AA/ABACA / Abaca / NTB  Covid 19, Epidemic, Virus, Epidemics, Illness / Disability, Coronavirus, Covid-19, Corona virus, Epidemy, Pandemic, Coronavirus 2019-nCoV, Coronavirus Covid-19

Etter tre tiår med borgerkrig, tar nasjonale og lokale institusjoner i Somalia nå form, ifølge UDs nye strateginotat: «En omfattende reformagenda innen økonomi, sikkerhet, demokrati og sosiale tjenester» har gitt gode resultater, heter det fra UD. Bildet er fra et marked i Mogadishu. Foto: Sadak Mohamed / Anadolu / Abaca / NTB

UDs Somalia-strategi var hemmelig – den nye «gaper over for mye»

CMI-forsker Elling Tjønneland savner en tydeligere prioritering i Norges nye Somalia-strategi, men sier det er bra at UD vil fortsette arbeidet med å styrke det somaliske statsapparatet.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 04.03.2021 07.19.53

Med seks «strategiske» mål, ti innsatsområder og Somalias egne utviklingsplaner som utgangspunkt skal Norges nye Partnerlandsstrategi tjene som «et forutsigbart rammeverk» for Norges innsats i et av verdens minst utviklede land.

Målet er gode bistandsresultater. Men Elling Tjønneland ved Chr. Michelsens Institutt (CMI) mener strategien gaper over for mye.

– En mer effektiv bistand krever ikke bare bevilgninger til gode formål, men også kapasitet og ressurser til å følge opp og justere retning. Det er slående at strategien favner så mange temaer, og noen av disse er vel egentlig mest en oppsummering av hva man har bevilget penger til de siste årene. Jeg savner en handlingsplan som prioriterer bedre, sier Tjønneland til Bistandsaktuelt.

 

– En norsk innenrikspolitisk prioritering

Seniorforskeren ved CMI var i fjor del av teamet som evaluerte norsk Somalia-bistand for perioden 2012 – 2020. Som Bistandsaktuelt den gang omtalte, fremhevet evalueringen at den forrige norske somaliastrategien (2016 – 2018) var unntatt offentlighet, og at manglende åpenhet har bidratt til rykter og misforståelser – der Norge ikke alltid er sett som en nøytral partner.

Bistandsaktuelt ba i fjor om innsyn i «den gamle» strategien – og fikk det, etter at den nye ble offentliggjort – men det er ikke umiddelbart intuitivt hvorfor den ble hemmeligholdt. Bistandsaktuelt sender Tjønneland «den gamle strategien», slik at han kan sammenligne de to, men heller ikke han kan forklare hemmeligholdet.

Tjønneland sier det er vanskelig å se at den nye strategien inneholder noe nytt.

– Den viktigste forskjellen er nok at det er hele seks strategiske mål i den nye, mens det kun var tre i den gamle. Også inneholder den kanskje en sterkere understrekning av risikoen ved å engasjere seg i Somalia, der de interne konfliktene tydeliggjøres. I tillegg er det interessant at strategien vektlegger en ny satsing på det norsk-somaliske diasporamiljøet, sier CMI-forskeren.

Elling Tjønneland tror norsk-somaliere kan spille en viktig rolle for utviklingen i Somalia, men han er overrasket over at UDs nye strateginotat også påpeker at somaliere som ikke har rett til opphold i Norge skal returneres. Han fremholder at norske myndigheter de siste årene har brukt store summer, i både bistands- og justisbudsjettet, på kapasitetsbygging av somaliske immigrasjonsmyndigheter.

– Dette er en norsk innenrikspolitisk prioritering. Somaliske myndigheter ville neppe prioritert slik, om de fikk mene noe om innrettingen av norsk bistand.

 

«Har gitt resultater»

Norge har hatt et humanitært engasjement i Somalia siden slutten av 1970-tallet, men de siste årene har mye av støtten gått til kapasitetsbygging av et nytt statsapparat i Mogadishu. Og Norge har brukt relativt mye penger:

Det siste tiåret har Somalia mottatt fire milliarder bistandskroner.

