FNs høykommisær for menneskerettigheter Michelle Bachelet framla rapporten 3. november, på dagen ett år etter at de første krigshandlingene skjedde i Tigray. Hun fastslår at flere av overgrepene som er begått under krigen er så alvorlige at de kan utgjøre krigsforbrytelser.
Foto: Martial Trezzini / EPA /NTB

Tigray-konflikten: Ny rapport avslører overgrep, møter kritikk for å være partisk

Alle parter i Tigray-konflikten har begått menneskerettighetsovergrep, påpekes det i en rapport utarbeidet i fellesskap av FN og en etiopisk menneskerettighetsorganisasjon. Noen av bruddene er så grove at de kan innebære krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, heter det i rapporten.   

- Tigray-konflikten har vært kjennetegnet ved ekstrem brutalitet. Alvorlighetsgraden i de krenkelsene og overgrepene vi har dokumentert viser behovet for å holde overgripere på alle sider ansvarlig, sier Michelle Bachelet, FNs høykommisær for menneskerettigheter.

Rapporten, som ble framlagt onsdag, fastslår at krigen har påført sivile enorme lidelser. Blant disse er vilkårlige drap og henrettelser, tortur, seksuelle overgrep, overgrep mot flyktninger og tvangsforflytninger av sivile. Konklusjonene er derimot uklare i forhold til hvilke aktører som har stått bak hoveddelen av overgrepene. 

Rapporten framlegges mot en dramatisk bakgrunn der det hersker dyp nød og sult i store deler av Tigray etter at myndighetene i mange måneder har hindret humanitære hjelpeforsyninger. Samtidig er tigrayiske og oromiske styrker på offensiven i krigen og begynner å nærme seg hovedstaden Addis Abeba. Etiopias regjering innførte i går unntakstilstand over hele landet, og oppfordrer om at alle ressurser må settes inn i å forsvare regjeringen mot "terroristene".

 

Krigens første måneder

Den nye rapporten er utarbeidet i et samarbeid mellom FN og den etiopiske menneskerettighetskommisjonen EHRC. Den tar for seg perioden fra krigsutbruddet 3. november 2020 til og med 28. juni 2021 da den etiopiske regjeringen erklærte en såkalt ensidig våpenhvile. Erklæringen kom etter at tigrayiske styrker hadde gjennomført en vellykket motoffensiv mot den etiopiske hæren og deres allierte, og gjeninntok regionhovedstaden Mekelle.

Les mer: Norsk Etiopia-kjenner: - Addis Abeba vil snart falle 

Under krigen, som fortsatt raser, har tigrayiske styrker og milits på den ene side i hovedsak kjempet mot den etiopiske hæren, etiopisk politi, den eritreiske hæren, amhariske regionstyrker, amharisk milits og irregulære væpnede amhariske grupper på den andre. I tillegg har også andre opprørsgrupper, regionstyrker og hæravdelinger fra Somalia vært involvert på ulike sider av konflikten.

 

Har besøkt konfliktområder, men ikke alle

Teamet bak rapporten har besøkt flere områder i Tigray og to områder i Amhara, samt  hovedstaden Addis Abeba. Samtidig har konfliktbildet gjort at andre områder ikke har vært mulige å oppsøke. Den oppgir å ha gjennomført tilsammen 269 konfidensielle intervjuer med ofre og vitner til vold og vitner til vold og overgrep. I tillegg har kommisjonen hatt over 60 møter med føderale og regionale myndigheter internasjonale organisasjoner, ikke-statlige organisasjoner, lokale komiteer, medisinsk personell og andre kilder. 

- Mens konflikten utvides, med et økende antall rapporter om vold og overgrep, gir denne rapporten en mulighet for alle parter til å erkjenne skyld og å iverksette konkrete tiltak med sikte på åpenhet og ansvar, oppreisning for ofre og å søke etter en bærekraftig løsning for å få slutt på millioner av menneskers lidelser, sier den etiopiske menneskerettighetskommisjonens leder Daniel Bekele.

 

Hovedfunn: Overgrep på alle sider

Rapporten oppsummerer noen hovedfunn:

