Så langt har 70 kvinner fått jobber i bedriften som Pearl Hamre har etablert i Ghana. Produktet selges i Norge. Foto: Norunn Hågan Walvick

Nøtter fra Ghana blir til kuldekrem i Norge

Da ett av barna til Pearl Hamre fikk barne-eksem, begynte jakten på en god, naturlig krem. Etter å ha smurt seg gjennom alt som var på norske apoteker, begynte hun å tenke på hva de hadde pleid å bruke der hun vokste opp i Ghana. Nå jobber 70 kvinner på bedriften hennes i Ghana.

– Sheasmør! sier gründeren på telefon fra Bergen. I tusen år har afrikanere brukt sheasmør til alt fra sprukken hud til utslett. Jeg hadde nesten glemt det… Da jeg vokste opp så vi på det som noe gammeldags, vi ville heller ha produkter som kom fra Vesten.
 
Hamre kom til Norge for snart 30 år siden, etter å ha møtt det som senere skulle bli mannen hennes da de begge studerte i England. Først startet hun eget firma med tolketjenester og oversetting. Senere utdannet hun seg til adjunkt og ble lærer. Men på en tur til Ghana med familien fikk hun med seg en bøtte av den smørmyke massen som lages av fruktkjernen fra shea-treet.
 
Og det hjalp. Barnets eksem ble mye bedre.
 

Startet på kjøkkenbenken

På kjøkkenet hjemme begynte hun å lage hudkremer av sheasmøret og delte ut til folk hun kjente som også hadde problemer med tørr hud.
 
Tilbakemeldingene var overveldende og gründerånden ble vekket på ny.
 
– Mine ghanesiske venner hadde ikke noe tro på at nordmenn ville bruke sheasmør, men mange elsket det, forteller hun.
 
Slik ble ideen født, om å tilby det norske markedet en bit av det hun kaller «det afrikanske skattkammer».
 
Shea-treet vokser vilt i et belte på tvers av det afrikanske kontinentet, på det frodige området sør for Sahara. Å plukke sheanøtter og lage salve er en eldgammel tradisjon i afrikanske land. Det er kvinnene som plukker, og ifølge tradisjonen eier kvinnene selv pengene de tjener på nøttene, forteller Hamre.
 
I tørketiden brukes det på huden som blir tørr og sprukken. Nettene i dette området kan være kalde, så salven brukes også som en kuldekrem. Tusenvis av kvinner har dette som ekstrainntekt, men smøret, som også kan brukes i matlagning, selges mest lokalt.
 

Fra enkle kår

– Kvinnene som driver med dette kommer fra enkle forhold på landsbygda.

De er jordbrukere og har mat og tak over hodet, rent vann og strøm, men uten en mellomperson vil de aldri kunne få tilgang til det europeiske markedet.
 
I begynnelsen brukte familien sitt eget kjøkken til produksjon – alt måtte steriliseres for å oppfylle strenge hygienekrav.
 
– Barna fikk ikke engang legge fra seg matboksen på benken, ler hun.
 
Det ble et slit, og etterhvert kom tanken på å øke produksjonen og samtidig skape arbeidsplasser i hjemlandet.
 
Men etterhvert ble kjøkkenbenken for liten. I dag samarbeider hun med et kooperativ som produserer sheasmøret. Så langt har 70 kvinner fått jobb der, blant annet på grunn av bedriften som hun har kalt Oyemam – hennes afrikanske navn.
 

– Afrika trenger mer handel

Pearl Hamre, som nå har bodd lenger i Norge enn hun har bodd i Ghana, var godt forberedt på å sette gründerideen ut i live. Hun kommer selv fra en gründerfamilie, foreldrene hadde en kyllingfarm med over 100 000 høns, klekkeri og produksjon av kyllingfôr.
 
Kombinert med studier i internasjonal handel, og god kjennskap til begge land, har hun greid å få produktene sine ut i over hundre butikker i Norge, i tillegg til sin egen nettbutikk.
 