«Fra et tilnærmet nullpunkt etter tre tiår med borgerkrig, tar nasjonale og lokale institusjoner nå form», heter det fra departementet som påpeker at politiske konflikter «i hovedsak» løses uten vold, at valget i 2017 var fredelig, samt at regjeringen har iverksatt omfattende reformer – som har gitt resultater.

Men utfordringene er fortsatt betydelige, fastslås det i strategien: «Somalia har en svak stat med begrenset kapasitet til å ivareta sikkerhet» og folks grunnleggende behov. Elling Tjønneland sier humanitær bistand fortsatt vil bli viktig.

– Den norske støtten til kapasitetsbygging av sentralregjeringen har vært avgjørende for å få på plass finansforvaltning og for mobilisering av andre givere. Nå videreføres Special Financing Facility av Verdensbanken, men det er bra UD fortsatt vil arbeide med å styrke statsapparatet.

 

– Sterk sentralmakt løser ikke konflikter

Koronaviruset vil komme til å påvirke Norges utviklingssamarbeid, der «betydelige bistandsmidler allerede flyttet» på for å demme opp for de negative konsekvensene av pandemien, heter det i strategien som også fremhever at innsatsen for fred og forsoning mellom sentralregjeringen og medlemsstatene skal styrkes. CMI-forsker Tjønneland mener dette kan bli krevende.

– For det er ikke bare lett å støtte sentralregjeringen i et konfliktherjet land. Mange av AUs styrker fra Etiopia er trukket ut, så det er grunn til å tro at Den afrikanske unionens fredsstyrke i Somalia er svekket som følge av situasjonen i Etiopia. Utviklingen i flere av føderasjonens medlemsstater, konflikten med al-Shabaab og regionale konflikter kan få store følger. Og mange av disse konfliktene vil ikke løses med en sterk sentralmakt – snarere tvert imot, det kan bidra til økt konflikt.

Tjønneland mener derfor det blir viktig at det norske engasjementet nå fokuserer både på å bygge kapasitet i medlemsstatene og at det skapes tillitt mellom ulike myndighetsnivåer.

– Det har det internasjonale samfunnet og Norge i liten grad lyktes med. I tillegg trengs et sterkt sivilsamfunn der ressurspersoner får viktigere roller enn hva de får som lokalt ansatte for internasjonale organisasjoner, sier Tjønneland.

 

UD: Vil «styrke kontekstforståelsen»

Det har ikke lyktes Bistandsaktuelt å få et intervju med noen fra politisk ledelse om den nye strategien, men Bistandsaktuelt har spurt statssekreær Aksel Jakobsen (KrF) om norske myndigheter «gaper over for mye», slik CMI-forsker Tjønneland mener. Statssekretæren fremhever i et epost-svar at Norge om kort tid skal opprette et ambassadekontor i Mogadishu for «å styrke kontekstforståelsen».

– Permanent tilstedeværelse gjør at vi bedre kan vurdere risiko knyttet til det norske engasjementet og følge den politiske utviklingen tettere, sier Jakobsen.

Etter gjentatte henvendelser har Bistandsaktuelt nå fått innsyn i «den gamle» strategien», så vi spør Jakobsen hvorfor 2015-strategien var hemmelig.

– Det var en beslutning som ble tatt ut fra kontekst og forutsetninger på det tidspunkt, sier Jakobsen.

For vel ti år siden var det en nysatsing på «diaspora-miljøet» i norsk bistand, der det ble fremhevet at innvandrere «representerer ressursmiljøer som i for liten grad har vært utnyttet i norsk utviklingspolitikk». For mange diasporaorganisasjoner ble møtet med norsk forvaltning likevel brutalt, og satsingen er kraftig nedskalert.

 

Ny diasporasatsing?

I UDs nye strategi løftes diaspora igjen fram som en ressurs. Bistandsaktuelt spør om UD nå ønsker å inngå nye prosjektavtaler med norsk-somaliere.

