Stringer . / Reuters / NTB

Taliban-soldater vokter inngangen til Hamid Karzai internsjonale flyplass etter at ekstremistgruppa tok makten i Afghanistans hovedstad søndag. Foto: Reuters / Str. / NTB

Norske organisasjoner blir i Afghanistan: – Taliban har forsikret om at vi er trygge

Mens norsk ambassadepersonell er evakuert fra Kabul og UD advarer norske borgere mot opphold i landet, akter norske organisasjoner å fortsette innsatsen i et Taliban-styrt Afghanistan. – Mindre konflikt kan gjøre hjelpearbeidet lettere, mener både Røde Kors og Afghanistankomiteen.

I går tok Taliban kontroll over Afghanistans hovedstad Kabul uten å møte motstand. Den totale og raske kollapsen til landets tidligere regjering kom overraskende på de aller fleste, noe til og med Taliban har gitt uttrykk for.

Situasjonen er nå svært uoversiktlig. De fleste vestlige land, med USA i spissen, har evakuert brorparten sine borgere. Mange afghanere gjør også alt de kan for å komme seg ut av landet, men det store flertallet blir selvfølgelig igjen.

Det samme gjør mange hjelpeorganisasjoner. Vi har snakket med Afghanistankomiteen, Leger uten Grenser og Røde Kors om hvordan de opplever situasjonen akkurat nå.

 

Afghanistankomiteen: – Bedre enn fryktet så langt

– Taliban har tatt kontakt med oss etter at de tok Kabul og sagt at de ønsker at vi skal fortsette vårt arbeid. De har også sagt at våre ansatte er trygge. Det er selvsagt lett å si, og det gjenstår å se om det stemmer, men foreløpig har dette gått langt bedre enn vi fryktet, sier Terje Watterdal på telefon fra Kabul.

Terje Watterdal er landdirektør for Afghanistankomiteen og er i Kabul nå. 

Da Afghanistankomiteens landdirektør og hans kollegaer dro på jobb i går morges ante de ingenting om at Taliban kom til å innta byen i løpet av dagen.

– Vi visste selvsagt at de var like i nærheten. Hvis man sammenligner med Oslo kan man si at Taliban var på Lysaker. Men likevel kom det veldig overraskende at det gikk så fort. Soldater og politi  i Kabul så hvilken vei dette bar. De la fra seg våpnene og tok av seg uniformene. Når det først skjedde var det nok mange som fryktet fullt anarki og som faktisk var fornøyd med at Taliban rykket inn i byen. I noen bydeler ble de ønsket velkommen med hvite flagg, i andre områder holdt folk seg bare inne, sier han.

Watterdal forteller at de fleste ansatte på Afghanistankomiteens Kabul-kontor dro hjem etter å ha jobbet halv dag i går. I dag holder organisasjonen stengt, men håper å åpne kontoret igjen førstkommende søndag.

– Vi vil begynne med de mannlige ansatte, fordi vi ikke vil utsette våre kvinnelige ansatte for fare når det er så uavklart hva Taliban mener de kan og ikke kan gjøre. Vi håper de kvinnelige ansatte vil komme tilbake på kontoret senere i uken, sier Watterdal.

Afghanistankomiteen jobber med helse, utdanning og matsikkerhet i ni provinser og har rundt 800 ansatte. Watterdal forteller at de for øyeblikket ikke er i stand til å jobbe som planlagt i flere provinser, men mye av arbeidet blir faktisk gjennomført også nå.

– Vi jobber videre med både helse, utdanning og matsikkerhet. Et eksempel: i Khost-provinsen, som ble tatt av Taliban i går, der er fysioterapistudentene på helsefagskolen vi støtter, tilbake på skolebenken i dag. Men det kommer til å bli utfordringer i forbindelse med jenter og kvinners utdanning. Da må vi prøve å skape forståelse hos Taliban for hvordan vi jobber og for våre prinsipper.

– Hvordan er sikkerheten utenfor Kabul?

– Det varierer jo. Men foreløpig har Taliban fulgt opp det de har sagt om at våre ansatte er trygge. For eksempel har det vært en del tyverier av biler, hærverk og ødeleggelser i Badakhshan, men her har vi sluppet unna med kun mindre episoder. I Badakhshan, Paktia, Ghazni og Kabul har Taliban sendt inn sine folk og sørget for bedre sikkerhet.

