Hvert år bidrar norsk-somaliere med pengeoverføringer som overgår den norske bistanden til Somalia. I 2014 besøkte Bistandsaktuelt kostskolen Haahi, som ble drevet med støtte fra 200 norsk-somaliske familier og Utviklingsfondet. Den gang var Abdisalaam Nur Ibrahim 14 år og uttrykte at han ville bli ingeniør. Bistandsaktuelt vet ikke om han er nærmere drømmen. Men skolen på landsbygda sør for Hargeisa er fortsatt i drift, selv om offentlige norske bistandskroner ikke lenger når prosjektet. Foto: Espen Røst

Ny Somalia-strategi: UD vil gjenoppta samarbeidet med norsk-somaliere

Den norske «diaspora-satsingen» var nesten avviklet, men i et strategi-notat signaliserer Utenriksdepartementet på ny at samarbeid med norsk-somaliere kan bidra positivt til utvikling i Somalia. – Diasporaorganisasjoner vil stå i kø for å samarbeide, sier Fatima Ali Madar.

– At UD nå vil samarbeide med norsk-somaliere om utviklingen i Somalia gir meg håp, sier Fatima Ali Madar i Diaspora Network Norge.

42 000 norsk-somaliere er en ressurs som i større grad bør nyttegjøres i norsk Somalia-bistand, fremholder nemlig UD i sin nye Partnerlandsstrategi for Somalia.

– Det er utrolig viktig at UD nå kommer med en konkret strategi – og også uttrykker et ønske om å samarbeide med norsk-somaliere, sier Ali Madar.

Som leder for Somaliland Women Solidarity og styremedlem i Diaspora Network Norge er hun spesielt fornøyd med at næringsutvikling trekkes fram i notatet.

– Somalia har rundt 70 prosent unge. Ekstremt mange har ikke en jobb å leve av. Det gjør at mange reiser ut av Somalia for å søke lykken. Å skape jobber til disse er ekstremt viktig for Somalias utvikling.

 

– Vil stå i kø for å samarbeide

Fatima Ali Madar mener norsk-somaliere kan bidra til å avhjelpe situasjonen i ulike kriser, som flom eller tørke, men også være en viktig ressurs i fattigdomsbekjempelse og generell utvikling.

– Mange i det norske diasporamiljøet har tilegnet seg kunnskap eller utdannelse i Norge som kan være ekstremt viktig i hjemlandet, sier hun.

Signalene i den nye strategien er relativt likelydende med de som kom fra Utenriksdepartementet for mer enn ti år siden. Den gang bebudet nemlig den rødgrønne regjeringen en nysatsing på utviklingsarbeid gjennom «diaspora-miljøet» i Norge. Som Bistandsaktuelt omtalte i desember ble den økte interessen for innvandrerorganisasjoner beskrevet i to stortingsmeldinger, der budskapet blant annet var at innvandrere «representerer ressursmiljøer som i for liten grad har vært utnyttet i norsk utviklingspolitikk». Men for mange diasporaorganisasjoner, som nesten alltid er basert på frivillighet, ble møtet med norsk forvaltning brutalt – og de siste årene er satsingen nær avviklet.

Fatima Ali Madar sier hun har vært skuffet over at Solberg-regjeringens prioriteringer har bidratt til at samarbeid med diaspora-miljøer er nedskalert.

Men dette kan nå endre seg, ifølge det ferske UD-notatet.

– Dette er veldig gode signaler men også litt paradoksalt, for vi har lenge opplevd at «døra» har vært stengt. En rekke diaspora-organisasjoner vil uansett nå stå i kø for å samarbeide om yrkesopplærings-prosjekter eller næringsutvikling – så flere unge får seg en jobb. Sammen kan vi bidra til at Somalia når flere av FNs bærekraftmål.

 

– Norsk-somaliere kan bidra

At diaspora på ny vektlegges som et grep for å gjøre norsk Somaliabistand bedre, er positivt, mener Somalia-kjenner Elling Tjønneland.

Seniorforskeren ved Chr. Michelsen Institutt forklarer at veldig mange norsk-somaliere – sentrale somaliske politikere og norsk-somaliere med fremtredende posisjoner i bistandsorganisasjoner – var del av bakteppet da tidligere utviklingsminister Erik Solheim (SV) ønsket å inkludere diaspora i norsk bistand.

