærekraftsmålene henger så godt sammen?

–  Det er helt sant at bærekraftsmålene er ikke en gjennomarbeidet, systematisk helhet.  De er heldekkende, men har mange dilemmaer i seg. Når det gjelder gass og bistand: Vi har et oppdrag fra UD der vi går igjennom bistanden for å sørge for at den er i tråd med Paris-avtalen.

– Jeg antar at der vil komme fram ting som viser trekk ved bistand som bør eller kan endres. Et område som er aktuelt er petroleumsbistand. I fjor høst foreslo vi en stor omlegging av programmet som heter Olje for utvikling til et bredt klima- og energiprogram. Det ligger nå til vurdering og behandling i UD. Det er et politisk spørsmål om hvordan det skal bli. Men det er klart at det grønne skiftet som nå skjer globalt også utfordrer deler av dagens bistand.

 

 Hvordan skal Norad blir ledende i Norge som grønn etat? Hva gjør dere konkret?

–  Arbeidet er under utforming, men jeg kan gi noen eksempler: Vi må sette mål for vårt eget klima- og miljøavtrykk, for eksempel på reising. Det er helt opplagt at selv om det er bistandspengene som gir størst effekt, så må vi begynne med oss selv. Et annet tema er hvilket krav vi stiller til våre partnere og hvordan vi jobber i de mange styrene og institusjonene der vi deltar. Der vil vi se på hvordan vi skal ta opp spørsmål knyttet til klima og miljø, og hva slags krav vil stiller i avtaler. Og så er det hvor mye penger vi bruker på klima, hvordan får vi mest effekt, enten ved å kutte utslipp eller jobbe med tilpasninger.

Solhjell vil også se for seg klimadimensjonen i andre deler av bistand – ta for eksempel helse.

– Norge er en stormakt i helsebistand, og helse og klima er veldig tett koblet sammen. Mange av de tingene som har størst negativ klimaeffekt har og vel så stor negativ lokal helseeffekt. Pandemien viser de tette koblingene.

 

Færre avtaler?

Det snakkes om effektivisering: Blir Norad framover en etat der partnere er store og antall avtaler stadig færre?

– Det er et mål om konsentrasjon som gjelder tematisk, geografisk og antall avtaler. Evalueringen som kom i fjor viste at man har hatt ganske stor effekt på avtaler, en del færre land og ikke særlig framgang tematisk. Jeg tror det er riktig å si at vi nok vil ønske å ha færre avtaler i framtiden, men om det skjer ved at alle skal bli store isteden og samle ressurser er nok mer åpent, sier Solhjell.

 

Publisert: 16.03.2021 07.21.22 Sist oppdatert: 16.03.2021 07.21.22