Meieriselskapet Dendairy anklages for å være delaktig i bortvisningen av 12.000 personer fra deres tradisjonelle landområder sørøst i Zimbabwe. Foto: Jan Speed

Norsk-støttet meieri i jordstrid i Zimbabwe, småbønder mister bruksrett

Dendairy, et meieri i Zimbabwe der Norad og skandinaviske investorer har vært aktører, er blitt trukket inn i en kamp om et stort jordbruksområde. Et offentlig vedtak fratar 12.000 svarte småbønder bruksrett til store landområder sørøst i landet. Den hvite storbonden og hovedeieren av Dendairy skal angivelig bruke området til å dyrke dyrefor. Det hevdes at presidenten selv har bidratt til vedtaket.

Kritikken hagler på sosiale medier mot president Emmerson Mnangagwa. Ifølge kritikerne skal han ha hjulpet sin hvite «venn» Darren Coetzee til å overta store jordområder. Områdene ligger sør for byen Chiredzi i Chilonga-området i Masvingo-provinsen.

Coetzee er hovedeier av meieriet Dendairy i byen Kwekwe i Midlandsprovinsen. Han driver en gård med 2000 melkekyr. Byen Kwekwe inngår også i valgdistriktet til presidenten.

Det skandinaviske fondet Spear Capital, etablert av norske Christian Victor Bernau og svenske Martin Søderberg, kjøpte seg inn i Dendairy for seks år siden (med en aksjeandel på 27 prosent).

Det statlige investeringsfondet Norfund har i ettertid investert i et annet fond som Spear Capital bruker til å investere i det sørlige Afrika, men ikke i meieriet. I forbindelse med opprustingen av Dendairy og styrkingen av melkeindustrien i Zimbabwe har Norad tidligere støttet Dendairy med 750 000 kroner til en lokal jordbruksskole, (opplæring av lokale bønder i meieriproduksjon), pluss 280 000 kroner til en forundersøkelse.

 

Betent spørsmål

Eiendomsretten til jord er svært politisk betent i Zimbabwe. Da opposisjonspartiet vokste, og økonomien haltet utover 1990-tallet spilte daværende president Robert Mugabe på den store folkelige frustrasjonen om at hvite fortsatt eide de beste landområdene. Det ble åpnet for en jordreform med tvangsovertagelse av storgårder eid av hvite.

Noen av gårdene ble delt opp og fordelt til fattige småbønder, mens mange av de beste havnet hos generaler og partitopper. Mnangagwa selv skal ha overtatt mais-jordene til hvite familier som ble drevet bort.

Hvilket motiv har president Emmerson Mnangagwa? Vil han støtte melkeproduksjon i eget valgdistrikt eller har presidentfamilien interesse av mineralene i området? Foto: Jan Speed

Men under disse jordokkupasjonene ble Coetzee-gården beskyttet av Mnangagwa, og jordokkupanter ble i flere omganger bortvist fra gården. Mnangagwa, som tidligere har vært både general, forsvarssjef og visepresident har lenge vært opptatt av å utvikle meieri-industrien og melkeproduksjonen i sitt valgdistrikt.

 

Må forlate forfedrenes jord

De nye områdene som nå angivelig skal brukes av Dendairy til å dyrke dyrefor ligger et godt stykke unna Kwekwe, der meieriet ligger.

Minst 12.000 landsbybeboere er maktesløse tilskuere av at jorda som bestandig har tilhørt stammen, nå skal overtas av Dendairy. Regjeringen har gitt beskjed til småbønder om at bruksretten til 6000 hektar er blitt endret.

Landsbybeboer Amon Muhlwa (68) er en av de som når står uten jord. Han forstår ikke hvorfor de som bor i landbyen er fratatt jorda.

– Forestill deg hvordan det er å miste jorda som har vært forfedrenes. Det skjer bare fordi noen ønsker å hjelpe sin venn til [ dyrke gress for å fore sitt kveg, mens vi i landsbyen står overfor sult, sier Muhlwa til Bistandsaktuelt.

Men ropet om hjelp fra Chilonga-innbyggerne blir ikke hørt.

Kunngjøringen om overtagelsen av jorda til Chilonga-landsbyene kom i det offisielle Government Gazette. Kunngjøringen er gjort av July Moyo, ministeren for lokalstyre, urban og rural utvikling. Det ble henvist til del 10 av Communal Land Act og gir beskjed om at folk som bruker eller bor der må forlate området.

En tidligere statsråd som nå bor i eksil i Sør-Afrika, Saviour Kasukuwere, kaller overtagelsen av fellesjorda «en ny form for apartheid og adskilt utvikling som ikke hører hjemme i Zimbabwe. Hensynet til vanlige folk må være det primære». Han føyde deretter til: «investeringer må ta hensyn til folkets behov».

Forskningssenteret Masvingo Centre for Research and Development (MACRAD) stiller spørsmål om jordovertagelsen er lovlig:

– Statsrådene kan ikke kaste ut borgere uten en rettslig kjennelse. Del 16 av grunnloven stadfester at regjeringen må fremme og bevare kulturelle verdier og sedvane som styrker levekår og likhet blant zimbabwere, sier MACRAD i en uttalelse.

 

Dyrefor eller mineraler?

Etter den massive kritikken mot vedtaket ble det gjort noen endringer i den offentlige kunngjøringen. Nå står det at småbøndene må ut av området for at det skal etableres et omfattende irrigasjonsanlegg. Provinsguvernøren hevder samtidig at det bare er noen få personer som vil måtte forlate området, fordi småbøndene vil få i oppdrag å levere dyrefor til Dendairy.

Opposisjonsaktivister i partiet Movement for Democratic Change har nå oppfordret til boikott av Dendairy-produkter. Men boikotten vil neppe få særlig oppslutning ettersom meieriet er blant de få som fungerer i landet. Prisene er dessuten lavere enn på tilsvarende importerte varer fra Sør-Afrika.

Nettstedet The NewsHawks, som drives av journalisten Dumisani Muleya, skrev nylig at dyrking av dyrefor nok ikke er den reelle grunnen til at småbøndene nå drives bort fra området.

Lokale ledere viser til geologiske undersøkelser gjort både av regjeringen i 2019/20 og tidligere av diamantselskapet De Beers. Disse slår fast at det er store forekomster av ulike mineraler i området. Derfor spekuleres det i om det er dette president-familien nå er ute etter, og at dyrefor-prosjektet bare er et skalkeskjul.

Publisert: 17.03.2021 08.56.14 Sist oppdatert: 17.03.2021 08.56.14