I flere land har det vært protester mot økonomisk nedgangstider - her fra Libanon. Foto: NTB

Norsk Folkehjelp: Regjeringen gjør lite for å bekjempe ulikheter skap av pandemien

– Utviklingsminister Dag Inge Ulstein har lagt mye innsats og prestisje i støtte til det internasjonale vaksinesamarbeidet Covax. Samtidig har den norske regjeringen gjort lite i for å demme opp for pandemiens ulikhetsskapende effekter, sier Norsk Folkehjelps generalsekretær, Henriette Westhrin. I dag lanserer Folkehjelpen rapporten «Ulikhetspandemien».

Henriette Westhrin mener at global ulikhet i liten grad har vært på agendaen under Erna Solbergs regjeringsperiode. Hun sier internasjonalt utviklingsarbeid er satt flere år tilbake på grunn av økende forskjeller.

– Norge snakker om de fattigste og mest sårbare, men lite om global rettferdighet og ulikhet. Her skiller Norge seg ut fra våre naboland Sverige og Danmark, som har satt dette mer på agendaen, sier Henriette Westhrin.

– Det holder ikke bare å si at man vil løfte de fattigste. Man må bekjempe korrupsjon og man må ta fra toppen for å løfte de som er på bunnen. Man må både utfordre hvordan fordelingen er innad i land og i tillegg ta opp fordeling mellom land. 

Westhrin peker på at mange fattige lever i mellominntektsland.

– Vi må støtte aktører som vil endre fordelingen innad i land selv om provoserende for eliten i landene, sier hun.

 

Ny rapport om pandemien

I dag lanserer Norsk Folkehjelp og tankesmien Agenda rapporten «Ulikhetspandemien. Økonomisk og sosial ulikhet i verden under korona.» Rapporten er en sammenstilling av forskning med historier fra Folkehjelpas partnere i mer enn tjue land.

– Det vi ser er at covid-19-krisen er en ulikhetskrise. Flere blir fattige, sulter, tar opp gjeld, får ikke tilgang på helsetjenester og det er en menneskerettighetskrise. Mange regimer verden over bruker pandemien som et påskudd til å stramme inn på muligheten til å organisere seg. Trender vi så før pandemien, er blitt forsterket gjennom pandemien, sier Henriette Westhrin til Bistandsaktuelt.

Henriette Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp, mener global ulikhet i liten grad har vært på den norske regjeringens agenda. Foto: Erik Sundt /Norsk Folkhjelp

Rapporten viser at fattige i større grad blir rammet av covid-19, både direkte og indirekte. Både fordi flere fattige blir syke, og fordi de i større grad mister jobben på grunn av nedstengninger.

I rapporten står det: «Dødeligheten er høyere blant dem med lavest sosioøkonomisk status. Likevel har viktigheten av å redusere sosial ulikhet i liten grad vært en del av internasjonale diskusjoner eller planer om pandemibekjempelse.»

 

Smitter ikke likt

Det beskrives hvordan det ikke er slik man kanskje kunne tro, at viruset smitter likt på tvers av grupper, klasse eller land. I tillegg slår de sosiale og økonomiske konsekvensene av krisen skjevt ut.  «Vi er i den samme stormen, men vi er ikke alle i samme båt.»

– Det nytter ikke å be folk som bor trangt i slummen om å holde «to-meteren». Og mange steder hadde ikke folk tilgang på rent vann i utgangspunktet.

Westhrin forteller at Folkehjelpen flere steder har delt ut såpe og sanitærutstyr.

– Men det folk aller helst vil ha er penger og mat. Folk er mye mer redd for å sulte enn å få covid-19. Mange steder blir folk tvunget til å bryte reglene for å skaffe mat. De må ut i gatene og selge varer eller på bygningsplassene å jobbe. Og mange går uten munnbind. Har du ikke penger til mat, har du hvert fall ikke penger til munnbind.

 

Viktig med et godt offentlig helsevesen

Westhrin sier at pandemien har vist hvor viktig det er med gode offentlige helsetjenester og stanse privatiseringsiveren.

 – Markedet kan ikke løse helsekrisen som kommer kjølvannet av covid-19. Mange land opplever overkapasitet på private sykehus. Men prisen er så høy at folk bare kan drømme om komme dit. Offentlige sykehus derimot er sprengt og mangler medisiner, oksygen, utstyr og helsepersonell for å gi god behandling. I enkelte afrikanske land koster en flaske oksygen mer enn to månedslønner det. Og den enkelte må betale selv for å få tilgang på oksygen.

Henriette Westhrin mener det har vært et voldsomt fokus på jobbskaping i norsk utviklingspolitikk, og at dette er ikke fulgt opp av fokus på fordelingspolitikk.

– Det er ikke nok å ha en arbeidsplass å gå til, man må også ha en lønn å leve av. Antall arbeidende fattige øker med pandemien. De tjener så lite at de er definert som fattige.