– Den somaliske diasporaen er ofte tett knyttet til hjemlandet, har god oversikt over situasjonen i forskjellige regioner og kan bistå med nyttige kontakter. Vi ser nytten av å få deres perspektiver på utviklingen i landet, sier Jakobsen og påpeker at norsk-somaliere ser situasjonen i Somalia «i et litt annet lys enn det vi gjør».

– Diasporaen har også stor betydning for utviklingen, da de bidrar både med finansielle ressurser og kompetanse inn i det somaliske samfunn. Vi tror gjensidig kontakt er viktig for å lykkes med den nye strategien.

Det fremheves at sysselsetting og fagopplæring av ungdom skal prioriteres. Norsk diaspora har lenge ytret ønske om å bli inkludert i satsingen på næringsutvikling – vil de kunne bli en viktig næringslivspartner framover?

– Vi har gode erfaringer med det pågående diasporaengasjementet gjennom Norfund. Vi ser også at diaspora bidrar med betydelig faglige bidrag og kompetanse til bygging av landet i ulike sektorer. Det er også mulig å søke om støtte gjennom Norads ordninger for næringslivsengasjement, sier Jakobsen.

Mange av konfliktene i Somalia vil ikke løses med en sterk sentralmakt

Elling Tjønneland, senioforsker ved Chr. Michelsens Institutt

Permanent tilstedeværelse gjør at vi kan følge den politiske utviklingen tettere

Aksel Jakobsen, statssekretær i UD

Dette er de strategiske målene for norsk Somalia-innsats:

1: Bidra til å bedre somaliske myndigheters evne til å gi befolkningen sikkerhet, stabilitet og grunnleggende tjenester.

Sentrale virkemidler her er en forsterket stabiliseringsinnsats gjennom langsiktig kapasitetsbygging av nasjonale og lokale myndigheter. Det pekes også på at synlige tiltak som gir rask effekt, og som fremmer myndigheters legitimitet, er et viktig virkemiddel.

2: Bidra til at Somalia kan vise til bedret styresett og ansvarlige myndighetsinstitusjoner

Dette skal gjøres ved å støtte tiltak innen inkluderende politikk, f.eks. grunnlovsrevisjon, parlamentarisk styre og utvikling av føderale medlemsstater og distriktsmyndigheter, samt tiltak som gjør Somalia i stand til å etterleve sine menneskerettighetsforpliktelser. Det trekkes også fram at samarbeid om migrasjon gjennom multilaterale og bilaterale kanaler for å styrke somaliske myndigheters muligheter til å håndtere migrasjon og retur.

3: Bidra til at Somalia får en inkluderende økonomisk vekst

Det fremheves at økt sysselsetting blant ungdom og kvinner er viktig, men også at det er behov for en styrket forvaltning av naturressurser og offentlig finanser, med fokus på skatteinntekter. Dette skal gjøres ved å støtte til økonomiske reformer og stabilisering. Olje for Utvikling og investeringer via Norfund trekkes fram som viktige tiltak.

4: Bidra til forsoning, der voldelig ekstremisme og organisert kriminalitet får mindre fotfeste.

Dette skal gjøres ved å støtte inkluderende politikk og å bidra til å forebygge og bekjempe voldelig ekstremisme og organisert kriminalitet gjennom ulike initiativ.

5: Bidra til at kvinners deltakelse i nasjonale og lokale styringsprosesser økes, og at forekomsten av seksuell og kjønnsbasert vold reduseres.

I tillegg til å støtte SGBV-tiltak ønsker Norge med denne bistanden å være en pådriver og sentral dialogpartner for likestilling og kvinners medbestemmelse.

6: Bidra til en humanitær respons som forebygge nye kriser og irregulær migrasjon.

Dette skal gjøres gjennom en helhetlig tilnærming til både humanitær og langsiktig utvikling, med varige løsninger som kan gi befolkingen bedre levekår der de bor.

  • Les hele den nye norske Somaliastrategien her.

Publisert: 04.03.2021 07.19.53 Sist oppdatert: 04.03.2021 07.19.53