Målet er å ha salg i hele Norden. Enn så lenge er inntektene fra Oyemam-produktene likevel ikke noe hun kan leve av på fulltid, og lærerjobben ved siden av har vært nødvendig.
 
– Afrika trenger mer handel. Bare 1,7 prosent av importen til Norge kommer fra Afrika. Det er veldig lite. Bistandspenger kan være et viktig bidrag, men handel gir afrikanere selvtillit og troen på at de har noe å by på, noe Vesten vil ha. Folk flest er ikke interessert i å bare sitte å vente på bistand, de vil heller bruke hendene sine og være uavhengige, påpeker hun.
 

Hindrer flytting til byene

– I altfor lang tid har afrikanere trodd at ingenting vi produserer er bra nok. Den holdningen må vi endre, sier hun.
 
Med produktene vil hun være med på å løfte kvinner ut av fattigdom og gi afrikanere troen på seg selv.
 
– Produksjon av sheasmør skaper dessuten arbeidsplasser på landsbygda, det er viktig fordi stadig flere flytter til byene for å finne seg jobb.
 
Hun mener også det er viktig at kontinentet slutter å bare selge råvarer og i stedet bearbeider dem selv før eksport. Derfor lager hun flest mulig av produktene ferdig i Ghana.
 

Tøft for de små

I oppstartfasen fikk Hamre støtte fra Norad, og reiste ned med hele familien i et halvt år for å komme i gang. Det har blitt mange turer til Ghana opp igjennom de 12 årene som har gått siden oppstarten, men familiebedriften har ikke mottatt mer støtte. 
 
Hun mener det har blitt vanskeligere for små bedrifter å få støtte, både av Norad og Innovasjon Norge.
 
– Jeg tok kontakt med Norad i 2020 og hadde e-postkontakt med veiledere. Jeg begynte prosessen med å finne ut hva vi kunne søke på, men falt av ganske fort da det viste seg at det ikke var noen måte vi som en så liten bedrift kunne få støtte.
 
Hun var også i kontakt med Innovasjon Norge.
 
– Etter at de hørte min beskrivelse av hva vi driver med, var det et klart svar: Det fantes ingenting jeg kunne søke på.
 

Krav: Støvler mot slangebitt

Pearl Hamre er tydelig på at hun aldri ville klart å få fart på bedriften uten det store nettverket hun har i Ghana.
 
– Det har heller ikke bare vært lett. Kravene til kvalitet er høye i Norge, og vi har måttet være tålmodige med opplæring og gode rutiner. Vi vektlegger at kvinnene som plukker nøttene må ha skikkelige støvler så de ikke får slangebitt, av hensyn til egen trygghet må de gå sammen i grupper og ikke minst; at de har helseforsikring.  
 
Drømmen er å opprette et lesesenter for kvinnene i landsbyen – de fleste er analfabeter og har aldri gått på skole.
 
– Bedriften vår har sponset en ung mann med utdanning, han er snart ferdig på universitetet, og håpet er at han vil kunne drive dette lesesenteret for oss. Men vi får se, kvinnene sier de har nok med sheasmøret, husarbeid, og mann og barn – de vet ikke når de skal finne tid til å lære å lese.

Norske gründere skaper arbeidsplasser i sitt andre hjemland

Gründere med to hjemland har en fordel – de kjenner både markedet i Norge og forholdene i landet de skal produsere i. Det betyr imidlertid ikke fravær av søvnløse netter og grå hår. Møt tre gründere som ikke har gitt opp – og som til sammen har klart å gi arbeid til hundrevis av mennesker i sitt andre hjemland.

«Folk flest vil ikke bare sitte å vente på bistand, de vil bruke hendene sine og være uavhengige.»

Siste nytt

Publisert: 26.02.2021 13.52.26 Sist oppdatert: 26.02.2021 13.52.26