– Men etter at Solberg-regjeringen tok over, virket det som utenriksminister Børge Brende (H) mistet interessen. I hvert fall prioriterte han ikke diaspora. I tillegg ble diaspora-organisasjonene rammet av konsentrasjonsprinsippet, der man ønsket å redusere antall partnerkontrakter i forvaltningen, sier Tjønneland.

I 2019 ble det brukt 560 millioner bistandskroner i Somalia. Tjønneland forteller at norsk-somaliere hvert år overfører summer som overgår norsk bistand.

– I 2019 var kontantstrømmen fra norsk-somaliere til hjemlandet på nær 700 millioner kroner. Men det er ikke bare pengestrømmen som gjør diasporaen viktig for Somalias utvikling. De kan bidra til å styrke lokalt næringsliv, de har gode kontakter på grasrotnivå, og mange er allerede engasjert i lokale utviklingsprosjekter og i politisk aktivitet, sier CMI-forskeren.

Tjønneland påpeker at diaspora ikke er nevnt i den nye Etiopia-strategien, til tross for at det finnes et stort norsk-etiopisk miljø i Norge.

– Så når den somaliske diasporaen fremheves så tydelig i denne strategien vil jeg forvente at UD konkretiserer dette med økte bevilgninger.

Hva slags prosjekter kunne dette være, tenker du?

– Strategien er foreløpig bare et rammeverk, men man kunne sett for seg at norsk-somaliere kan bidra til å styrke arbeid med yrkesrettet utdanning og jobbskaping, som diasporaorganisasjoner tidligere har fått støtte til gjennom Norad. Lokal næringslivsutvikling er også et viktig område der diasporaen kan bidra.

Skolen i Haahi i Somaliland var et av prosjektene hvor diaspora-organisasjonen Sumbul-Norway fikk støtte av Norad via Utviklingsfondet. Selv om det nå i all hovedsak slutt på den norske «diaspora-satsingen», er det fortsatt drift ved skolen opplyser Utviklingsfondet. Her snakker Ahmed Mohamud fra Sumbul-Norway med skolens rektor Mohamud Dahir Araale, mens Utviklingsfondets daværende leder Kari Helene Partapuoli tar bilder. Foto: Espen Røst.

Tjønneland påpeker at norske myndigheter må regne med høyere forvaltningskostnader om de ønsker å bruke diasporaen som en ressurs.

– Det ér krevende å følge opp småprosjekter og å initiere nye tiltak gjennom diaspora-organisasjoner. Utfordringen sist, var manglende kapasitet til å skalere opp enkeltprosjekter og skape læring mellom tiltak finansiert av Norad og ambassaden. Men dersom man er villig til å bruke flere forvaltningsressurser, kan en slik satsing gi gode resultater. Og som Utviklingsfondets prosjekter har vist; utvikling på landsbygda kan bidra positivt, så 42 000 norsksomaliere er absolutt en ressurs norske myndigheter burde benytte seg av.

 

– Må få konkrete muligheter

Også Jan Thomas Odegard i Utviklingsfondet, mener det er bra at UD ønsker å involvere diaspora i Somaliabistanden. Den norske organisasjonen har tidligere jobbet tett med norsk-somaliere om prosjekter i Somaliland, men samarbeidene er nedskalert etter at norske myndigheter mente slik bistand var lite effektiv.

– Diasporamiljøet utgjør en kjemperessurs med et sterkt ønske om å bidra til utvikling i Somalia. Da vi for noen år siden, etter sterke oppfordringer fra Norad, jobbet tettere med Somalia-nettverket, var det mange som ville engasjere seg i næringsutvikling, sier Odagard.

Han mener det er bra at næringsutvikling nå trekkes fram i UD-strategien som et viktig virkemiddel, og sier dette kunne operasjonaliseres gjennom prosjekter for yrkesrettet utdanning og støtte til oppstart av småbedrifter.

– Det finnes allerede initiativ for å etablere yrkesutdanning i sektorer hvor det er et behov for kompetanse, som i landbruk og matproduksjon. Med en forsterket satsing kunne slike initiativ styrkes, sier Odegard.