  • Det har vært angrep på sivile og sivile objekter (helseinstitusjoner, skoler, kirker, osv.) utført av både den etiopiske og eritreiske hæren og av tigrayiske spesialstyrker. Dette er i strid med internasjonal humanitær lov og kan utgjøre krigsforbrytelser.
  • Det har vært ulovlige drap og utenomrettslige henrettelser utført av både den etiopiske og eritreiske hæren og av tigrayiske spesialstyrker og tilknyttede militser i strid med internasjonal menneskerettighetslov og alvorlige brudd på internasjonal humanitær bistand lov. Dette kan utgjøre krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten;
  • Det er eksempler på tortur eller annen grusom, umenneskelig, nedverdigende behandling eller straff fra den etiopiske og eritreiske hæren og tigrayiske spesialstyrker og allierte militser, og tigrayisk politi. Ofrene har vært sivile og soldater som er tatt til fange under krigen. Disse bruddene på det absolutte forbudet mot tortur og internasjonal humanitær lov kan utgjøre krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten
  • Det er også funnet eksempler på vilkårlige interneringer, bortføringer og påtvungne forsvinninger i strid med internasjonal menneskerettighetslov og internasjonal humanitær lov. Disse har vært utført av den etiopiske hæren, Tigray-styrkene og allierte grupper, Amhara-militsen og Fano, samt den eritreiske hæren.
  • Det er har vært begått seksuell og kjønnsbasert vold mot kvinner, jenter, menn og gutter, inkludert voldtekt (gjengvoldtekt, oral og anal voldtekt), innføring av fremmedlegemer i skjeden på kvinner, overføring av hiv-smitte, og påtvungen nakenhet. Disse overgrepene er utført av de samme hærstyrkene (etiopisk, eritreisk, tigrayisk) og tigrayisk milits, og amhariske spesialstyrker. Overgrepene, som er i strid med internasjonale menneskerettigheter og humanitær lov, kan utgjøre krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
  • Det er også eksempler på brudd på flyktningers rettigheter i henhold til internasjonal menneskerettighetslov, humanitær lov, flyktningrett og nasjonale lover. Her utpekes den eritreiske hæren og tigrayiske styrker som hovedansvarlige.
  • I tillegg påpekes det også en rekke andre overgrep.

 

TPLF avviser rapporten som "partisk"

Rapporten har møtt motbør og skepsis allerede før den ble lansert. Årsaken er FNs samarbeid med den etiopiske menneskerettighetskommisjonen EHRC, en kommisjon som rapporterer til landets myndigheter og som i tida etter krigsutbruddet i november i fjor har møtt kritikk for selektiv og unyansert rapportering.

Mandatet bak granskningen har også vært omstridt. Det sies å være begrenset både metodemessig og geografisk.

Den tigrayiske frigjøringsfronten TPLF, som er den etiopiske regjeringens fremste politiske og militære motstander, har avvist rapporten fordi de mener at den etiopiske kommisjonen er partisk og for nært knyttet opp til myndighetene. Etiopias statsminister Abyi Ahmed avviser på sin side kritikken og mener at rapporten beviser myndighetenes ønske om å avdekke overgrep og straffeforfølge overgripere.

Etter framleggelsen var statsministerens kontor raskt ute med en tweet der man hevdet at rapporten var bevis for at "TPLF trigget den tragiske konflikten og begikk noen av de mest groteske krenkelsene og overgrepene, som det internasjonale samfunnet har valgt å ignorere eller å nedtone."

 

Kastet ut FN-ledere like før

FNs menneskerettighetskontor sier på sin side at de ikke ville kunne ha reist inn i Tigray uten samarbeidet med denne rettighetskommisjonen. Organisasjonen fastholder at undersøkelsene som er gjort er svært omfattende.  

Den felles rapporten ble lansert kun en måned etter at Etiopias regjering kastet ut en rekke FN-ledere fra landet med beskyldninger om at de blandet seg inn i landets indre anliggender. Blant dem var også menneskerettighetslederen Sonny Onyegbula.

Observatører sier til nyhetsbyrået AP at undersøkelsene svekkes av at kommisjonen ikke har besøkt sentrale områder av Tigray der påståtte massakrer er begått. Blant disse er en svært omfattende massakre i den hellige byen Axum, der vitner tidligere har fortalt om at hundrevis av mennesker ble drept.

Enkeltdeltakere i undersøkelsene hevder overfor AP at kommisjonslederen på etiopisk side, Daniel Bekele, har nedtonet påstander om at amhariske soldater har begått overgrep, mens han derimot har presset på for å sette søkelys på krenkelser begått av tigrayiske styrker.

 

Kritisk til FN-samarbeid med etiopisk aktør

David Crane, stifter av Global Accountability Network og sjefsanklager ved den internasjonale Spesialdomstolen for Sierra Leone er kritisk til oppsettet av den felles kommisjonen og sier til nyhetsbyrået AP tirsdag at den nye rapporten automatisk vil bli møtt med skepsis og mistillit fra partene.

- Det du trenger når du skal inn i et område der det er begått overgrep er rene ark slik at granskere utenfra kan se på det nøytralt og nøktern, sier Crane. Han viser til at tillit til granskerne også er viktig for å få vitner til å åpne seg om hva de har sett.

FN sier på side at Etiopias regjering ikke har hatt noen innflytelse på rapporten.

 

Huitfeldt er forferdet

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) er skremt over den forverrede situasjonen i Etiopia og den potensielle regionale innvirkningen, skriver NTB.

I to Twitter-meldinger onsdag kveld skriver hun blant annet at Norge konsekvent har bedt om en våpenhvile, dialog mellom partene og uhindret humanitær tilgang til Tigray-regionen og andre deler av Etiopia.

– Jeg er forferdet over funnene i rapporten om Etiopia fra FNs menneskerettskommisjon, der det heter at det er rimelig grunn til å tro at alle sider har begått brudd på internasjonale menneskerettigheter, humanitære lover og flyktningrett, tvitrer hun.

Statsråden slår fast at sivile må beskyttes, hendelser må etterforskes og gjerningsmenn stilles for retten.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 03.11.2021 11.41.29 Sist oppdatert: 03.11.2021 11.41.29