Felipe Dana / AP / NTB

Den nye regjeringen vil gjenoppta bistanden til Afghanistan, blant annet ved å støtte kvinneorganisasjoner. Bildet er tatt på et marked i Kabul i midten av september. Foto: Felipe Dana / AP / NTB

Huitfeldt om Afghanistan-bistanden: – Rettes mot kvinneorganisasjoner

Norge gjenopptar bistanden til Afghanistan gjennom internasjonale og ikke-statlige organisasjoner, opplyser utenriksminister Anniken Huitfeldt.- En håndsrekning til Taliban, mener Frp. De mener regjeringens avgjørelse er en fallitterklæring.

Utenriksministeren viser til den dramatiske humanitære situasjonen i landet etter at Taliban igjen tok makten.

Sturlason AS Polyfoto

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (AP).

– Situasjonen i Afghanistan er katastrofal. 97 prosent av landets befolkning står i fare for å falle under fattigdomsgrensen, sier Huitfeldt (Ap), som understreker at den norske hjelpen ikke skal sluses gjennom Taliban.

– Vi vil kanalisere den gjennom FN-apparatet, og vi ønsker at den rettes direkte mot kvinneorganisasjoner i Afghanistan sier hun til NRK.

Norge har satt av 325 millioner kroner i støtte til Afghanistan i 2021, ifølge kanalen.

Norge og mange andre land stanset hjelpen til Afghanistan etter Talibans lynraske maktovertakelse i august. Den ble fulgt av en kaotisk tilbaketrekking av vestlig personell og afghanere som hadde hjulpet USA og Nato.

 

Omprioritering

Taliban lovet å gjenopprette stabilitet i landet, men sliter både med internasjonale sanksjoner og blodige angrep fra ekstremistgruppen IS-K. I slutten av oktober advarte flere hjelpeorganisasjoner om at 22 millioner afghanere vil lide under akutt matmangel denne vinteren.

– Afghanistan er nå i en av verdens verste humanitære kriser – hvis ikke den verste – og matsikkerheten har kollapset, sa David Beasley, sjef for Verdens matvareprogram (WFP).

Norske diplomater møtte i oktober representanter fra Taliban i Doha til samtaler om blant annet humanitær bistand til Afghanistan.

– Formålet var først og fremst å diskutere den kritiske humanitære situasjonen for det afghanske folk, og å snakke med dem om vår sterke bekymring for afghanske kvinner og jenters rett til utdannelse og arbeid, sa statssekretær Henrik Thune i Utenriksdepartementet til VG.

Norge varslet allerede i september at penger som opprinnelig skulle gått til langsiktig bistand i Afghanistan, var omprioritert til humanitær hjelp i landet. Pengene skal gå til FN-organisasjoner som driver hjelpearbeid i landet, samt Røde Kors, opplyste Solberg-regjeringen da i en uttalelse.

 

Frp-kritikk

Frp mener regjeringens avgjørelse er en fallitterklæring.

Fremskrittspartiet (Frp) mener avgjørelsen er en håndsrekning til Taliban – og at dette i et langsiktig perspektiv vil bygge opp under gruppas legitimitet.

– Selv om bistanden gis gjennom ulike organisasjoner og FN, vil effekten være at Taliban får en enklere jobb med å legitimere maktovertakelsen, sier utenrikspolitisk talsmann i Frp, Christian Tybring-Gjedde.

Han sier at Taliban vil kunne opprettholde sitt diktatur med penger fra Norge.

– Motstanden mot Taliban vil reduseres og terrororganisasjonen legitimeres og afghanske kvinner og liberale krefter i Afghanistan vil få en enda vanskeligere hverdag.

 

Vant til å jobbe under ulike regimer

Bistandsorganisasjonen Care mener derimot at nødhjelp gjennom internasjonale organisasjoner ikke handler om å legitimere parter.

– Care og andre hjelpeorganisasjoner er vant til å jobbe under ulike regimer og vårt oppdrag er å hjelpe mennesker i nød. Våre folk forteller om kvinner som blir voldtatt, jenter som blir giftet bort for at familien skal få en munn mindre å mette og om 6 millioner mennesker på flukt i eget land, uten klær og husly i møte med vinteren som kommer, sier generalsekretær i Care Norge, Kaj-Martin Georgsen til NTB.

– Å hjelpe mennesker som står i fare for å dø burde ikke vekke partipolitisk forargelse i verdens beste land å bo i, sier generalsekretæren.

Publisert: 10.11.2021 22.49.51 Sist oppdatert: 11.11.2021 07.22.19