 

Uformell sektor sterkt rammet

– Ikke bare er de fattige blitt fattigere, men flere er blitt fattigere. Dette skyldes i stor grad at den uformelle økonomien har lidd mye under nedstengningene. I fattige land arbeider 90 prosent av dem som er i arbeid i uformell sektor, sier hun. Dette kan være gateselgere, hushjelper eller søppelplukkere.

– I tillegg har pandemien gått hardt utover migrantarbeiderne. Mange har måttet dra hjem til opprinnelseslandet. Hvis de fortsatt har vært i jobb har mengden arbeid blitt redusert betraktelig. Dermed er de både blitt fattigere selv og får sendt mindre penger hjem.

Norsk Folkehjelps generalsekretær trekker fram at flere land har satt i verk økonomiske hjelpepakker. Men ofte har de ekstraordinære satsningene ikke nådd fram til de som trenger det mest, men i stedet blitt brukt av eliten til å berike seg ytterligere.

– I rike land har vi sett at pandemien har betydd en gjenreisning av staten. Man har sett at statlige virkemidler har vært helt nødvendige. Man har gitt støtte til næringslivet og kontantstøtte til enkeltmennesker og man har hatt gode offentlige tjenester og velferdstjenester som alle har hatt samme tilgang til uavhengig av inntekt. Dette er jo totalt fraværende i mange fattige land.

 

De ekstremt rike er blitt rikere

Rapporten peker på at samtidig som flere har blitt fattige, har børsene i verden gått så det suser. Mange av de som allerede var ekstremt rike har blitt enda rikere det siste året. Hele 86 prosent av de aller rikeste i verden er rikere i dag enn de var før pandemien.

I utviklingsland finnes også rike eliter som har skodd seg på krisen, mange av dem med tette bånd til myndighetene. En utfordring er også at de som sitter med eierskap i større selskaper ofte har tett kontakt med, eller rett og slett er en del av den politiske eliten. En pandemi er i sin natur svært godt egnet til å utnyttes økonomisk for de som har mulighet til det. Avgjørelser må tas raskt, hjørner kan kuttes og regelverk forbigås. Store kontrakter kan gis uten at disse konkurranseutsettes eller blir gjenstand for normale kontrollrutiner. I Kambodsja, for eksempel, har hotelleiere skodd seg på avtaler med myndighetene om karantenehotell.

Verdensbanken anslår at antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom, målt ved den internasjonale fattigdomsgrensen på 1,90 dollar om dagen, vil kunne øke med mellom 85 og 115 millioner flere mennesker i 2021. Andre mener det kan bli så mange som 400 millioner flere ekstremt fattige, som følge av pandemien. Det er første gang på over 20 år at verden får en økning i antall ekstremt fattige.

 

Fire anbefalinger

Rapporten fra Norsk Folkehjelp og Agenda kommer med fire anbefalinger om hvordan norsk utviklingspolitikk må innrettes for å bekjempe den økte ulikheten:

 

  1. Støtte offentlige og universelle velferdsordninger for alle.

Pandemien har vist hvor viktig det er at folk har tilgang til et velfungerende og gratis helsesystem. Norge bør derfor innrette mer av vår støtte til helse og utdanning mot å bistå landene i å bygge offentlig tilgjengelig systemer av god kvalitet. Vi må også satse mer på bistand til universelle kontantoverføringsprogrammer som arbeidsledighets- eller barnetrygd. Ordninger som har en spesielt positiv virkning på fattigdom.

 

  1. Øke støtten til sivilsamfunn og fagbevegelse.

Norge må øke bevilgningene til egenorganiserte organisasjoner, som menneskerettighetsorganisasjoner og fagbevegelse som utfordrer maktkonsentrasjon. Spesielt viktig er lokale sivilsamfunnsaktører som jobber for demokratiske rettigheter, åpenhet om offentlige budsjetter, og som kjemper mot korrupsjon og ulovlig kapitalflukt. Vi vet at fagbevegelsen er effektive i kampen mot slaveliknende arbeidsforhold og et anstendig arbeidsliv.

 

  1. Rettferdig finansiering.

For at utviklingsland skal komme seg så fort som mulig på fote igjen etter pandemien må egne inntekter økes og fordeles. Norge bør øke innsatsen både i bistandsprogrammet Skatt for utvikling og i kampen mot kapitalflukt og skatteparadis. I tillegg må gjeld slettes og Norge må ta initiativ til å få på plass et permanent system for å løse statlige gjeldskriser på en ryddig og regelbunden måte.

 

  1. Styrket internasjonalt samarbeid om vaksiner

Pandemien er en mulighet for å gjøre nødvendige endringer innen global helse og vaksineutvikling. Norge bør kreve mer åpenhet fra legemiddelselskapene, og kreve rettferdig prissetting og overføring av teknologi til land i sør. Den internasjonale organiseringen av vaksiner må gjøres på en bedre og mer koordinert måte enn i dag. Og Norge bør gjøre som SV og Senterpartiet har foreslått på Stortinget: innta en brobyggerrolle i WTO for å endre det internasjonale patentregelverket for vaksiner.

 

Publisert: 13.04.2021 09.10.13 Sist oppdatert: 13.04.2021 09.10.13