Storbritannias statsminister Boris Johnson (t.v.), Kongos president Felix Tshisekedi og USAs president Joe Biden (t.h.) på høynivåmøtet om skog i Glasgow 2. november. Også statsminister Jonas Gahr Støre var til stede her. Foto: Erin Schaff / The New York Times / AP / Pool / NTB

Norsk diplomatisk seier for å redde regnskog – uviss effekt

Nye internasjonale forsøk på å redde regnskog er en seier for norsk diplomati, ifølge forsker. Men om tiltakene vil lykkes, er høyst usikkert.

 

På klimatoppmøtet i Glasgow ble tirsdag 2. november omtalt som « den store skogdagen».

USAs president Joe Biden, Storbritannias statsminister Boris Johnson, den britiske tronarvingen prins Charles og Jeff Bezos, en av verdens rikeste menn, var med på et eget høynivåmøte om skog.

– USA vil lede ved å sette et eksempel hjemme og ved å støtte andre Skogland og utviklingsland, lovet Biden.

Også statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) var til stede på høynivåmøtet om vern av skog. – Dette er helt avgjørende viktig, sa han til NTB.

 

– En supermakt

Over 130 land lovet i Glasgow å arbeide for å stanse avskoging innen 2030. En mindre gruppe land – blant dem Norge – skal bruke over 100 milliarder kroner på dette arbeidet fram til 2025.

Målet er både å kutte klimautslipp og bevare natur. Avskoging fører til store utslipp av klimagassen CO2.

Av den grunn har Norge jobbet for å bevare regnskog helt siden 2007, da daværende statsminister Jens Stoltenberg lanserte det norske klima- og skogprosjektet. Utgangspunktet var at Norge skulle bruke 3 milliarder kroner på satsingen per år.

– Norge er supermakten på dette området, sier Arild Angelsen, professor ved Handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Han legger til at Norge spiller en viktig rolle i «nesten alt som skjer» innen internasjonale forsøk på vern av regnskog.

 

Leaf Coalition

Angelsen viser til anslag som tyder på at norske myndigheter står for om lag halvparten av de internasjonale midlene som brukes på skogbevaring i u-land.

Men i løpet av det siste året er flere rike land kommet høyere på banen. Ikke minst har USA lovet å satse på vern av skog.

I vår lanserte USA, Storbritannia og Norge et nytt skog-initiativ som kalles Leaf Coalition. Dette skjedde på klimatoppmøtet til president Joe Biden.

– For første gang går selskaper og land sammen om å sikre storskala finansiering til tropiske skogland som vil bevare sine skoger, sa daværende statsminister Erna Solberg (H).

USAs klimautsending John Kerry kalte prosjektet et banebrytende eksempel på samarbeidet som trengs for å bekjempe klimakrisen.

 

– En lang kamp

Utviklingen det siste året betyr at Norge er kommet nærmere et viktig mål med den norske skogsatsingen helt siden 2007: At også andre rike land skal bidra.

– Det har vært en lang kamp. Derfor har en med jevne mellomrom lansert nye initiativer, for å få andre land til å legge penger på bordet, sier Angelsen til NTB.

Han påpeker at veldig mange land har sluttet seg til den nye erklæringen som ble presentert i Glasgow.

– Dette er en diplomatisk seier for Norge, sier professoren.

Angelsen viser til at Norge aktivt har forsøkt å øke USAs interesse for skogbevaring. Norge har jobbet direkte opp mot USAs regjering og også gitt penger til amerikanske tankesmier som prøver å fremme denne typen tiltak.

 

Canada og Russland

I tillegg til USA, EU-land og store regnskogland har også Canada og Russland sluttet seg til erklæringen fra Glasgow. Dette er land med enorme områder med barskog, som de siste årene er blitt rammet av store skogbranner som er blitt knyttet til klimaendringene.

Men selv om også nordområdene nå trekkes med, er det tropiske utviklingsland som står i fokus i de internasjonale forsøkene på skogvern. Hovedprinsippet er at land får betalt for å bevare regnskog som ellers ville blitt hogd.

I Brasil er satellitter brukt til å overvåke hvilke skogsområder som faktisk blir stående, og hva som hogges. For å kunne øke betalingene til regnskogland som samarbeider, er det et sterkt ønske om å få med store private selskaper som givere.

Imidlertid er det utfordrende å vite i hvilken grad innsatsen har effekt. I Brasil var avskogingen synkende i en årrekke – men om Norges milliardutbetalinger var en av årsakene, er det delte meninger om.

I dag sitter president Jair Bolsonaro ved makten i Brasil, og avskogingen er igjen økende. Skogsamarbeidet med Norge er lagt på is.

 

Kraftig økning

Ser man all tropisk skog under ett, er det tydelig at forsøkene så langt ikke har ført fram. Også i 2014 kom en internasjonal erklæring om skogvern, og målet den gang var å halvere tapet av naturskog innen 2020.

Fasiten i fjor var i stedet en økning på 44 prosent for tropisk skog, ifølge Angelsen. Han mener det er vanskelig å si om årets erklæring vil ha bedre effekt.

På noen måter er innsatsen nå åpenbart kraftigere. Mer penger er lagt på bordet, selv om Angelsen sier det er noe uklart hvor mye som er «friske penger» som ikke er lovet tidligere.

I tillegg er planen nå at banker og andre finansinstitusjoner skal stille krav om skogbevaring til aktører som ønsker lån.

Et element som ikke er med, er nye krav til varer som eksporteres fra regnskogland. Angelsen tror slike krav kunne fått stor betydning.

 

Publisert: 09.11.2021 14.25.07 Sist oppdatert: 09.11.2021 14.25.07
Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.