Watterdal understreker at mye er uklart og at ting kan endre seg raskt.

– Men hovedbildet er at det foreløpig har gått bedre enn fryktet. Det kan faktisk hende at en del ting blir lettere for hjelpeorganisasjoner nå, for eksempel transport og sikkerhet. Det vil i tilfelle være en stor besparelse. Samtidig vil nok en del ting blir vanskeligere også. For eksempel må vi muligens ansette en mahram, en mannlig «anstand» for hver kvinnelig ansatt. En som kan følge de rundt når de gjør jobben sin. Det er selvsagt både dyrt og tungvint.

Han understreker at det fortsatt er mulig å drive godt og viktig hjelpearbeid i Afghanistan.

– Det er enormt viktig at Norge og nordmenn fortsetter å støtte det afghanske folk med langsiktig bistand og humanitær hjelp. Vi har et ansvar etter flere tiår med norske soldater i landet, og behovene her er enorme, sier han.

 

Røde Kors: – En grei dialog med Taliban

– Vi planlegger for å fortsette hjelpearbeidet i Afghanistan. Røde Kors-bevegelsen har jobbet mer eller mindre uavbrutt i landet siden ´79, også under Taliban-styre – så det vil vi fortsette med også nå, sier Torben Bjørcke-Henriksen, seniorrådgiver for Asia i Røde Kors.

Han sier Røde Kors tidligere har hatt en god dialog med Taliban.

– Vi har jobbet i Taliban-kontrollerte områder før, og har en etablert og grei dialog. Det håper jeg vi kan fortsette med. Taliban har vært tydelig på at humanitær helsehjelp og utvikling av vannforsyningsprosjekter er ønskelig.

Torben Bjørcke-Henriksen, seniorrådgiver i Røde Kors.

Bjørcke-Henriksen sier Taliban ønsker grunnleggende tjenester til befolkningen.

– Vi baserer engasjementet videre på et samarbeid der vi kan levere de tjenestene vi har gjort frem til nå, med hovedfokus på helseprosjekter i alle landets provinser. Men vi får se hva de neste dagene bringer.

– Har dere fått noen signaler fra Taliban om mulighetene for et engasjement også etter maktovertagelsen?

– Nei det har vi ikke, sier Henriksen som forteller at Norges Røde Kors har fem ansatte i Kabul, en internasjonalt ansatt og fire lokalt ansatte.

– Det er naturlig nok en veldig krevende situasjon nå. Jeg snakket med vår stedlige representant i går. Akkurat nå er våre ansatte først og fremst opptatt av å passe på sin egen familie, sier Henriksen.

– Har dere vurdert evakuering?

– Situasjonen er jo kaotisk og våre ansatte er nok urolig for hva framtiden bringer. Men det er Ikke aktuelt å evakuere foreløpig, rett og slett fordi den humanitære situasjonen i landet gjør at vi prøver å opprettholde de aktivitetene vi driver, med helseklinikker og mobile helseteam som gir livreddende hjelp. Den beste måten å fortsette dette viktige arbeidet på, er å ha personell tilstede.

– Tenker dere at Talibans maktovertagelse vil føre til økte humanitære behov?

– Situasjonen var alvorlig fra før. Det er lite som tyder på at det blir bedre med det første. Det eneste lyspunktet akkurat nå, er at Afghanistan etter maktovertagelsen kan bli et mindre konfliktfylt land, sier Bjørcke-Henriksen.

Han påpeker at kamphandlinger har vært en av de store utfordringene for både sivilbefolkningen og for humanitære aktører.

– Mange har ikke kunnet oppsøke et sykehus uten å frykte for eget liv. Dersom situasjonen nå stabiliserer seg, vil det være positivt for det videre humanitære arbeidet. Håpet er at et lavere konfliktnivå, med færre kamphandlinger, vil gjøre det noe lettere å hjelpe. Afghanistan er rammet av tørke, covid og flom. Ikke minst er det stor matvaremangel. Men det er nok for tidlig å gjøre en konkret vurdering av de humanitære behovene. Det som er sikkert ert at det vil være store humanitære behov også fremover.