Da Bistandsaktuelt våren 2014 besøkte kostskolen i Haahi, satt elevene på rad og rekke i skyggen mellom sovesalene. Sola sto høyt på himmelen og geitekjøttet var varmt. Kostskolen, delvis finansiert av norsk-somaliere og delvis med penger fra det norske bistandsbudsjettet, var et godt eksempel på hvordan Utviklingsfondets diasporaprosjekt bidro til utvikling i et av verdens fattigste områder. Odegard forteller at skolen fortsatt er i drift og har fått flere finansieringskilder.

– Diasporaprosjektet bidro til nye klasserom, en sovesal og at det ble laget en skolehage for å dyrke grønnsaker – slik at elevene fikk et mer variert kosthold.

Den norske diasporaorganisasjonen Sunbul var blant bidragsyterne til driften av kostskolen i Haahi, der mer enn tre hundre gutter fikk utdannelse da Bistandsaktuelt var på besøk i 2014. Planen den gang var at jenter også skulle få det samme tilbudet som gutter. Bistandsaktuelt vet ikke om det målet ble oppnådd, men det er fortsatt drift ved skolen Foto: Espen Røst

Odegard sier prosjektet var viktig for å sikre at flere elever fikk skolegang, men påpeker at Somalia er et komplekst land å jobbe i.

– Derfor er pågangsmot, nettverk og god kontekstforståelse avgjørende. Skal UD lykkes med en involvering av diasporaen, må ressurspersoner involveres på en måte som sikrer reell deltagelse, eierskap og konkrete muligheter. Sist gang man forsøkte dette, brukte miljøet opp mye krefter på høye krav til prosjektforvaltning og inntjening av egenandel, sier Odegard.

I Utviklingsfondets egen rapport om diasporaprosjektet fra 2016, heter det at organisasjonen ser positive effekter av diasporaprosjekter – i form av økt matproduksjon, bedre inntektsgrunnlag og bedre læringsforhold for barn.

«Somalisk diaspora deltar også i kunnskapsutveksling og viser at deres merverdi er mer enn bare pengeoverføringer», heter det i rapporten som fremhever at 986 elever fikk bedre læringsforhold gjennom tilgang på vann og solcelledrevet strøm på skolene, som også har investert i kameler som gir melk».

I en evaluering av Utviklingsfondets Somaliabistand fremheves det at «spleiseprosjektene» i Somaliland ga positive resultater, og det anbefales at organisasjonen utvikler sitt diasporaengasjement med norsk-somaliere som prosjekt-arkitekter, men slik gikk det altså ikke – for Utviklingsfondet mistet støtte og måtte nedprioritere satsingen fra 2017.

Først var det en diasporasatsing, så ble denne nedskalert og nå er signalet igjen at dette kan bli viktig. Litt uforutsigbart?

– I den forstand at lufta har gått litt ut av ballongen kan det bli tungt å starte på nytt. Om dette skal lykkes, er det helt avhengig av hvordan UD konkretiserer og følger opp disse signalene. Sist tenkte man nok i for stor grad på diasporabistand som man gjør med mer tradisjonell bistand. Om innsatsen innrettes slik at engasjementet mange norsk-somaliere har ikke blir spist opp av bistandsbyråkratiet, kan dette bli veldig bra, sier Odegard.

Å skape jobber til Somalias 70 prosent unge, er ekstremt viktig for utviklingen

Fatima Ali Madar, styremedlem i Diaspora Network Norway.

En diasporasatsing kan bidra til gode resultater

Elling Tjønneland, seniorforsker ved CMI.

Nettverk og god kontekstforståelse er avgjørende for å lykkes

Jan Thomas Odegard, leder i Utviklingsfondet.

Dette er de strategiske målene for norsk Somalia-innsats:

1: Bidra til å bedre somaliske myndigheters evne til å gi befolkningen sikkerhet, stabilitet og grunnleggende tjenester.

Sentrale virkemidler her er en forsterket stabiliseringsinnsats gjennom langsiktig kapasitetsbygging av nasjonale og lokale myndigheter. Det pekes også på at synlige tiltak som gir rask effekt, og som fremmer myndigheters legitimitet, er et viktig virkemiddel.

