– Norge står sammen med FNs spesialrepresentant Pramila Patten og ber alle parter forplikte seg til null-toleranse for seksualisert og kjønnsbasert vold, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H). Foto: Hanna Kristin Hjardar / VG / NTB

 

UD: Bekymring over sex-overgrep i Tigray, endringer i bistand kan komme

Norge uttrykker bekymring for sivilbefolkningen i den krigsrammede Tigray-regionen i Etiopia, der internasjonale aktører lenge er blitt nektet adgang. - Vi oppfordrer innstendig alle parter om å respektere internasjonal humanitærrett ved å sørge for trygg og uhindret humanitær tilgang til alle som er rammet, samt beskyttelse av sivilbefolkningen, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Utenriksministeren sier at Norge tar rapportene fra Etiopia om brudd på internasjonal humanitærrett og menneskerettighetene svært alvorlig.

– Vi har gitt uttrykk for disse bekymringene, inkludert begrensninger i ytringsfrihet og påstander om forfølgelse av personer basert på etnisitet, overfor etiopiske myndigheter og i samtaler med andre aktører, sier hun i en uttalelse sendt per e-post.

I en pressemelding fredag ga Søreide uttrykk for bekymring over flere rapporter om bruk av seksualisert og kjønnsbasert  vold i Tigray-krigen. I uttalelsen sies det ikke noe hvem som har skyld i overgrepene.

– Norge står sammen med FNs spesialrepresentant Pramila Patten og ber alle parter forplikte seg til null-toleranse for seksualisert og kjønnsbasert vold, sier utenriksministeren.

 

FN: Soldater begår sex-overgrep

FNs spesialrepresentant for seksuell vold i konflikt har rapportert om en rekke voldtekter i regionhovedstaden Mekele. I tillegg er det rapporter om at kvinner har blitt tvunget av «militære elementer» til å ha sex i bytte mot basisvarer. Pratten har også krevd en uavhengig gransking av voldtektsanklagene.

Rapportene FN har mottatt om voldtekter stemmer overens med uttalelser innbyggere i Mekele nylig har gitt til Bistandsaktuelt. Her er det etiopiske regjeringsstyrker som får skylden for overgrepene.

Les mer: Etiopia: Sivile i Tigray klager på overgrep fra soldater

Det er etiopiske regjeringsstyrker som de siste ukene har hatt kontroll over Mekele. Den etiopiske regjeringen har foreløpig ikke besvart anklagene om voldtekter i byen.

 

Brudd må dokumenteres

Søreide vektlegger samtidig i uttalelsen til Bistandsaktuelt at eventuelle brudd på humanitærretten, menneskerettighetene og flyktningkonvensjonen må dokumenteres og verifiseres for å muliggjøre straffeforfølgelse i fremtiden. 

Norge bidro i fjor med 27 millioner kroner til konflikt-responsen, både i Tigray og til flyktningene i Øst-Sudan, og det vurderes ytterligere humanitær støtte øremerket Tigray, opplyser UD.

Den samlede bistanden til Etiopia var på om lag 700 millioner kroner i 2019, hvorav 39 prosent gikk gjennom myndighetene. Miljø- og energi og utdanning var de to største sektorene. I fjor var bistanden på omlag 800 millioner kroner.

Det sies foreløpig ikke noe om mulige kutt i norsk bistand som en mulig sanksjon mot Etiopia. EU bebudet nylig at man kutter budsjettstøtten til Etiopia. Budsjettstøtte er en type friere bistand til landets statsbudsjett, der landet står fritt til å prioritere i tråd med signaler gitt i dialog med giveren. Norge yter imidlertid ikke budsjettstøtte til Etiopia eller andre land i Afrika.

 

Norge gjennomgår bistandsporteføljen

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) sier likevel i en e-post at Norge «nå gjennomgår bistandsporteføjen» og vurderer behov for endring.

– Vi vet at sårbare grupper blir enda mer utsatt i konfliktsituasjoner og er også bekymret for de langsiktige konsekvensene av konflikten i Tigray. Vi gjennomgår nå bistandsporteføljen for å vurdere behovet for endring. Det er viktig for oss å sikre gode prosjekter som når frem der de trengs mest, sier Ulstein i e-posten.

Han påpeker samtidig at norske samarbeidspartnere i Etiopia har gode tiltak for risikovurdering, resultatrapportering og evaluering.

 

EU har gått hardt ut mot Etiopia

EU-kommisjonens utenriks- og sikkerhetspolitiske leder Josep Borrell skrev nylig et krast innlegg et krast innlegg med kritikk av Etiopias regjering på EU-kommisjonens hjemmesider. Der viser han til at situasjonen for sivilbefolkningen i Tigray er desperat og at konflikten virker destabiliserende både internt i Etiopia og i hele regionen. Samtidig har humanitære hjelpeorganisasjoner svært begrenset tilgang til de fleste deler av regionen.

«Jeg har overbrakt et klart budskap til det etiopiske lederskapet: vi er klare for å hjelpe, men med mindre humanitære aktører får tilgang, kan ikke EU utbetale planlagt budsjettstøtte til den etiopiske regjeringen.» skriver han.

«Situasjonen på bakken utvikler seg langt ut over en rent intern operasjon for å opprette ro og orden. Vi mottar troverdige rapporter om etnisk basert vold, drap, omfattende plyndring, voldtekter, tvangsretur av flyktninger og mulige krigsforbrytelser.»

 

– Lev opp til nobelprisens idealer

Borrell uttrykker samtidig sterk bekymring for at uroen og krigshandlingene i Etiopia skal virke destabiliserende på hele regionen. Blant annet påpeker han at eritreiske styrker har vært involvert i kampene, mens en etiopisk militær stabiliseringsstyrke har trukket seg ut av Somalia. Samtidig har mange tigrayere flyktet til nabolandet Sudan.

«For bare et år siden, i oktober 2019, ble Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali tildelt Nobels fredspris. Dette var en anerkjennelse for hans tydelige forsøk på å skape fred, særlig i forhold til nabolandet Eritrea, og for å skape fred og forsoning i landet og i øst og nordøstlige afrikanske regioner. I dag trenger verden at Etiopias statsminister og hans regjering lever opp til denne prestisjetunge anerkjennelse – ved å gjøre alt som kreves for å få lutt på konflikten», skriver Borrell.

Publisert: 26.01.2021 19.10.07 Sist oppdatert: 26.01.2021 19.10.07