 

Leger uten grenser: – Mange frykter det som kommer

Yngvild Breivik har jobbet flere perioder for Leger uten grenser i Afghanistan, sist som medisinsk ansvarlig ved sykehuset i Kosht i 2019. Sykepleieren, som til daglig jobber ved Oslo universitetssykehus (OUS), har hatt jevnlig dialog med afghanske kolleger den siste tiden. Hun forteller at MSF akter å fortsette hjelpearbeidet uavhengig av de politiske omveltningene som nå skjer.

– Vi er en nøytral organisasjon og snakker med alle parter, slik at vi kan fortsette å yte helsehjelp, sier Breivik til Bistandsaktuelt.

Yngvild Breivik, sykepleier for Leger uten grenser.

Hun forklarer at Taliban, også tidligere, har hatt stor tilstedeværelse i flere av provinsene Leger uten grenser har jobbet, at det ikke har hindret hjelpearbeidet.

– MSF har ingen planer om å forlate Afghanistan nå. Vi blir.

Breivik peker på at MSF har kunnet jobbe i Kunduz der Taliban har hatt stor tilstedeværelse de siste årene.

– Der har vi hatt aksept for å gi helsehjelp til kvinner og barn. Taliban har ønsket at folk får helsehjelp.

– Har MSF fått noen signaler fra Taliban nå om hvilke rammebetingelser dere kan måtte jobbe under?

– Hvordan dette vil arte se fremover har jeg ingen formening om. Men vi jobber hardt for å skape tillit og gode samarbeid.

– Men tenker du at det vil bli økte behov i tiden fremover?

– Afghanistan er et land med stor fattigdom og store behov, og ikke minst med et helsevesen som hadde store utfordringer fra før. Hundretusenvis er nå på flukt. Tilgang til rent vann, til mat, til husly og helsehjelp er prekær slik situasjonen er nå. Jeg har ikke oppnådd kontakt med noen kolleger i Afghanistan i dag, men det er åpenbart en prekær situasjon, sier Breivik.

Fra et medisinsk perspektiv, er det viktig at folk har tilgang til helsefasiliteter, mener sykepleieren.

– At kvinner som skal føde og barn som trenger behandling – de mest sårbare – har mulighet til å komme seg til et sykehus. Da er det viktig å ha døgnåpne helsefasiliteter, sier Breivik.

Hun sier de av kollegene hun har vært i dialog med de siste dagene er redde.

– Mange frykter det som kommer, men jeg vil påpeke at jeg er ekstremt imponert over kollegaer som lojalt fortsetter å gjøre jobben sin selv om situasjonen er så utfordrende.

Hun sier hun er urolig for alle de som nå jobber ved sykehuset i Kosht.

– Det er gode kolleger som gjør en enormt viktig jobb. Vi internasjonalt ansatte kan jo reise hjem – det er de lokalt ansatte som gjør den viktigste jobben. Jeg sitter her i Oslo. De står nå midt i en krevende jobb, sier Breivik.

 

Flykninghjelpen: – Væpnede grupper kan ikke styre oss

Også Flyktninghjelpen, den største norske hjelpeorganisasjonen, har gjort det klart at det blir i Afghanistan, tross den krevende situasjonen. Organisasjonen har rundt 1600 ansatte, det store flertallet afghanere. I et inetvju med NTB sier generalsekretær Jan Egeland at de kommer til å fortsette å gi hjelp, men undestreker at det fordrer garantier fra Taliban.

– Mange er klare til å gjenoppta hjelpearbeidet, men vi trenger garantier fra de som nå sitter med makten, sier Egeland.

Generalsekretæren er forsiktig optimist.

– Foreløpig har vi lyktes i å få Taliban til å respektere at vi er nøytrale, at væpnede grupper ikke kan styre vår virksomhet. Ingen vet hva fremtiden bringer, og mitt inntrykk er at det varierer i stor grad etter hvilke grupper som har tatt over i de ulike områdene.

Publisert: 16.08.2021 16.43.10 Sist oppdatert: 16.08.2021 16.43.10