2: Bidra til at Somalia kan vise til bedret styresett og ansvarlige myndighetsinstitusjoner

Dette skal gjøres ved å støtte tiltak innen inkluderende politikk, f.eks. grunnlovsrevisjon, parlamentarisk styre og utvikling av føderale medlemsstater og distriktsmyndigheter, samt tiltak som gjør Somalia i stand til å etterleve sine menneskerettighetsforpliktelser. Det trekkes også fram at samarbeid om migrasjon gjennom multilaterale og bilaterale kanaler for å styrke somaliske myndigheters muligheter til å håndtere migrasjon og retur.

3: Bidra til at Somalia får en inkluderende økonomisk vekst

Det fremheves at økt sysselsetting blant ungdom og kvinner er viktig, men også at det er behov for en styrket forvaltning av naturressurser og offentlig finanser, med fokus på skatteinntekter. Dette skal gjøres ved å støtte til økonomiske reformer og stabilisering. Olje for Utvikling og investeringer via Norfund trekkes fram som viktige tiltak.

4: Bidra til forsoning, der voldelig ekstremisme og organisert kriminalitet får mindre fotfeste.

Dette skal gjøres ved å støtte inkluderende politikk og å bidra til å forebygge og bekjempe voldelig ekstremisme og organisert kriminalitet gjennom ulike initiativ.

5: Bidra til at kvinners deltakelse i nasjonale og lokale styringsprosesser økes, og at forekomsten av seksuell og kjønnsbasert vold reduseres.

I tillegg til å støtte SGBV-tiltak ønsker Norge med denne bistanden å være en pådriver og sentral dialogpartner for likestilling og kvinners medbestemmelse.

6: Bidra til en humanitær respons som forebygge nye kriser og irregulær migrasjon.

Dette skal gjøres gjennom en helhetlig tilnærming til både humanitær og langsiktig utvikling, med varige løsninger som kan gi befolkingen bedre levekår der de bor.

  • Les hele den nye norske Somaliastrategien her.

Kontakt med det norsk-somaliske miljøet er viktig for å lykkes med strategien.

Aksel Jakobsen (KrF), statssekretær i UD.

UD: Vil «styrke kontekstforståelsen»

Med nytt ambassadekontor i Mogadishu håper UD bistanden til Somalia skal bli bedre. Statssekretær Aksel Jakobsen (KrF) sier norsk-somaliere kan bidra positivt.

For vel ti år siden var det en nysatsing på «diaspora-miljøet» i norsk bistand, der det ble fremhevet at innvandrere «representerer ressursmiljøer som i for liten grad har vært utnyttet i norsk utviklingspolitikk». For mange diasporaorganisasjoner ble møtet med norsk forvaltning likevel brutalt, og satsingen er kraftig nedskalert.

I UDs nye strategi løftes diaspora igjen fram som en ressurs. Det har ikke lyktes Bistandsaktuelt å få et intervju med noen fra politisk ledelse om den nye strategien, men Bistandsaktuelt spurt statssekreær Aksel Jakobsen (KrF) om norske myndigheter nå ønsker å inngå nye prosjektavtaler med norsk-somaliere.

– Den somaliske diasporaen er ofte tett knyttet til hjemlandet, har god oversikt over situasjonen i forskjellige regioner og kan bistå med nyttige kontakter. Vi ser nytten av å få deres perspektiver på utviklingen i landet, sier Jakobsen og påpeker at norsk-somaliere ser situasjonen i Somalia «i et litt annet lys enn det vi gjør».

– Diasporaen har også stor betydning for utviklingen, da de bidrar både med finansielle ressurser og kompetanse inn i det somaliske samfunn. Vi tror gjensidig kontakt er viktig for å lykkes med den nye strategien.

– Det fremheves at sysselsetting og fagopplæring av ungdom skal prioriteres. Norsk diaspora har lenge ytret ønske om å bli inkludert i satsingen på næringsutvikling – vil de kunne bli en viktig næringslivspartner framover?

– Vi har gode erfaringer med det pågående diasporaengasjementet gjennom Norfund. Vi ser også at diaspora bidrar med betydelig faglige bidrag og kompetanse til bygging av landet i ulike sektorer. Det er også mulig å søke om støtte gjennom Norads ordninger for til næringslivsengasjement.

Publisert: 04.03.2021 07.23.07 Sist oppdatert: 04.03.2021 07.23.07